noen som vil fortelle meg litt rundt keisersnitt?

[Anonym bruker]

jeg har født vaginalt en gang, men det gikk ganske dårlig-ble veldig ødelagt, slik at jeg ikke får føde vanlig en gang til dessverre. har litt skrekken for keisersnitt, så årleit om noen vil dele noen erfaringer! med tanke på neste baby:)

[♥BergensJente m/ Keiser♥]

Hei.. )

Jeg har tatt to ks, begge var hastekeisersnitt. Jeg måtte ta ks fordi barna var for store til å komme ut vanlig.. Jeg har vært våken begge gangene, det kan være litt ubehagelig for du er bedøvet slik at du kjenner at de holder på med deg, men du kjenner ingen smerter. Kjæresten din får være med deg under operasjonen, dere er bak ett forheng, så dere ser ingenting av det som foregår. Etter operasjonen må du være på oppvåkningen noen timer, jeg hadde ikke småen hos meg noen av gangene for jeg var så trøtt at jeg sovnet, men tror du kan få ha babyen hos deg hvis du vil.

Dagen etter operasjonen tok de ut kateteret som en har under ks, og da må du ut av sengen for å gå på toalettet. Det er nå du merker hvor mye du bruker magemusklene, kan være litt vondt å komme seg ut av sengen. Men du får mye smertestillende, så dagene går greit, men det gjør litt vondt like vel. Det synest jeg..

Første gangen lå jeg på sykehuset en uke, mens denne gangen lå jeg 5 dager. På kk på Haukeland er det vanlig å ligge 4 dager ved planlagt ks og 5 ved haste ks.

 

 

Lykke til..)

 

[Anja Annonym]

.........hmmmmm, kanskje jeg har hatt et drømmekeisersnitt?

 

Pga at tøtta mi var dysmatur hadde jeg et godt planlagt "hastesnitt".

 

Var godt informert på forhånd. Hadde fått lange og hyggelige samtaler med både kirurg og anestesilege om hva som skulle skje. Tøtta mi var prematur så jeg hadde i tillegg fått masse informasjon fra en barnelege.

 

Dagen for ks kom. Jeg ble tatt i mot av jordmor fra obs-posten. Fikk enda mer info. Ble stelt med. Etter stell ble kateter innsatt, som jeg kjente ingenting til. Fikk satt inn venfloner på armene. Ble målt blodtrykk, og foretatt registrering. Jordmora satt og prata med meg til det var tid for operasjon.

 

Kom inn på op-salen hvor det var masse folk. Anestesilege med medhjelper. To kirurger. En sjef som bare fulgte med. Et par assistenter. Ei på opplæring. Og barnelege med assistent fra kuvøsen. Etter at alle hadde presentert seg, og sagt hva som skulle skje, skulle jeg få bedøvelse.

 

Jeg liker ikke sprøyter så da anestesilegen sa han haddde satt epiduralen trodde jeg han fleipa, for jeg hadde ikke kjent noe! Men den virka.....

 

Etter at kirurgen hadde fått klarsignal begynte selve ks.

Anestesilegen min, en god gammel ringrev, "lurte" meg, og var kjempeopptatt med om hvor mye jeg følte nesten opp til skuldrene, så jeg fikk rett og slett ikke med meg hvor langt dem var kommet, før han smilte lurt og sa .....snart.

 

Sekunder etter hørte jeg ei hyling uten like.... Kirurgen ble like overraska fortalte hun etterpå. Hun hadde vekket tøtta mi fra formiddagshvilen, så hun ILLSKREK før hun var tatt ut......

 

Så ble tøtta mi overrakt til barnelege og hjelper. Målt, veid og styrt med, og fikk en apcar-score på 9. På kuvøsen fikk hun 10-10.

 

Hele ks, fra anestesilegen ga klarsignal, tok kun 26 minutter, og i følge kirurgen gikk alt som på skinner i søvne

 

Pappa og tøtta ble sendt til kuvøsen, mens jeg ble sendt til overvåking.

På overvåkinga ble jeg stellt og dulla med, og dem sørga for at jeg fikk ned bilder av ungen og pappaen fikk sitte så lenge han ville.

 

Etter overvåkinga ble jeg sendt tilbake til fødeavdelinga hvor jordmødrene nesten ikke visste hva godt dem skulle gjøre for meg.

 

Nesten i ett sett var det noen innom for å høre om jeg hadde det bra, om jeg manglet noe, eller om jeg ville ha av mat eller drikke eller smertestillende.

 

Jeg ble tatt midt på dagen, så jeg lå og slappet av til neste dag. Da jeg skulle opp av senga, kom det to jordmødre. Først så forklarte dem hvordan jeg burde reise meg ut av senga. Så fikk jeg tilbud om hjelp ut av senga. Og jeg kjente forbausende lite til at jeg hadde blitt operert dagen i forveien. Jeg fikk beskjed om opp å gå, men ikke overdriv.

 

Jeg kjente lite til såret i dagene fremover, og var heldig å fikk jordmødre som kunne sårskifte i tillegg. I dag er arret mitt usynlig

 

Eneste som ga meg en aha-opplevelsen etter ks er at man kjenner det litt hvis man får latteranfall, hvis du snur deg for mye rundt i søvne like etterpå, og hvis du prøver å strekke deg for langt eller for høyt.....

 

En annen ting er at det er viktig å huske på at du ikke bør overanstrenge deg iht bæring. En liten huskeregel sier at første måneden skal du _ikke_ bære noe tyngre enn babyen. Neste måned kan du bære baby i bilstol, og først etter tredje måneden kan du begynne å slite med å få vogna inn i en bil. Husker du på det så får du ingen problemer senere.

 

Nå, vel et år senere, holder jeg fremdeles fast på det jeg sa dagen etter ks; Jeg tar heller ti ks før jeg trekker neste visdomstann, eller foretar en frivillig tannlegetime........

[Gjest]

Hei

 

Jeg fikk hastesnitt pga svangerskapsforgifting.

Jeg var våken under hele prossesenog det var ubegagelig.

Kjente at dem trakk litt her og der og ja jeg kjente at dem hadde henda nedi og dro ut ungen. Vill ikke skremme deg, men det gjorde ikke vondt men som sagt ubehagelig.

[Stratos med 3 barn]

Merker ikke snittet, men vondt lenge etterpå. Uansett så absolutt til å leve med

[Anonym bruker]

Har født vaginalt 2 ganger og fikk hastesnitt med nummer 3. Var kjempe-redd, keisersnitt var omtrent det jeg fryktet mest, men jeg ble positivt overrasket. Det var ikke så ille som jeg hadde fryktet og min mann sier at det var beste fødselen han har vært med på. På operasjonsbordet opplevde jeg ikke mer enn mildt ubehag på det verste. De første to ukene etterpå opplevde jeg ikke bare positivt, men det var jo for at jeg husket hvor sprek jeg var etter spesielt fødsel nummer to. Man har mer smerter etter et keisersnitt, og man blir litt mer handicapet, men jeg synes jordmødrene var flinke til å hjelpe med lindring de første dagene. Lykke til