Gå til innhold

Fødselshistorie!! (veldig lang, samme som 3.trimester og skravlesiden)


Anbefalte innlegg

Hei alle sammen!

 

Da er vi tilbake fra sykehuset med den lille jenta vår. Vi kom hjem i går kveld etter at hun ble født i går kl 13.23. Jeg hadde ul-termin 18. januar, men har flere ganger fått bekreftet at babyen nok kom før det (og det stemte med min egen estimerte termin på 13. januar).

 

Fødselen startet med at vannet gikk saaakte her hjemme natt til tirsdag (ca lø 04.30). Skjønte ikke først at vannet gikk, for har vært syk og hostet midt på natten og trodde da jeg tisset på meg. Sto opp og skiftet - tok på et bind i tilfelle jeg kom til å hoste/tisse på meg mer. På morgenen trodde jeg først at jeg tisset på meg litt igjen da jeg sto opp, for hostet samtidig. Sendte mann og storebror på 17 mnd til barnehagen, og gikk på toalettet... DA skjønte jeg først at dette var nok vannet som gikk, for bindet var blitt rosa i løpet av natten/morgenen.

 

Fikk kjapt tak i mannen min igjen på mobilen, så han leverte storebror i barnehagen og kom rett hjem igjen. Pakket det siste til sykehusbagen og vi reiste opp dit for en kontroll. (Hadde egentlig en time der til senere på dagen for modningsakupunktur). På sykehuset ble det konstatert vannavgang, og siden jeg hadde en veldig tøff fødsel sist, jeg var/er syk (hoster, feber, snørr og slikt) jeg hadde kraftig bekkenløsning (vi bor i 4. etasje uten heis) og fordi vi ønsket det selv fikk vi bli på sykehuset, selv om jeg kun hadde svake og uregelmessige rier. Ble undersøkt av jordmor og hun sa at det kun var 1 cm åpning, men det var ikke overraskende, siden jeg hadde såpass lite rier. Slik gikk hele dagen på sykehuset, med rier med alt fra en halvtime til 7 minutters mellomrom... Absolutt ikke vonde, men ubehagelige rier. På kvelden fikk jeg noe å sove på, og mannen min påstår at jeg sovnet midt i en setning hehe... (han fikk bli på sykehuset og sov på en oppklapp-seng ved siden av meg på et enerom).

 

Våknet etter en tre-fire timers søvn, og i seks/halv-syv tiden hadde riene tatt seg opp betraktelig i styrke, selv om de kun kom ca hvert 8. min. Ble såpass ille at jeg kastet opp, så ble da sjekket av jordmor i ca 8 tiden og hun konstaterte drøye 2 cm åpning. MEN, etter undersøkelsen kom plutselig riene veldig kjapt og det var kun 1-2 minutter mellom riene. Fikk meg en dusj, som jeg ikke egentlig følte hjalp og ble overført til fødestuen. Der fikk jeg kjapt valget mellom epidural og badekar, og etter min erfaring fra forrige fødsel (veeeldig kjapp åpning fra 3 cm, og uutholdelige smerter) valgte jeg epiduralen. Bestevenninnen min (som jeg ble kjent med her på BIM under første svangerskap) var ankommet ca kl 9, for hun ble i siste liten invitert til å delta i fødsel. Hun og mannen min var et kjempeteam å ha rundt seg - mannen min masserte korsryggen mens riene sto på og hun kunne fortelle meg når jeg var halvveis, og når riene ville gi seg....Dette hjalp meg VELDIG til å konsentrere pustingen underveis.

 

Fikk epidural kjapt (ca i ni-tiden), men den fungerte ikke noe særlig først, så fikk en ny dose i ca 10-tiden og endelig fikk jeg slappet litt av. Ble sjekket ca 10.30 og hadde da 5 cm åpning. Riene var fortsatt merkbare, men jeg fikk slappet av. Siden jeg egentlig var/er syk kastet jeg opp mye underveis, fikk ikke i meg mye væske, så da fikk jeg intravenøs næring. Dette hjalp litt sammen med isbitene jeg fikk på løpende bånd fra både venninnen og mannen min. Merket plutselig at babyen virket så langt nede, så jordmor sjekket meg igjen ca 12.45 og da hadde jeg full åpning, men hodet til babyen sto fortsatt ganske høyt. Fikk lov til å presse litt forsiktig, så det gjorde jeg... Epiduralen ble ikke skrudd av før fødselen faktisk var ferdig, og det var jeg veeeldig takknemlig for. Riene var fortsatt sterke, så jeg jobbet og presset på hver eneste rie. Etter alle isbitene måtte jeg til slutt kaste opp igjen, og da var plutselig hodet halvveis ute (mens jeg kastet opp hehe), så jordmor ba meg prøve å puste (ikke kaste opp), og hun var veldig flink til å holde igjen hodet til babyen. Klarte å puste meg gjennom to pressrier før jeg fikk klarsignal til å presse og vips så var hun ute... Hun veide 3186 gram, var nøyaktig 50,3 cm lang og hadde en hodeomkrets på 33,8 cm. Fikk såpass nøyaktige mål (etterhvert) fordi jeg har vært med på et forskningsprosjekt på sykehuset. En perfekt liten jente, som ligner veldig på storebroren sin. Hun var helt fin og rosa med én gang, og nesa var ikke most, slik som på storebroren da han ble født + hun var fortsatt full av babyfett :o)

 

Sitter igjen med utrolig god følelse etter denne fødselen - rake motsetning til forrige fødsel. Revnet ingenting...ikke engang et skrubbsår sa jordmor, og det kan jeg bekrefte, for det er ikke noe problem å gå på toalettet (sist både revnet jeg og ble klippet, så sydd feil og måtte gjennom en underlivsoperasjon etter 3 mnd). Mestringsfølelsen som andre har snakket om tidligere føler jeg er veldig sterk og selv om begge mine svangerskap har vært forferdelige (kvalme nesten hele tiden, kraftig bekkenløsning så jeg har brukt krykker, sykemeldt hele tiden osv, osv), kan jeg ikke si med sikkerhet at dette har vært min siste graviditet.

 

Kommer nok til å være både her og på DIB en stund fremover, for må jo følge mine gode BIM-venner videre i deres svangerskap også :o)

 

Lykke til alle sammen - ønsker dere en like god fødselsopplevelse som meg!

 

klem,

Fortsetter under...

Annonse

Tusen takk for alle gratulasjoner!! Vi koser oss her hjemme alle fire, og storebror på 17 mnd har i dag lært seg å si "baby" hehe. Han klapper og passer godt på "babyen sin", og var absolutt høy på pæra da vi hentet han i barnehagen i dag (hadde med babyen selvsagt). Vi filmet første møtet mellom storebror og lillesøster i dag tidlig og det er noe jeg vil anbefale alle å gjøre (altså de som skal få nr to, tre osv)... Det var et herlig øyeblikk!!

 

Nå sover hele familien bortsett fra meg - har vel fortsatt en del av det fødsels-adrenalinet i meg hehe.

 

Lykke til alle sammen - håper virkelig dere får en like fin fødselsopplevelse som meg!!

  • 1 måned senere...

Annonse

hei, flott historie. Fikk ikke lest den før nå da jeg selv fødte på samme dato som deg. Jeg lå på sykehuset til lørdag og da var jeg så døgnvill at jeg ikke skjønte opp ned på BIM. he he. Vi lå faktisk å puste peste på nøyaktig samme tidspunkt..he he, litt rart å tenke på. Jeg fødte 15.38 og var på sykehuset fra kl 8 om morgenen. Til og med fødselen lignet på min... Oliver hadde også mye fett på seg. Jeg husker jeg sa på sykehuset at å ta på han kjentes som pinnene som blir igjen i bunn av pinnekjøtt gryten, he he.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...