Prøver meg på fødselshistorie, gutten vår kom 3. januar kl.14:42 :o) (ikke så skummelt, men den ble visst veldig lang gitt)

[kokosbolle]

Heisann!

 

Nå er vår lille gutt blitt en uke gammel, og vi storkoser oss!

 

Vil gjerne dele min fødselsopplevelse med dere:

 

I håp om å sette i gang noe hadde jeg sex med samboeren på kvelden 1. januar og kjente noen tak fra morgenen 2. januar, men som ikke var regelmessige. (Disse har jeg forstått senere at var modningsrier) Jeg gikk en laaaaang shopperunde 2. januar, over 5 km, og var god og sliten etter at jeg kom hjem, faktisk så sliten at jeg sov i 3 timer, noe som nok var lurt, i og med at det ikke ble noe mer søvn før om kvelden 3. januar )

 

Spiste en god middag med min kjære, og hadde sex på kvelden igjen. 5 minutter etter at vi var ferdige, begynte noe som kunne minne om rier (var modningsrier) som varte i 40-60 sekunder og kom med 5-7 minutter mellom. Var absolutt ikke uutholdelig, men jeg fikk ikke sove, så satte meg til å Bimme litt.

 

Her fikk jeg vite at det bare var å ringe føden, så jeg fortalte en noe forfjamset samboer at jeg ville ringe snart. Jeg ringte de kl. 0300 og fikk beskjed om å komme inn for en sjekk, men at jeg måtte være forberedt på å dra hjem igjen, noe som ikke var noe problem for vi bor like ved Ullevål.

 

Kom på føden kl 0330. Hadde da ikke skikkelig rier,i følge jordmor, for de var ikke vonde nok. Noe jeg nå er fullstendig klar over, det skulle bli ganske mye verre. Hadde da 3 cm åpning, og fikk bli på føden.

 

I løpet av de neste 4 timene ble "riene" verre og verre, og jeg fikk ny jordmor, en kjempeålreit dame som også fikk ta imot gutten vår. Ble ganske skuffet da det kun var 4 cm åpning etter 4 timer med ganske vonde rier.

 

Riene tok seg opp betraktelig iløpet av den neste timen, og ifølge jordmor var jeg i aktiv fødsel fra ca. kl 09. Riene var skikkelig vonde, og satt som ekstreme menskramper foran i magen. Hadde bare rier foran, helt til pressriene kom. Var i dusjen 2 ganger, men det funka ikke for meg, for jeg ble for kald på resten av kroppen.

 

Prøvde etterhvert lystgass, noe som fungerte bra til og begynne med, etterhvert hjalp det ikke mot smertene, men det var greit å ha noe å fokusere på, pustinga, når riene kom. Fikk også steriltvannspapler satt foran på magen, de hjalp litt, men etterhvert ble smertene for mye for meg.

 

Ba pent om epidural kl. 11 og fikk den kl 12. Riene, og smertene, dabbet da helt av, som jordmor hadde sagt at ville skje, og jeg fikk hvile i en time. Kl 13 tok jordmor vannet, og satte meg på drypp for å få igang riene igjen. De begynte ganske heftig, og var myyyye verre enn de jeg hadde før epiduralen! Jeg begynte å gråte, og gråt meg stort sett gjennom resten av fødselen.

 

Ble beordret opp i en prekestol, for å få tyngdekraften til å hjelpe babyens hode nedover mot bekkenbunn. Dette var den verste delen av fødselen for meg, jeg klarte knapt å stå på bena, og min kjære sambo hadde en 2,5 timers intens treningsøkt med å holde potetsekken (som jeg var, bena svikta helt) oppe. Jeg gråt og gråt, og ville gi opp flere ganger.

 

Kl. 1430 var hodet helt nede på bekkenbunn, og pressriene begynte. Jeg sto først på kne over en sakkosekk, men jeg fikk ikke til å presse, jeg hadde jo aldri gjort det før, så det er jo ikke rart.

 

Ble snudd rundt og satt i sengen med ryggen høyt oppe og bena trukket opp. Fikk gode instrukser av jordmor som forklarte hvordan jeg skulle presse, og jeg fikk til 3 press på hver rie. Hjertelyden til gutten vår sank på hver pressrie, så samboer administrerte oksygen mellom riene, slik at hjerterytmen kom opp igjen.

 

Skal love dere at jeg hylte når jeg presset, men egentlig var det en befrielse å kunne "jobbe" med å få babyen ut. Har aldri jobba så hardt i hele mitt liv! Jordmor tøyde det hun kunne, men pga den lave hjerterytmen til gutten vår, la hun et lite klipp, og på de to neste pressriene var han ute.

 

Alle smertene forsvant samtidig med at den lille kroppen kom ut 14:42, og jeg fikk han opp på magen.

 

Det er det mest fantastiske (og vondeste) jeg har opplevd, og vi koser oss masse med vårt lille under.

 

Lykke til alle januarmammaer!

[kokosbolle]

Og gutten vår var 51 cm og veide 3520 gram, 36 cm i hodeomkrets )

[Mammaja 120107]

Gratulerer med gutten. Hørtes ut som en tøff fødsel.

 

Takk til deg og dere andre her inne som deler fødselshistoriene med oss som venter. Det hjelper meg veldig i den mentale forbredelsen selv om jeg har født før. Er blitt VELDIG mye mer interessert i fødselshistorier de siste ukene.

 

Men et spørsmål: Hvorfor kunne du ikke ha fortsatt med epiduralen selv om riene forsvant?

[Bjarne Marie]

Gratulere med gutten, og ikke minst gratulerer med den flotte jobben du gjorde...

[kokosbolle]

Takk!

 

til spm: Epiduralen stod på hhele tiden, og tok nok toppen av åpningsriene, men får å få ting til å gå fremover,måtte jeg ha drypp (det er visst vanlig å få når man får epidural)

 

Lykke til jenter! Mitt beste tips er å puste seg godt gjennom riene, og ikke hyperventilere )

[DiddiDaddi]

Gratulerer med gutten ) Det var en flott historie, hørtes ut som en tøff fødsel som du taklet kjempebra! Nå kan vi januarmammaer bare nyte nurkene våre )