Ikke bare kos?

[Anonym bruker]

Hei! Jeg leser ofte innleggene her og leser med litt "vondt i magen" at alle koser seg så veldig med sine små. Ikke misforstå, jeg koser meg innimellom jeg også, men jammen meg opplever jeg mye frustrasjon og tårer. Gutten min skal stort sett spise hele tiden. Hvis han ikke er sulten skal han ligge til brystet. Han våkner med en gang jeg legger han fra meg og sover egentlig nesten ingenting på dagen og kvelden.

Må jo også si at til nå sover han bra om nettene så der er ting veldig bra. Han er veldig snill og skriker veldig lite. Jeg er veldig glad i han og som sagt er det endel kos, men jeg syns ofte det er mer jobb og at jeg rett og slett ikke har tid og mulighet til å kose så mye. Føler at han krever meg hele tiden. Vet jo at det krever mye å ha baby, sånn skal det være, men tror jeg har litt problemer med å godta at det krever noe av meg 24 timer i døgnet. At jeg aldri får litt tid, en time bare, helt for meg selv. Er det ingen andre som føler det slik? Er det bare meg det er noe galt med? Som sagt er jeg veldig glad i gutten min, men det har vært vanskelig å takle de store omveltningene det har vært å bli mamma. Håper det ikke bare er meg. Føler meg rimelig unormal i grunn.

 

[Hanne og jentungen]

Du er ikke unormal, ikke er du alene heller. Det er vel en variant av det man kaller baby blues du har. I kortere eller kengre perioder har alle nybakte mødre det slik, meg selv inkludert. Heldigvis blir det bedre:)

[på tide å prøve?]

tror det er helt normalt. jeg har noen kjempefine dager og andre dager som bare er vanskelige. ofte henger dette sammen med om poden sover på dagen eller ikke. på kjipedagene får jeg dårlig samvittigher for alt og er redd for at jeg ikke skal få til "prosjekt mamma" trøster meg med at det sikkert blir bedre når vi får litt mer tid på oss og blir bedre kjent.

[Iselin79 og 2 nydelige]

Syntes ikke du virker noe unormal jeg da... Har det sånn noen ganger selv jeg. Selv om jeg syntes det faktisk er mest kos, har jeg hatt stunder på natta jeg har grått og grått fordi jeg har vært så utrolig sliten... Har ikke fått slappet av en gang siden fødsel heller. Så da blir nettene tunge noen ganger... og da går det på helsa løs...

Skal si at jeg har en samboer som ikke kan hjelpe NOE til med noen ting som helst fordi han har begge armer i gips og sånn...

Men i bunn og grunn koser jeg meg masse... Men skjønner at du kan bli sliten og bare har lyst å skrike...

Tror det er mange som har det sånn jeg...

[løv@]

Jeg kjenner meg igjen. Her har samboer tatt babyen med på tur (han sover godt i vognen), så har jeg fått meg to gode timer på puten. Nå har han begynt å bruke smokk, det hjelper også masse. Det ordner seg etter en stund, lykke til!

[Anonym bruker]

Normalt, heeeelt normalt. Så slapp av!!

Det er veldig uvant at noen krever en 24/7, såklart det er slitsomt. Jg fikk min nr 2 nå, og føler at jeg blir strekt i alle ender. Ikke ett 5 minutt for meg selv, for både jeg og far henger i stroppen med en hver. Men kos er det selvfølgelig, men alt til sin tid spør du meg!

 

Ps jeg mener ikke at dette er noe baby blues, da hadde vi nok vært mange deprimerte mødre her. Jeg kaller det heller for en helt normal tilstand, nemlig sliten småbarnsmor!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det, i begynnelsen klarte jeg nesten ikke å kose meg fordi jeg var så sliten. Jenta mi skulle også ligge til brystet hele døgnet og våknet med en gang jeg la henne fra meg. Jeg hadde ikke et minutt fri i løpet av dagen og fikk nesten ikke blundet. I tillegg slet vi veldig med sårhet etter amminga. Jeg var helt fortvila og gråt mye, følte meg som en forferdelig mor som ikke klarte å glede meg skikkelig over babyen min.

 

Etter et par-tre uker snudde ting seg betraktelig og nå er jeg verdens lykkeligste mor. Redningen ble egentlig å gi babyen smokk, har du prøvd det? Hun godtok den i stedet for å kreve brystet hele tiden. Det gjorde ammingen myyyyye mer effektiv og jeg får litt "fri" innimellom og får sove de timene jeg trenger.

 

Du er ikke alene om følelsene dine!! Tror mange tar på seg en "lykkelig mor-maske" i starten men som egentlig har det ganske tøft. Men det går alltid bedre etter hvert!! Stå på, du er helt sikkert en fantastisk mamma!

[Anonym bruker]

Hei!

Takker for svarene. Må virkelig si at det hjelper veldig å høre at man ikke er alene. Jeg får bare bite tennene sammen når jeg syns det er ille og tenke at det blir jo faktisk bedre med tiden.

[Honningmelon]

Høres ut som et innlegg jeg kunne skrevet,og det er helt normalt.

Jeg har nå fått nr. to,og hun er ganske krevende.Så hele tiden er det en unge som vil meg noe:-)Får aldri fred liksom.

Jeg har vært så frustrert og sliten til tider,at tårene har sprutet.

Jenta er nå snart 8 uker,og jeg har fortsatt dager der jeg syns ting er fryktelig slitsomt,og triller en tåre eller to:-)Men,sånn er det nok å være mamma,særlig i begynnelsen.

Men,alt blir bedre etter hvert.Vi får bite tenna sammen så lenge,og tenke som så,at det er jo egentlig bare en kort periode av livet vårt ting er sånn.Det trøster jeg meg med i allefall:-)

[!Mia!]

Jeg følte det veldig slik da jeg fikk min første. Hadde vært i et studentmiljø hvor jeg var veldig aktiv og sosial. Så flyttet vi derifra til et sted der vi ikke kjente noen. Følte at det hang en baby i puppene mine hele tiden og at jeg ikke kunne gjøre noe. Å miste "friheten" var veldig tungt og jeg ble veldig rastløs og deprimert. Det var en veldig tung tid selv om gutten min var det fineste i verden. Var veldig todelt i følesene. Vi flyttet hjem igjen til der vi opprinnelig er fra og fikk tilbake nettverket vårt og familie. Det hjalp. Dessuten begynte jeg å venne meg til en roligere hverdag... så det ble bedre.

 

Føler at livet mitt er mer tilpasset et nytt barn nå enn da jeg fikk første. Vi lever et mye roligere liv sosialt sett fordi vi har et barn fra før og fordi vi er i arbeid og ikke er studenter lenger.

 

Håper at du får snakket med noen om dette fordi det veldig tøft. Prøv smokk slik at du ikke blir babyens levende smokk når babyen bare vil kose. La far trille en tur med babyen når du vet at babyen er mett.. så kan du få noen få timer alene.

 

Lykke til! Og du er ikke unormal... Blir du mer deppa så ta kontakt med noen profesjonelle som kan hjelpe deg.. det er ikke uvanlig å få fødselsdepresjon..vet om flere som har hatt det.

[Anonym bruker]

Tenkte jeg kunne komme med en liten oppdatering. Det har virkelig vært til stor hjelp med alle svarene jeg har fått. Føler at ting går bedre. Det er fortsatt ikke bare kos, regner med at det tar lang tid før det kommer, men jeg har begynt å godta og skjønne at ting vil være slik en stund. Har hatt en veldig fin dag. Vi har vært på senteret i to timer og shoppet i dag, spiste ute og koste oss. Jeg er nok en type som må erfare at ting faktisk går uten at det trenger å bli noe problem. Det er ingen som kan fortelle meg det. Var rimelig nervøs når vi reiste i dag, men så spurte jeg meg selv om hva som var så farlig med å dra på et senter. Det er jo ikke skummelt i det hele tatt tenkte jeg og det fikk jeg også erfare. Det værste som kunne skjedd var at han våknet og trengte mat.Nå ser jeg at man faktisk kan gjøre ting selvom man har et spebarn. Utrolig godt!! Syns jo fortsatt at ting er skummelt og veldig krevende, men det er ikke like vondt. Tusen takk for svar!