Anonym bruker Skrevet 10. januar 2007 #1 Skrevet 10. januar 2007 Hadde vært kjekt å vite litt om hvor dere har studert og hvor dere jobber. Jeg lurer på hva slags spesialitet jeg skal velge. Det er vanskelig å ta hensyn til både fag og familie. Problemet mitt er at jeg ikke liker alm.med. -Lege-
Gjest Skrevet 11. januar 2007 #2 Skrevet 11. januar 2007 Jeg er litt nysgjerrig av meg... Velger alle leger spesialitet? Er det snakk om noe dere velger i selve studiet, eller etterpå? Er det doktorgrad du snakker om? Tar dere spesialistutdanningen ved siden av jobb, eller tar dere permisjon?
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2007 #3 Skrevet 11. januar 2007 allmennpraktikere er spesialister..man tar spesialisering mens man jobber. Det er mulig å ikke ta spesialitet men veldig uvanelig
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2007 #4 Skrevet 11. januar 2007 Hei! Jeg studerte i Tromsø. Ferdig med turnus i vår og hadde etter det et vikariat i allmennpraksis. Jeg for min del trives i allmennpraksis da og satser på kommunelegestilling etter at jeg har vært hjemme med babyen. Fag der det ikke er så mye vaktbelastning er vel slike fag som ØNH, øye og hud. For min del frister for det første ikke sykehus og for det andre trenger jeg litt variasjon slik at f.eks hud blir for ensforming synes jeg. Skulle jeg jobbet på sykehus hadde det blitt enten pediatri, kirurgi eller gyn/obs. Kirurgi er litt vanskelig å kombinere med småbarn, men har man greie folk rundt seg går det, tror det funker mye bedre på et lite sykehus, det er i allefall min oppfatning. På små sykehus har jo dessuten assleger som regel mellomvakt så man er hjemme og bare må rykke inn når turnusen trenger hjelp. Jeg tror at man uansett skal velge den spesialiteten man føler at man brenner for uansett hvor vanskelig det kan se ut å kombinere. Tar man noe fordi det er "praktisk" tror jeg at man for kan bli lei jobben og angre. Hilsen "legekollega" som i dag signerer anonymt
tre små:-) Skrevet 11. januar 2007 #5 Skrevet 11. januar 2007 Det er vel greit å velge en spesialitet med liten vaktbelastning, og evt på et sykehus som ligger i nærheten av bosted slik at reisevei blir kort. Jeg har selv blinket meg inn mot alm.med., kan styre hverdagen noe selv, men det kan likevel bli lange dager. Kan slippe endel legevakt om en ønsker å verne om fritiden. Det er vel ikke de hippeste spesialitetene som er mest familievennlige, men alt fungerer jo. Stor kvinneandel blant leger ved gyn/obst - og disse har også mange barn;-) Revma og hud har liten vaktbelastning i nærheten av her jeg bor. Vet du hva, jeg ville ha valgt etter hjerte, både når det gjelder fag og familie, du skal leve lenge med begge deler:-) Veien blir til mens du går, søk på vikariater innenfor en spesialitet du ønsker, så finner du ut om vaktbelastningen er ok eller ikke. Det er helt klart lettere å tåle en heftig vaktbelastning i en spesialitet du finner stor interesse for enn en du er heller middelmådig fornøyd med. Ellers har jo endel psykiatri liten belastning, spesielt alderspsykiatri. Har forresten studert i Oslo
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2007 #6 Skrevet 11. januar 2007 Hei, Jeg er ikke lege, men er gift med en. Han er spesialist i fysikalsk medisin. Det er en av veldig få spesialiteter med lite eller ingen vakter og dermed relativt familievennlig. Du vet jo sikkert dette, men det handler om muskel- og skjelettplager, idrettsmedisin osv. Spesialiteten heter ”Fysikalsk medisin og rehabilitering” og dersom du velger rehabiliterings- biten kan du jobbe f.eks på Sunnaas, Kysthospitalet eller lignende steder. Ellers har de fleste fys.med. avdelinger en rehab. avdeling (sengeavdeling) i tillegg til en poliklinikk. Min mann trives i alle fall godt med sitt valg, jeg synes også det virker som en spennende spesialitet. Lykke til! Hilsen ”legefrue” :-)
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2007 #7 Skrevet 11. januar 2007 Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med gyn/obs da jeg spesielt liker obstetrikken. Slik jeg bor nå må jeg pendle enten 40 eller 60 minutter hver vei om jeg skal begynne med dette. Jeg tenker også litt på at en slik jobb gir meg 100% andel av kvinnelige pasienter og i tillegg nesten bare kvinnelige kolleger. Det er vel litt kjedelig kanskje? I det siste har jeg tenkt at radiologi må vere bra. Greie vakter, ikke så mye pasienter (som akkurat nå er en fordel for meg) og kort vei på jobb så jeg kan gå eller sykle med begge barna. Barnehage 40 meter fra jobben osv... Jeg tenker dette er et fag som må prøves da vi ikke har så mye om det på studiet. Jeg studerte i Bergen og har etter turnus vært et halvt år på indremedisin. Det var gøy med fy f.... for et slit! Jeg vil neppe tilbake dit - da dør jeg av utmattelse før jeg er 40... Hva tenker dere om Rtg? - hovedinnlegger -
tre små:-) Skrevet 11. januar 2007 #8 Skrevet 11. januar 2007 Helt enig i at indremed. ikke frister, da kan du vinne skrittellerkonkurranser;-) Og noen av de løper du også. Det kan jo være fordeler med å ha bare kvinnelige pasienter også! Jeg synes rtg er et godt forslag jeg, og ikke minst er det et fag i full utvikling i forhold til intervensjonsradiologi, spennende! Og det er jo bare å prøve... Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2007 #9 Skrevet 11. januar 2007 Da satser jeg på Rtg. Det er det jeg føler for nå. Da er det bare å vente på at det dukker opp en jobb der da..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå