Hei!

[Mitzy]

Etter 3 mnd på 1.trimester så måtte jeg hit. Det er forferdlig trist. Hadde en MA og fikk bekreftet den igår. Var vel på en måte forberedt på det fordi jeg selv sa til legen at jeg følte noe var galt. Ringt på legekontoret helt siden jul men de har ikke tatt meg alvorlig. Men da jeg igår knakk sammen igår i telefonen så ble det fortgang..Sa nå sitter jeg med ett dødt foster i magen..skal på sykehuset på søndag å få en tablett og på tirsdag og på 4.. så er det vel forferdlige smerter og så er det over.. Gråter hele tiden og har ikke orket å gå på jobb siden tirsdag.. Men vet det var nok en mening med dette. Som man sier: tiden leger alle sår...hvertfall nesten. Håper fort på og komme tilbake til 1.trimester men imens må jeg bare ha tålmodighet. En veldig klok dame sa til meg at jeg ikke måtte stenge følelsene mine inne. Snakke om dem og bearbeide dem. Få de ned på papir om ikke noe annet. Og jeg selv var ansvarlig for og snu tankegangen min selv om det ville bli vansklig. Så ville flere dører åpne seg og livet ville få en mening:) Jaja, visdomsordene for idag:)

[♥Tullerusk♥]

Hei!

 

Uff da... Ikke bra...Ja, helsevesenet er noe dritt...

 

Vet ikke helt hva jeg skal si men ønsker deg lykke til videre. Må du og mannen/samboer ta godt vare på hverandre da...

 

Sender en trøste klem til deg...

*klem*

 

 

[Lille jente]

uffa, det var trist å høre!!! Alltid trist når noen mister...og man vet ikke hva man skal si eller gjøre.

Er vel bare til å ta tiden til hjelp, og kanskje det er en liten trøst at min vennine hadde en SA for 1 år siden, og ved første EL etterpå ble hun gravid igjen )

Så stå på du, det ordner seg nok. Men av og til er det godt å gråte litt og bare få det ut!!!

 

lykke-til-klem!

[Mitzy]

Tusen takk jenter. Det er godt og vite at folk tenker på en. Ja, kan jo ikke miste håpet etter 1. gang.

[2 søte små:-)]

Hei Mitzy!

 

Ble så trist av å lese dette! Er så meningsløst at dette skjer!

Det viktigste nå er å ta godt vare på seg selv og på kjæresten. Det er lov å være lei meg.

Jeg begynte litt for fort på hverdagen, 2 dager sykmeldt etter utskrapingen (var i uke 12). En uke etterpå "falt" jeg helt sammen og fikk 50% sykmelding en uke. Det hjalp en god del. Fortsatt er det veldig vondt, men tiden jobber med oss....

 

Får håpe at du får god støtte av familie og venner, og at du klarer å se lyspunkter etterhvert.

 

Krysser fingrene for at du blir raskt gravid igjen!

 

Stor trøsteklem fra meg til deg!

[2 tette - med flette]

Det hjelper å prate om det hvertfall!

 

Jeg var jo innlagt på sykehuset i 4 dager, ikke pga utskrapningen, men pga noe annet som jeg skal opperere etterhvert, og sykepleierne der var til kjempe stor hjelp for meg!

 

Jeg begynte jo selvfølgelig å gråte hver gang noen pratet om det, men det hjelper så utrolig, jeg har jo til og med klart å se noe positivt i at jeg mistet!

I og med at jeg ikke har fast stilling etter 1. mars så fant jeg ut at økonomien min var jo egentlig helt på trynet..

Så nå skal det bli bedre tider, og sparepenger for det kommende barnet, som forhåpentligvis kommer innen et år eller noe

 

Bare for åkonstantere det du allerede har skrevet.. hehe

 

Stor trøste klem

[Mitzy]

Ringte legen nå. Forklarte at det etter sykehuset og dømme så døde fosteret i jula. Fikk nok litt dårlig samvittinghet han da. Så nå er jeg sykemeldt fra tirsdag som var og frem til 21.01... Kunne godt ta mere men jeg ville se det ann å heller ringe tilbake. Kan jo hende jeg er klar til å komme tilbake da..Men før alt er borte er det vansklig og gå med det i magen...Men etter det er det å starte på ny frisk på en måte. Fikk så vondt av kjæresten min han begynte og gråte(noe han så godt som aldri gjør) Da innså jeg hvor sterkt han ønsket seg et barn. Så da vet jeg at vi sørger begge to og håper på at det blir barn i nærmeste fremtid:)