begynne i bhg som 1åring

[Benni-min]

Jeg har så mye betenkeligheter med å sende min da 1åring i bhg til høsten. Føler jeg vil gå glipp av hele barndommen deres. De vil da sannsynligvis ta det første steget, ordene osv i bhg.

Har noen av dere erfaring og råd å komme med?

[Anonym bruker]

Hei. Skjønner din bekymring, og føler med deg. Hadde det sånn jeg også da min lille tass skulle begynne i barnehagen som ettåring. Men, jeg føler at han fikk (og får) så utrolig mye godt ut av barnehagen og har ikke angret en dag. Masse sosial trening og god utvikling på mange områder. Det er spennende å se nye ting han har lært seg og som han "viser frem" da han er hjemme med oss. Jeg føler ikke at jeg har gått glipp av noe, men jeg hadde også muligheten til å ha han i barnehagen litt kortere dager det første året i og med jeg hadde en ganske fri jobb.

 

Uansett hva du velger så ønsker jeg deg lykke til!!

[Anonym bruker]

Herregud ...du mister ikke hele barndommen til barnet ditt. Det er sant at du kommer til å gå glipp av mye, men det kommer du uansett til å gjøre med barnet ditt. Om du må sende barnet ditt i bhg når det er 1 år, eller sende barnet til skolen når tiden er inne.

 

Det er ingenting å kvie seg for. Herregud, er det lite sjanse for at du kan kutte ut negative tanker og heller prøver å tenkte litt positiv?? F.eks barnet ditt komme til å få det gøy med masse forskjellige aktiviteter i bhg, turer, andre barn...osv. Og ikke bare barnet ditt, men du også komme til å få oppleve litt av hvert der. F.eks FN dagen, julegrantenning, ditt første foreldremøte, karneval, dele dine opplevelser med andre foreldrer osv...

 

Problemet er at de fleste tenker bare på hva dem kommer til å gå glipp av, og ikke hva dem kommer til å oppleve.

[tresøtesmå-torødogenblå]

og ditt problem, andre anonym, er at du ikke kan se at som førstegangsmor er det ikke så lett å se at barnehage er positivt, når man har vært hele barnets verden hele barnets liv!

 

Men hi:

Jeg tror at det kommer til å gå ganske fort å venne seg til den nye situasjonen, både for deg og for barnet ditt. Jeg har syntes det har vært rart å forestille seg hverdagen uten begge barna mine, men når den nye hverdagen er i gang, med jobb eller studier, er det brått det som er normalen. Og barnet ditt kommer til å ha mye nytte av å gå i barnehagen. Mange ting ville du gått glipp av likevel, fordi du så en annen vei, var i butikken o.l.

 

Lykke til, det er helt normalt å føle det sånn som du gjør. Og ikke bry deg om herregud-anonym over her

[Anonym bruker]

Heisann!

Jeg er ped.leder på en småbarnsavdeling, og tar imot 1åringer og foreldrene flere ganger i året. Det går som oftest veldig bra, og det er oftest foreldrene som har det verst.

Jeg syns ikke du skal bekymre deg for alt du kan gå glipp av.. ja, vi som jobber med de minste får ofte oppleve ting som første skritt, ord o.l, men det kommer ofte hjemme først også!

Og man jobber jo sammen for at barnet skal ha det så bra som mulig, og jeg opplever stadig at foreldrene er veldig glad for å ha noen å prate med om barnet sitt, som ser barnet hele dagen og er glad i barnet. Vi prater om barnets utvikling, og vi i barnehagen syns det er veldig gøy når et barn lærer å gå, eller begynner og prate, eller lærer seg noe annet..

 

Det du ikke må glemme er at uansett så er det du som er mamma! Og du vil alltid være nr 1 (ja, og pappan da). Det kan aldri noen i barnehagen gjøre noe med. Det er deg barnet henvender seg mest til, og prater masse om i løpet av dagen ;-)

Jeg tror det største samtaleemne hos oss alltid har vært mammaer og pappaer:-)

 

Ønsker deg masse lykke til med barnehagestarten til høsten! Det kommer til å gå kjempebra!!

 

ped.leder

[Benni-min]

Tusen takk for svar folkens. Tror jeg skal begynne med jobbsøking nå,og håpe jeg får bhg plass.

Vet barna ikke har det vondt i bhg.Bare mine slitsomme tanker. Det går sikkert kjempefint. Jeg kan evt prøve å få kortere dager eller jobb 2-3 dager pr uke....

Når får man svar på bhg-søknadene?

[Mamman til Astronauten]

Hei, jeg tenkte også på å la lillemor går få dager i bhg til å begynne med, men fant ut i samarbeid med personalet at det var lurere., i alle fall de første månedene og la henne være der fire-fem dager hver uke, ellers så tar innkjøringen mye lenger tid. Det tar tid å bli trygg, men når man blir det blomstrer man jo! Og det er bra å komme seg til det stadiet så fort som m,ulig. Bedre med kortere dager i stedet. Lykke til!! Tenk så gøy hun får det, og tenk så masse hun vil lære!

[scoobidoo]

Bare... dette gjelder ikke alle førstegangsmødre. Min tass begynte i bhg før han var ett år, og jeg gleda meg masse til han skulle begynne. :-)