Nå er alt en utfordring :-/

[mamma til yalisa]

Nå begynner jeg å bli utålmodig her. Alt er så vanskelig og vondt. Orker ikke husarbeid (ihvertfall ikke det som innebærer bøying), sex er like morsomt hver gang (da magen er så stor og bekkenet vondt), magen har stoppet helt opp, og spiser jeg så ligger maten som en klomp i halsen resten av dagen /natten.

Og jeg har enda 7 uker igjen :-(

Ikke missforstå. Ønsker ikke å føde for tidlig, men skjønner bare ikke hvordan det skal gå de neste ukene.

Nå er min datter på 6 år blitt syk med feber og hoste, og jeg kjenner meg litt tufs selv. Skal vel bli syk opp i alt sammen nå da :-(

Uff ble et negativt innlegg dette.

Skal ta meg sammen her he he. Er jo best å se posetivt på ting.

Ha en fin dag alle sammen :-)

[Silker]

Hehe, alt føles liksom bare helt håpløst noen ganger ja...

Men stå på og hold ut, snart har du to nydelige barn og kose deg med

[Meg og bøllegutta!!]

Har alle dine plager bortsett fra syke barn !! Og gla er jeg for det for det er det verste og mest slitsomme av alle ting!!Men du kan tro det var moro i november her da jeg var syk i over en uke med feber, halsbetennelse og superslapp og guttungen på snart 2 var syk en uke og endte på sykehus med feberkramper!!

Pluss på gravid da så har du en arti situasjon!!

 

Nå plages jeg også av pusteproblemer, unbehag og gulping etter måltid

Halsbrann og sure oppstøt

Smerter i korsrygg, umulig å snu seg i senga.

Sex er en utfordring

Å bøye seg er grusomt hehe

 

Vi får vel bare le av det!!!

 

Har 4 uker igjen jeg da

[Lirum]

JEg forstår deg godt jeg, det er et eller annet som skjer med den generelle motivasjonen sånn imot slutten. Selv er jeg kommet dit også hvor ting kjennes ganske orkete og hvor jeg heller ikke er tilfreds med å gi meg hen til det ørkesløse. på den ene siden har min selvdispilin fått en brist, på den andre siden er magen ekstremt merkbar og jeg hiver etter pusten og får ondter og bekymringer av å bøye meg... på den tredje siden er et mye jeg gjerne skulle ha gjort som jeg ungår å gjøre, driver bare å tygger drøv liksom - også blir jeg sur av at jeg ikke får noe gjort! Skikkelig hyggelig er jeg i ferd med å bli!

 

 

Jeg har to barn fra før, men har heldigvis bare 30 dager til termin. Men om det blir noe mer en tre-fire dagers overtid tror jeg at jeg trykker den ungen ut på rene viljen!!

 

Jeg vet at om jeg aktiviserer meg selv og utretter noe av en viss viktighet, vil jeg kjenne meg bedre. Bim er en flukt fra denne erkjennelsen og denne målsettingen! hahaha

 

Det hører med til storien at jeg allerede i 4 uker ikke har vært i arbeid, for arbeidet er av en litt tøff karakter, så det passet dårlig med magen!

 

7 uker, da må du bare finne en ellerannen form på det store ventedyret :-)