Vurderer delvis sykemelding, men er usikker

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg er 16+4 i dag og skal til legen i morgen.

Jeg jobber som lærer i bare- og ungdomsskolen og jobber mest med å hjelpe enkeltelever i de yngste klassene som sliter med å tilpasse seg skolen og komme inn i det sosiale og lære seg å følge læreren i undervisningen. De som bruker slag og spark til å fortelle at de er sinte eller misfornøyde i steden for å bruke ord.... Flott unger som bare har litt ekstra utfordringer på noen områder...nok om det.

 

I slutten av forrige uke så ble jeg fysisk angrepet av en av mine elever, det var bitt i hånden, slag i ansiktet og spark i kneet, han mistet kontrollen helt. Det gikk bra, jeg klarte å verne om magen og fosteret, men da det hele var over så ble jeg skikkelig redd og satt på rektors kontor og gråt. Jeg klarer ikke å være den samme stødige voksenpersonen for denne eleven når jeg nå hele tiden går rundt og er redd for at dette skal skje igjen. Arbeidsgiver har veldig trang økonomi og sliter med å omplassere meg.

 

Jeg ligger våken om natten og bekymrer meg for situasjoner og tenker ut løsninger for hvordan jeg skal takle ting og lite søvn går veldig hardt ut over kroppen.

 

Jeg er frisk og rask ellers og har jobbet hele tiden så langt, men jeg blir nesten syk av mangel på søvn og bekymringer. Jeg var kvitt kvalmen, men den kommer tilbake når jeg blir så sliten.

 

Jeg har bare jobbet i denne jobben siden 1. august og ville så gjerne gjøre et godt inntrykk for jeg vil jo tilbake hit etter permisjonen....

 

synes dette er vanskelig...

[Cam_gutt_4_6]

Jeg ville nok tatt hensyn til meg selv i dette tilfellet, selv om jeg generet synes folk (og gravide) sykemelder seg for lett her i landet. -Det å ha en reell angst for å bli angrepet i jobben er ikke forenelig med gravid mage. Har en venninne som jobbet i fengselsvesenet som fangevokter da hun ble gravid, og med en gang det ble kjent ble hun tatt ut av den stillingen, siden det kan brukes aktivt av de innsatte, og at det kan oppstå farlig situasjoner med både henne, kollegaene og andre insatte.

 

Man blir generelt mer sårbar og redd som gravid (og ofte også som småbarnsforeldre) så jeg ville sett på muligheter for omplassering, selv om du sier det er vanskelig for arbeidsgiver. Jeg ville snakket med legen om dette, og lett etter mulige alternativer. -Det å vise svaket ovenfor enkelte av de du har ansvar for kan i seg selv gjøre jobben din farligere, både for deg og fosteret.

 

Føler med deg..

[Anonym bruker]

tusen takk for hyggelig svar.

 

Jeg skal be legen om hjelp til å vurdere situasjonen i morgen.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Det kan være tøft å jobbe mens en går gravid. Jeg er 17+3 og jobber også som lærer i barneskolen, så jeg kan lett sette meg inn i din situasjon.yrket vårt kan være morsomt og flott, men også fysisk og psykisk utfordrende.Særlig som gravid.

 

Rektor på din skole har som overordnet ansvar å ta hensyn til liv og helse, og her er det jo snakk om barnets liv.

Dette er jo uavhengig av kommunens økonomiske situasjon.

 

Du bør drøft dilemaet ditt med rektor, som bør sørge for at du får endret dine arbeidsoppgaver, mer tilpasset din situasjon. Litt større barn er jo langt mindre fysisk aggresive.

 

Dersom du ikke føler at du blir hørt, kan du ta opp problemet ditt med skolens fagforeningsleder, som skal ta saken din. Du kan også henvende deg til skolens verneombud.

 

Føler du fortsatt ikke at du blir hørt, kan du ta saken din videre til kommunens fagforeningsleder eller verneombud.

 

I mitt tilfelle hvor jeg i en periode hadde stor arbeidsbyrde på jobben, kombinert med mye kvalme og slapphet, holdt det å ta en prat med rektor, hvor vi drøftet min situasjon, og arbeidsbelastningen rundt enkeltbarn spesielt. Hun sa til og med at kommuneadvokaten hadde rådet henne til å endre mine arbeidsoppgaver.Så du har absolutt en sak som bør bli hørt.

 

Lykke til!Stå på!