Jenta mi skal snart i barnehage.....

[Anonym bruker]

og jeg synes det er veldig tungt å tenke på det. Jeg gruer meg skikkelig. Hun er 15 mnd.

 

Jeg sliter med tanken på det at det er noen andre som får være sammen med henne hele dagen, mens jeg er på jobb og bare får sett henne noen få timer på kvelden. Jeg er selvfølgelig klar over at det er sånn det er, de fleste har det vel sånn, men jeg gruer meg like mye uansett. Har nok dessverre ikke mulighet til å jobbe redusert.

 

Jeg vet at hun helt sikkert kommer til å trives der, for hun er veldig nysgjerrig og sosial av seg. Hun har også godt av å komme seg ut blandt andre barn, og det blir helt sikkert godt for meg å få gjort noe annet også, men synes allikevel det er vanskelig.

 

Andre som har hatt det sånn......?

[NickNoLte]

de fleste har det nok sånn ja!

 

Ihvertfall jeg!

jeg er sikkert hønemor til de grader!har tenkt akkurat likt som deg!

eldstemann var 17 mnd når han begynte, og jeg syns han var liten da....

men det gikk så fint, han stortrivdes!

Nå holder jeg på med innkjøring med minstemann, han er bare 12 mnd, og han er liten han!!

 

uff stakkars han... lille han, yngst på avdelingen... men han har funnet roen med hun som er kontaktperson, så han har sittet og lekt og jeg har vært borte litt og...

 

så det går nok bra med både din og min!

 

men jeg har mine bekymringer jeg og... bla det med at han er så småspist..... (se annet innlegg hvis intr) og det at jeg enda ammer hamm.....

[Anonym bruker]

Jeg har det sånn ennå jeg enda snuppa har gått i barnehage siden september (nå 16 måneder).

 

Og dette til tross for at vi ikke har hatt noen innkjøringsproblemer, hun har ikke grått en gang når jeg har levert, hun vil nesten ikke følge meg hjem når jeg kommer (selv om hun er veldig glad for å se meg da) og stortrives med andre ord.

 

Hvis man ikke er hønemor da så vet ikke jeg ; )

 

Vi har riktignok henne i familiebarnehage så det er litt små forhold, noe jeg er superglad for. Mi er litt reservert og innadvendt på en måte så tror dette er ypperlig for henne.

 

Og det som virkelig er postivt med barnehage er at hun har hatt en rivende utvikling. Lært masse nytt. Blitt mer utadvent og fornøyd. Så det ser ikke ut til at hun plages : )

 

Så får jeg heller ha denne vonde følelsen inni meg og se om det blir bedre etterhvert. Lykke til!

[Anonym bruker]

Hadde det slik jeg også, men det gikk så fint. Var værst den første uka syns jeg og det tok noen uker før jeg klarte å legge av meg den dårlige samvittigheten.

 

Til:NickNoLte

 

Jenta vår var veldig småspist før hun begynte i barnehagen men nå som hun spiser sammen med de andre ungene har hun fått bedre matlyst og lagt på seg en del:o)

Det var noe som bekymret meg før hun begynte der.

[Mamma'n til gutta boys™]

Å, jeg vet AKKURAT hvordan du har det!! Jeg har også hatt det sånn (delvis enda også...) Det er nok vi mødre som har det "værst", for ungene stortrives i barnehagen de;)

Da minstemann skulle begynne i barnehagen var han bare 11 mnd, men jeg tok litt ekstra permisjon sånn at han kunne begynne da han var 13 mnd.

Mannen min foreslo selv at han kunne jobbe litt ekstra overtid, sånn at jeg kunne jobbe litt redusert en periode. Jeg gikk ned fra 100% til 60% stilling og skal gjøre det et år fremover. Han har ikke fått jobba så mye ekstra som han hadde tenkt i utgangspungtet, men vi klarer oss overraskende bra:) Blir jo mindre skatt når man tjener mindre og alt i alt synes jeg ikke vi har SÅ mye mindre penger..

Sikker på at dette ikke er en mulighet for dere også?

 

I barnehagen går det kjempefint med gullet! De er veldig flinke på avdelingen hans, og de er veldig gode på å gi tilbakemeldinger. Og de har lovt meg på tro og ære å ringe meg dersom han er helt utrøstelig...det har ikke skjedd enda! Tror ikke det kommer til å skje heller, for han stortrives i barnehagen. Hadde det vært opp til han, så ville han sikkert gått dit hver dag!

 

Sikkert ikke noe hjelp for deg, innlegget mitt. Men jeg ville bare si at jeg skjønner følelsene dine veldig godt, altfor godt! Husker jeg hadde vondt langt inn i hjerterota da jeg gikk fra han i barnehagen de første gangene.

 

Huff, det er et følelsesmessig slit å være mamma i blandt...:-/

 

Ønsker dere riktig lykke til med barnehagestart! Det kommer helt sikkert til å gå over all forventning

 

*klem*

[mamman&andrea]

Tenker ofte samme tanken. I tillegg må jeg jobbe litt på kveldstid, så mye tid går vekk. Men sånn må det bare bli en periode mens jeg gjør ferdig studiene. Min mor trøsta meg med å si at det ikke betyr så masse mye av tiden, det er den lille tida sammen som betyr noe. At dere utnytter den og koser dere. Barnet har det godt i barnehagen med masse barn rundt seg ol, så nyt tida dere har sammen heller