Gå til innhold

16år og gravid .


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Fyller 17 år i mars. Vet ikke hvor langt jeg er på vei, skal på

ultralyd i morra. Har vert sammen med faren i 9mnd, å kunne

ikke hatt det bedre. Men jeg er vel som alle andre redd. Skal

jeg beholde, eller ikke ?! Jeg føler abort er helt uaktuelt, men

allikevel, jeg er ung. Barnefaren støtter meg :D Heldigvis.

 

Tror dere jeg vil angre om abort ? Hvordan fortelle dette til

foreldrene mine ?! - " Forvirret jente, som håper på tips! "

 

 

 

Fortsetter under...

Om du blir å angre e bare du sjøl som kan svare på.

Skjønne godt angsten mot å fortelle d til foreldran dine, hadde d eg ågså.

D første ho mamma sa når eg va sa at eg va gravid va "no mista eg matlysten"

Men no så glede både ho åg han pappa seg:)

Typen støtta meg ågså, åg sa at dettan skulle vi klare ilag, men no e d slutt, åg han vill ikkje ha nåkka me babyen å gjøre... men d e jo han som går glipp av nåkka ikkje eg.

Men førr meg så va d rette valget å ikkje ta abort åg eg e gla førr at eg ikkje tok abort, eg e så lykkeli no som eg aldri har hvert før:)

Åg eg glede meg tell den lille tøtta mi kommer, eg e i uke 21 no, åg eg kjenne liv i magen kver dag:)

 

Bestevenninna mi tok abort, åg d va d rette valget førr ho, så du må gjøre d du føle førr e best, d e jo bra at du har en type som støtte deg uannsett valg:)

 

Det ordne seg til slutt:)

Lykke til me valget dett!

 

Hei.

 

Du har nok ei frustrert tid i vente, men det ordner seg nok.

Selv var jeg 15 år da jeg første gang ble mor og det har jeg aldri angret på, men det har vært slitsomt til tider.

Når vi er innstillt på noe, pleier det å gå bedre en vi tror.

 

Når det gjelder hvordan du skal fortelle det, er mitt råd å skrive et brev om du ikke orker å si det, de vil nok reagere, men som oftest vil foreldre støtte barna sine på godt og på vond!

 

Jeg ønsker dere lykke til videre

hei

 

syntes du skal følge hjerte ditt,hva du føler er riktig.

ikke hva alle andre mener er riktig for deg.

jeg har en på 13mnd og skulle hatt en nå i desember som var,men jeg klarte det ikke der å da pga fødselsdeprisjoner,men kan med hånden på hjerte si at jeg angrer den dag i dag og tenker hele tiden på den lille jeg kunne hatt.

alder er ingen hindring,du styrer deg jo selv hvis du går inn for det kalrer du det nok,det blir vasnkelig men det går.

ønsker deg kjempe masse lykke til og håper du tar ett valg som passer for deg;)

du blir nok en god mor hvis du tar den veien.

Takk for svar :D Abort kunne ikke falle meg inn lengre.

Desuten viste det seg at jeg var et stykke på vei !

Tøft å faktisk være i 7mnd, uten å vite noe.. ite sjokk

der altså .. Men men . Er lykkeligere en noen gang :D

Er glad jeg først er så langt, så jeg slipper å gå i så

mange mnd å vente på det lille nurket. hehe ..

Annonse

Heisann:)

 

Jeg ble selv gravid som 16 åring, og jeg hadde da vært sammen med barnefaren i 8 måneder. Han hadde alltid sagt at hvis jeg ble gravid så ville han støtte med 100 %. Så da jeg fant ut at jeg var gravid hadde jeg på forhånd bestemt meg for å beholde barnet før jeg sa det til ham. Abort var liksom aldri en mulighet for meg...selv om vi begge var unge (jeg 16 og han 19) valgte jeg å bli ung mor. Når jeg fortalte ham nyheten ble han ganske sint fortvilet...det førte til at jeg ble skuffet ettersom jeg trodde han ville stille opp for meg slik som han alltid hadde sagt. Men jeg tror nok det var sjokket over at han skulle bli far som gjorde at han oppførte seg på den måten, for etter en tid roet det seg og vi kunne glede oss sammen over denne babyen.

 

jeg syntes det var flaut å si det til familien, så derfor var det storesøsteren min som sa det til mamma. Hun reagerte med å bli kjempeglad og gratulerte meg. Det var hun som sa det videre til pappa. Han reagerte litt annerledes, men han var ikke sint. Selv om han syntes det var altfor tidlig selvsagt. Men foreldrene mine har alltid vært imot abort, så det var det ikke snakk om i det hele tatt.

 

Jeg tror faktisk ikke at jeg fortalte nyheten til noen, for før jeg visste ordet av det så visste hele familien, slekten og venner det...men men...!!!

 

Nå er jenta mi 6 1/2 år gammel, og jeg er fremdeles sammen med barnefaren. Vi angrer ikke et sekund på at vi beholdt barnet. Jeg er så utrolig glad for at jeg har henne, og føler selv (høres kanskje dumt ut) at jeg har et mye mer innholdsrikt og verdifullt liv enn mange av venninnene mine på samme alder. Jeg ville ikke byttet bort livet mitt mot alt i verden. Mine venninner har alltid vært skikkelige partyløver...de elsker å gå på fest. Jeg har selvfølgelig alltid likt det jeg også, og går faktisk ut når jeg føler for det...men jeg er så glad for at jeg har min "egen" familie å kose meg sammen med i helgene og hverdagen:)

 

Jeg kan ikke si om du vil angre hvis du tar abort...det tror jeg ikke du kan vite før du først har gjort det. Du er jo nødt til å gi slipp på enkelte ting når du får et barn...det krever omsorg og mye oppmerksomhet, det er mange ting du trenger, du må kanskje droppe skolen en stund?? det blir vanskeligere å opprettholde kontakten med venner fordi du blir så opptatt med den lille osv...men alt dette går kjempefint...du slipper å engste deg for at du blir en "dårlig" mor fordi du bare er 16 år...det er din innstilling til det hele som avgjør hvordan livet ditt blir når du får et barn:)

 

vet ikke om du ble noe klokere av dette her...men jeg vil iallefall si deg at livet ikke blir håpløst selv om du blir ung mor..

 

så masse lykke til....håper du finner en løsning som passer for deg og typen:)

 

*klem*

Ja ,, Hehe . Jeg snakket med helsesøster, å ho sa at det var så mange grunner til at mensen var vekk, Stress osv. Selvom ho visste jeg hadde et sexliv, var det aldri et tema for ho. Jeg fikk blære bettenelse for en stund siden, å trodde dette var grunnen til at jeg hadde vondt osv, så tanken på graviditet var der egentlig ikke da heller. Jeg er MYE trøtt og sånn, men jeg er oppe halv 6 hver dag, så tenkte ikke så mye på det heller .. Lagt på meg har jeg, men jeg er ikke den minste jenta, så trodde vel på begynnelsen at det var julefette. hehe. Men maven var så hard osv. Så dermed sjekket jeg meg.. Ultralyd ble utsatt til i morra, men til nå har jeg fått termin dato 29mars :)

Du må vel ha merket du har vært gravid?? Jeg mener 7 mnd er leeeenge.. Jeg er i min 28 uke nå, og har kjent liv siden jeg var i min 16 uke, du må vel ha kjent liv? Og du må vel ha merket at magen din begynte å vokse.. Ikke for å være frekk eller no, men det er da ikke mulig å ikke merke man er gravid før i 7 mnd.. Det går virkelig ikke ann vel..

D går faktik heilt fint ann d vel.

Venninna mi har ei venninna som va gravid heilt tell i 7mnd, hennes situvasjon va annerledes da, sia ho hadde et slags "skjult svagerskap" ho hadde litt mensen hver måned, åg la nesten ingenting på seg, magen henns vekste innover, så d går ann.

Dessuten når man ikkje veit at man e gravid åg ikkje tenke på d..så kjenne man ikkje symptoman så godt heller, åg når man gjør d, så trur man d e nåkka anna, sia man ikkje veit at man e gravid...

 

:) Det viste seg at de hadde bommet litt da. Jeg fikk terminsdato

i begynnelsen av Mai :) Jeg har nok drukke noen sjeldne ganger,

men dette halvåret har jeg faktisk roet meg helt ned, så det er ikke

så mye. Røyker gjr jeg heller ikke. Så sånn sett er jeg fornøyd :)

 

Om det er mulig å værelangt på vei uten å vite det ? klart det. Å

jeg er glad jeg er så langt som jeg er, enn at jeg skulle hatt valge

om å beholde eller ikke, å gå i 9mnd å vente på ungen. Fikk også

vite at det var en gutt :D Så jeg er kjempe fornøyd. Hehe ..

Annonse

Huff eg lure åg litt på kordan fødseln blir!

Eg har åg termin i mai, kordan dato har du?:)

Søstra mi fødte i 32tima:O

E veldi spent, ei eg kjenne brukte bare 2,5tima på heile fødseln fra ho bynnte å kjenne nåkka tell ungn va ute, åg ho va førstegangsfødene..

hei! jeg har tatt en provosert abort da jeg var 15, klarte ikke presset fra familie, selv om jeg hadde bestemt meg for ikke å ta abort. var såpass "uansvarlig" at jeg nå har blitt gravid igjen. jeg for min del klarer ikke å gå igjennom en abort igjen, skal beholde og gleder meg til det lille nurket kommer ut rundt september:) det var vanskelig å ta abort, og det vil mest sannsynlig følge deg gjennom livet, jeg fyller 17 nå i mai, og forstår situasjonen din utrolig godt!!

 

dersom du vil prate mer, vite hva som egentlig skjer osv, er det bare å ta kontakt gjennom postkassen=)

 

lykke til dersom jeg ikke hører fra deg=)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...