Hva er best, keisersnitt eller fødsel?

[Jaris]

Er førstegangsfødende og har søkt om ks, men er i tvil om det er det rette for meg. Derfor lurer jeg på om noen av dere her inne har prøvd begge deler?

 

Jeg er livredd for å revne og redd hele fødselen...... For meg virker ks som et bedre alternativ, men klarer ikke å bestemme meg.

[Anonym bruker]

jeg har aldri prøvd ks jeg da, men det er jo en operasjon... tror du trenger lengre tid å komme deg etter et ks enn en vanlig fødsel...

 

Kan du kanskje snakke med lege eller jm om dette, så får du svar på de spørsmålene du lurer på, og samtidig kan de kanskje hjelpe deg å vurdere hva som passer best for deg??

 

Lykke til uansett!

[<3mamma22<3]

hei jaris.

 

gå inn på keisersnitt debatten. vet det er flere der som både har født vanlig og tatt keisersnitt.

 

jeg er også førstegangsfødende og skal ta planlagt KS:O)

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Jeg fikk hastesnitt første gang, og er villig til å gjøre MYE for å få føde vanlig denne gangen.. Tok meg nesten en uke å komme meg skikkelig, hadde mye vondt, melka kom ikke osv osv. Jeg hadde masse plager. Trenger jo ikke bli det for deg da.

 

Jeg gikk gjennom nesten hele fødselen før det ble snitt, manglet bare å få han ut, så vet litt om hvordan det er også.. Heller det 10 ganger enn et snitt til.. Smertene under rier kommer, og når de er ferdige er de ferdige. Etter et snitt sitter det i lengre.

 

Men det er meg!

 

Lykke til! =)

[K_ristine84]

tror ikke at de som velger keisersnitt helt forstår at dette er et omfattene inngrep! og tro meg det tar mye lengre tid å komme seg "på beina" etterpå.

det ble tadd hastekeisersnitt på meg i mitt forige svangerskap. det tok 7 dager før jeg kunne gå rett i ryggen. og lang tid før ting var normalt igjenn.

[Lirum]

Jeg er for min del LIVREDD for KS, jeg syns det er best å bruke fødselskanalen.

 

Men jeg er også heldig, jeg kan det og det har gått svært godt de forrige to fødsler.

 

Jeg liker ikke godt følelsen av medikamenter i kroppen, jeg responderer dårlig/motsatt på beroligende midler... jeg blir sånn dukke-fjes utenpå og så raser følelsene som en virvelstorm på innsiden... jeg liker ikke tanken på å bli skåret i og jeg liker ikke å "overgi meg" til en trøtt kirurg som kan ha gått i ett siden igår morges uten søvn og middag! ..... Jeg liker ikke dype stikk og sterk medisin, og er faktisk også redd bare for epiduralstikk i ryggen!

 

Lå på rom sammen med en KS-jente noen timer sist, vi var like kleine første timene, så begynte jeg å røre meg. Dusje, ta på klær, fikse håret.... da legen skulle sjekke oss ut lå hun ennå og gurket i senga og kjente seg klein, mens jeg satt i EGNE klær på spiserommet og ammet og spiste og leste og kjente meg knallklar til å reise hjem!

 

Fødsel er min favoritt :-)

(for denne tredje fødsel må jeg si jeg er litt sånn ooooo - ikke helt i det fødselsromantiske hjørnet, men jeg vet jeg klarer meg gjennom det - og det er ferdig jeg skal bli med det)

 

 

 

 

 

[Polyanna71]

Husk også at det er mye bedre for barnet å komme ut fødselskanalen. KS-barn har blant annet høyere hyppighet av astma og allergier, antagelig fordi det å gå gjennom fødselskanalen trigger en del reaksjoner for immunforsvaret, som "trengs".

 

KS er et kjempeflott tilbud der det er nødvendig for mors og barns overlevelse og helse.

 

Men det er en nest-best-løsning.

 

[Anonym bruker]

Allerede FØR jeg gikk inn og leste svarene her, visste jeg at folk kom til å svare: "Jeg har tatt haste-keisersnitt, og vanlig fødsel er mye bedre".

 

Det er helt irrelevant at dere har tatt haste-keisersnitt. Det denne personen vurderer er om hun skal ta PLANLAGT keisersnitt eller vanlig fødsel. Når skal folk forstå at planlagt keisersnitt er noe helt annet enn haste-keisersnitt?

 

Er drittlei av folks skremselspropaganda mot keisersnitt, og skrekkhistorier om skader og ettervirkninger av hastekeisersnitt, når det folk spør om er planlagt keisersnitt.

 

Jeg har snakket med flere personer som både har gjennomgått vanlig vaginal fødsel og planlagt keisersnitt, og som synes det siste er klart best.

 

 

[Anonym bruker]

Hva blir forskjellen da? Er man noe sprekere etterpå dersom keisersnittet er planlagt???

[Polyanna71]

Også er planlagt keisersnitt er et STORT kirurgisk inngrep. Jeg kjenner to som var sekunder fra å dø etter planlagte keisersnitt. I begge tilfeller fikk de store indre blødninger etter inngrepet. Den ene ble reddet av en kirurg som tilfeldigvis stod på gangen da pasienten gikk inn i sjokk dagen etter inngrepet. Hun mistet litervis med blod, ble operert i mange timer og ble steril etterpå.

 

Dette er selvsagt sjelden, men ALLE store kirurgiske inngrep gir fare for komplikasjoner.

 

Jeg har også flere venninner som har hatt planlagte snitt der det har gått helt etter planen og fint. (Det er av en eller annen grunn masse seteleier i vennekretsen). De har alle hatt "normale" rekonvalesensperioder etterpå, med "normale" smerter osv. Jeg er ikke i tvil om hva jeg foretrekker etter å ha sett dem.

 

Ulempene i forhold til allergi osv. for barnet er de samme.

 

Mange "hastesnitt" er kontrollerte og rolige operasjoner og sammenlignbare med planlagte snitt. Og noen er det selvsagt ikke.

 

[Anonym bruker]

best for barnets lunger å komme ut vaginalt . å føde vaginalt er ikke så ille . om du er redd for å få rift kan du smøre deg med olje nedentil de fire siste mnd , men uansett rift eller ikke så gror det fint etter kort tid. kroppen din vet hva den gjør . stol på den , den jobber nesten av seg selv !

Lykke til , og prat med jordmor . Uansett blir det jo et nydelig lite nurk på deg !

[Anonym bruker]

Keisersnitt burde ikke være no alternativ om man ikke absolutt må. Enten pga mor el barn.

Det er absolutt større fare for astma, det er også større spedbarnsdødlighet hos ks barn enn hos de som er født vaginalt.

Burde være god nok grunn til å føde..

[Jaris]

Nå har jeg mine grunner for å ønske ks.. Det er ikke bra å presse noen til å føde hvis den personen absolutt ikke vil og den jordmora jeg gikk til gjorde sitt beste for å nekte meg ks, noe som hun ikke har myndighet til.

Nå har jeg byttet så jeg håper den nye er bedre.

 

Jeg skal til samtale med lege på sykehuset siden jeg har bestemt meg for ks. Du må gjerne syntes det er teit, men det er min kropp og jeg vet meget godt at en fødsel vil ikke jeg holde ut.

 

 

 

[Polyanna71]

Jeg tviler ikke på at du har gode grunner. :-) Men spørsmålet ditt var "hva er best". Og da må du forvente ærlige svar. KS er et stort kirurgisk inngrep. Det gir barnet en dårligere start på livet.

 

Det er et FANTASTISK medisinsk fremskritt at det finnes! Både ved rene fysiske årsaker til at vaginal fødsel ikke går, og ved lammende fødselsangst. Men man er dum om man velger det uten å vurdere de risiki som faktisk ER der!

 

 

[bønna]

Ser du har fått mange svar.

er enig med de som sier at vaginal fødsel er best, både for deg og barnet. Jeg har en vanlig fødsel bak meg, og revnet en del. Det var ille i ukene etterpå, og verre fordi de på sykehuset sa jeg skulle sitte på stingene! Men tror keisersnitt er verre. Da skal de sy igjennom mange lag i magen, mange flere sting. Men man blir vel ikke tvinget til å ligge på magen, håper jeg.

Hadde en romkamerat som hadde vært igjennom keisersnitt, og det så litt verre ut, selv om jeg var ganske sjaber jeg og. Men hun klarte ikke å reise seg og ta seg av babyen sin, måtte ringe på hver gang babyen skulle ammes sller trøstes. Jeg klarte ihvertfall å reise meg og ta opp babyen min, selv om jeg ikke klarte å sitte.

Fødselen var smertefull, men det går jo an å be om smertelindring, og håpe de har tid til å sette det. (Det hadde de ikke på meg, Ullevål er virkelig ille). Men nå skal jeg på rikshospitalet, tror de er litt mer menneskelige der.

[Jaris]

Hva vet du egentlig om at det gir barnet en dårligere start på livet? det er nå ikke det overlegen jeg pratet med sa!

 

Selvfølgelig vet jeg risikoen ved ks, og jeg har pratet med mange for å klare å bestemme meg helt.

Du vet ikke hvorfor jeg ønsker det, men nå har ikke alle hatt det like enkelt i livet og jeg klarer dessverre ikke å se på en fødsel som noe fantastisk, selv om jeg har prøvd å jobbe med meg selv..

 

[Anonym bruker]

Interessant at ingen av dem som har svart her, har opplevd planlagt keisersnitt selv. Likevel fastslår de skråsikkert av vaginal fødsel er best. En her inne fastslår til og med at ungen får en dårligere start på livet med keisersnitt. Det er en drøy påstand, som de fleste leger er helt uenige med deg i. Min lege sa til meg at for barnet er faktisk planlagt keisersnitt det beste, siden hodet blir veldig klemt under vanlige fødsel.

 

Uansett - jeg tror ingen er inne kan fastslå for Jaris hva som er best for henne (særlig siden ingen av dere tydeligvis har forsøkt både vaginal fødsel og planlagt keisersnitt).

 

Det kan oppstå komplikasjoner ved både KS og vaginal fødsel, men begge deler kan også gå veldig greit. Noen blir skadet for livet av vaginal fødsel, og det samme kan sikkert skje ved KS.

 

Når det gjelder ditt ønske om planlagt keisersnitt, tror jeg du selv vet hva som er best for deg. For noen jenter er KS den beste løsningen. Dere andre her inne har ingen rett til å si at "vanlig fødsel er ALLTID den beste løsnignen", for det er rett og slett galt.

 

Noen jenter har blitt voldtatt, blitt utsatt for overgrep, slitt med spiseforstyrrelser osv. For noen av disse kan en vaginal fødsel være ekstremt traumatisk, de vil kanskje få totalt panikk, spenne hele kroppen, få tilbakefall av sykdommer osv, noe som absolutt ikke er bra, verken fysisk eller psykisk. For slike personer vil trolig et planlagt keisersnitt være klart best.

 

Lykke til med ditt valg Jaris - du finner ut selv om du er i stand til å tåle en fødsel, eller om KS er bedre for deg! Uansett hva du velger kan du være stolt av at du setter et barn til verden

 

Og husk - gi blaffen i "bedreviterne" her inne, som ser ned på dem som ikke velger vaginal fødsel. De skjønner ingenting.

 

[Polyanna71]

Det er godt dokumentert at KS gir barnet en dårligere start. Jeg orker ikke lete frem linker nå, men du kan for eksempel lete litt i The Lancet.

 

Jeg har ikke sagt et pip om du har gode nok grunner til å velge KS eller ikke. Jeg har i grunnen nok tillit til helsevesenet til å stole på at du ikke får det om det ikke er gode grunner. Som sagt syns jeg at det er et fabelaktig medisinsk fremskritt. Jeg syns også det er bra at kvinner med lammende fødselsangst får tilbudet. Jeg tror at går man inn i en fødsel lammet av skrekk så er man helt ute av stand til å gjennomføre fødselen på en bra måte. Det KAN medføre komplikasjoner, det gir mor og barn en forferdelig traumatisk start på samlivet sitt, og det kan dytte mor inn i en fødselsdepresjon. Jeg syns absolutt kvinner med fødselangst skal få tilbud om keisersnitt dersom behandling for angsten ikke hjelper.

 

Men det var ikke spørsmålet ditt. Alt annet likt så ER vaginal fødsel best for deg og barnet. Men totalt sett, i DIN situasjon så kan keisersnitt være den beste løsningen. Det er det ingen av oss her inne som kan vurdere.

 

Men jeg liker ikke selv å ta beslutninger uten et grundig faktagrunnlag. Først da kan man veie totalen og se hva som er riktig. Å lulle seg inn i "det er sikkert AKKURAT like trygt"-tralala skjønner jeg ikke kan ha noe for seg.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

En venninne av meg tok planlagt keisersnitt. Da hun først sa hun ønsket det, ble hun stappet full med skremselspropaganda: Keisersnitt er kjempefarlig, det er store sjanser for komplikasjoner, det er farlig for babyen osv osv. Etter en stund fikk hun likevel innvilget planlagt keisersnitt.

 

Da hun skulle ta keisersnittet, snakket hun med legene som skulle utføre snittet. Da var tonen en helt annen:

 

"Dette er et rutineinngrep, noe av det vanligste vi gjør", sa legene.

 

"Helt ærlig, så er farene for komplikasjoner veldig små - ikke noe større enn ved vaginal fødsel", fortsatte han.

 

"Jeg mener faktisk at keisersnitt er vel så bra for barnet", sa en tredje lege.

 

Hmm. Dette sier jo litt.

 

Synes jo også det faktum at kvinnelige leger og jormødre velger planlagt keisersnitt LANGT oftere enn andre damer sier det meste om skremselspropagandaen og farene.

 

Selvsagt er ikke keisersnitt bra på alle måter - men det er heller ikke en fødsel.

 

Dessverre er det veldig mange damer som sluker all informasjonen de får fra helsevesenet rått- uten å stille spørsmålstegn ved den. Deretter går de inn på Barnimagen og videreformidler alt de har hørt fra en eller annen dum jordmør - og presenterer det som selve sannheten.

 

Husk at det er viktig å stille seg kritisk til all informasjon man mottar. Sjekk fakta selv, og still spørsmålstegn. Det tror jeg mange av dere her inne aldri gjør

 

 

[ormeynglet]

Heisan. Vil bare dele min erfaring med planlagt keisersnitt (fikk vite det dagen før). Jeg reagerte veldig når jeg fikk vite at det måtte taes ks, men jeg må si at det var overraskende fint og ikke noe særlig plaget med smerter etterpå heller.

 

Fikk spinalbedøvelse og min kjære plassert ved hodet, så jeg var våken hele tiden under inngrepet. Alt gikk veldig fort før tullemor var ute hos oss, og pappa fikk henne i armene sine. Jeg ble liggende igjen en stund mens de sydde meg igjen, men det gjorde ingenting, da visste jeg at alt var bra med henne og at hun faktisk var verdens vakreste. Så snart jeg kom inn på overvåkningen så kom pappa inn med henne, og hun begynte å søke etter puppen med en gang.

 

Litt smerter etterpå vil man jo ha etter et såpass stort inngrep, men jeg syns ikke det var noe plagsomt utover første uken. Mens du er på sykehuset så får du også smertestillende. Jeg var ute på trilletur første dagen etter å ha kommet hjem, og følte meg i fin form, og hadde ingen problemer med å gå oppreist som noen her nevnte.

 

Nå skal det nevnes at jeg aldri har opplevd å føde vaginalt, men jeg hadde iallefall ikke grudd meg hvis jeg måtte ta ks en gang til.

Uansett hva du velger så gjør det som er riktig for deg! Ikke la andres meninger om hvordan en "ordentlig" fødsel skal være påvirke deg.

 

[Lirum]

Jeg tror folk deler av sine erfaringer, og er ikke ute etter å provosere. Når du sier at du visste hva folk kom til å svare og skremselspropaganda osv osv.... har du egentlig lest svarene skikkelig??? De er da så milde og runde at. Det er ingen skremsel eller fordømming i dem, det er bare egne erfaringer. Det enste som er skarp i kanten er jo ditt innlegg.

 

De fleste voksne mennesker på disse sidene regner jo med at de andre voksne damene gjør sine vurderinger og kommer til sine beslutninger etter å ha tenkt seg om!! Og dessuten KAN man ikke VELGE KS, man må diskutere dette med lege og sykehus! Og om det er engstelse for fødselen som er utgangspunktet for ønsket om KS, kan det jo hende noen gode historier om fødsel også kan hjelpe?

 

 

 

 

 

 

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Heisann Jaris!

 

Ville bare fortelle historien til en god venninne av meg.

Hun tok planlagt keisersnitt åg d gikk helt fint d:)

Åg hun sa at d skulle hun gjøre igjen når hun skulle føde, men når nr2 skulle komme så bynnte riene 4dager før d planlagte keisersnitte, åg de riene var ganske kraftige åg effektive, slik at hodet festet seg for mye, slik at legene ikke ville ta keisersnitt på hennes, fordi d hadde hvert for risikabelt, hun måtte gå igjennom en fødsel som hun ikke hadde planlagt, eller motet seg opp til.

Den lille snuppa ville ut fort, åg etter bare 1,5timer så va hun ute:)

Venninne mi sa etter denne fødselen at hun følte seg frarøvet av den første fødselen, og at hun ønsket at hun hadde født på vanlig måte:)

 

Jeg synes ikke at du skal høre på argumenter som f.eks Barnet får en dårligere start på livet osv..

Du ser sjøl hvor langt kroppen din er villig til å gå.

 

Men jeg skal no prøve vaginal fødsel først, fordi jeg trur ikke at man vet helt hvordan kroppen takler en sånn situvasjon, siden man ikke har hvert i en sånn situvasjon før:)

 

Lykke til uannsett hva du gjør:)!

[Gjest]

Vanlig fødsel er best for barnet. Bla. så klemmes fostervann ut av lungene gjennom fødselskanalen. Generelt er en vaginal fødsel bedre og mindre risikofylt for både deg og barnet, enn et keisersnitt. Men må man så må man. Jeg har født et barn på over fem kilo, på naturlig vis, og nå er jeg gravid igjen! Når jeg tenker på min første fødsel, så var det ikke så ille. Kroppen er istand til det utroligste. Vi kvinner er skapt til dette. Man må stole på kroppen sin, den vet hva den skal gjøre. Har ikke du en trygg og god jordmor du kan snakke med om frykten din?

Du trenger ikke revne noe nevneverdig selv om du føder vaginalt. Det gjorde ikke jeg med min fem kilos baby.

Det er viktig å huske på at det kan gå galt en sjelden gang med både keisersnitt og vaginal fødsel, men som regel går det bra! Og jeg er ikke i tvil om at det kommer til å gå bra med deg også, uansett hva du velger. Håper at etterhvert som svangerskapet skrider fram, at du vil bli tryggere og slutte å være så redd. Engstelse for sin første fødsel er helt normalt. Jeg ble servert de skrekkhistoriene om fødsler da jeg gikk gravid, men i ettertid må jeg bare si at det ikke var så ille som de ville ha det til! Lykke til, uansett hva du velger vil det være det riktige for akkurat deg!

[Lirum]

Må bare si til Jaris at hallo, selvfølgelig er du redd. Jeg var også skrekkslagen i forkant av min første fødsel, men siden jeg faktisk var REDDERE for et kirurgisk inngrep, og ikke minst redd for arret og infeksjonsfaren og anestesien og alt et KS innebærer - så var mitt alternativ å forberede meg for en fødsel. Jeg visste jo også at min mor hadde født meg relativt greit og jeg hadde ikke hørt noe om noen senskader i forb med fødsler for noen av slektens kvinner på noen sider....

 

Jeg hadde venner og bekjente og jeg VALGTE hvem av dem jeg skulle forholde meg til sånn fødselsmessig. De som ikke var redde! JEg leste mye, særlig hadde jeg glede av faglitteratur ment for jormor og medisinstudiet: utrolig konkret og rett på og sånn, jeg leste også noen av disse alternative greiene, og det var nyttig. men jeg har ikke så lett for den voldsomme følsomme alternativheten... jeg hadde ikke noe lyster i rettning av musikk og lys og sånt. Jeg lærte om meg selv at det var best å trekke det hele NED, så jeg ba ikke om noe ISTEDENFOR, for jeg tenkte nok at jeg bare ville oppleve akupunktur og trykk og vann og whatever, som forstyrrende. Men noen syns det er greit at noe blir gjort!? Jeg tenkte, enten så går det på denne måten, eller så går det ikke; ferdig!

 

Det gikk fint. BAD i åpningen var deilig og lindrende, det gjør jo vondt, men det er liksom ikke værre enn at man fint kan tåle det. Hardt arbeid vil jeg si! Jeg er ikke sånn romantisk innstilt på min tredje fødsel, litt engstelig for at det skal gå innmari fort, men jeg vet at det går helt greit. Jeg revnet overhodet ikke, hadde gaske lang trykketid da!

 

 

Lykke til med ditt valg. Velg allerede og begynn å forberede deg!

 

 

 

 

 

[storemilla]

Som andregangsfødende ville jeg blitt kjempetrist hvis denne gang skulle endt med ks! Alt i kroppen - hormonelt og fysisk, har brukt de siste ni månedene på å forberede seg på å føde barnet. Tror jeg ville følt at noe "manglet" hvis jeg ikke fikk "fullføre" ordentlig. Å føde sønnen min er dessuten det mest fantastiske jeg noen gang har opplevd, og jeg gleder meg enormt til den nært forestående.

 

Men er du full av angst, er jo ikke det bra heller... Tvi, tvi, uansett!