Kjære Lenn...

[Tinna*med nytt barn i juli!*]

Har ikke ord -

Du vet kanskje ikke hvem jeg er,men har lest mye om DEG her inne og nå måtte jeg ta pennen fatt. Vet at du har en viljestyrke til tusen og du har i mine tunge stunder hjulpet meg å få hodet over vann igjen ved din optimisme og pågangsmot. Livet er ikke rettferdig, det vet vi alle her inne.....

Kunne det ikke få gå veien med deg nå, liksom? hadde det gjort noe?

Men det er så typisk, når man endelig lykkes.

Jeg var i gledesrus i vår da jeg/vi på egenhånd også klart å bli gravide (etter 2,5 år). 6 uker mistet jeg pga tom fostersekk. Er det mulig? Vi som faktisk opplever en graviditet som et under, hvofor skal det måtte ende slik?

Ønsker deg bare hell og lykke fremover. Vi tenker alle på deg!

 

 

 

 

[*Lenn* :-))]

Ååå nå kom tårene.....Dette satte jeg stor pris på å lese!

Sambo kom akkurat med sin bærbare pc og lurte på om jeg ville inn på "nettsiden min" som selvsagt er her hos dere!!

Ja livet viser seg gang på gang å være veldig urettferdig, og med det mener jeg ikke at ikke andre skal lykkes. Men at man skal gjennom et helvete - nei det unner jeg ingen på jord!

Og det er denne berg og dalbanen som er så tøff....plutselig helt i skyene for å så dale langt ned i den dypeste kjelleren. Og livet stopper ikke opp....man er bare nødt til å karre seg opp enten man vil eller ikke. Og jeg synes det er det tøffeste......

 

Det du skrev nå var bare kjempekoselig å lese Tinna. Håper at jeg kan være til oppmuntring igjen en dag, akkurat nå ser det litt mørkt ut dessverre.......

Ønsker deg og alle sammen her alt godt-måtte vi alle lykkes til slutt!

 

Klem fra