Er mannen min en mishandler?

[Anonym bruker]

Det lurer jeg litt på... for siden vi ble sammen for snart 2.5 år siden, har jeg vært veldig sur på han fordi han har hatt en "spennende" fortid, snakker om at han er noen år eldre, har gjort morsomme ting, som å være glad (!), fly på fylla, prøvd dop (ikke at det er morsomt da), men det virker som at han har hatt det så mye mer morsomt enn meg. Jeg er liksom mer hans motpol: jeg har aldri vært full (!), aldri krangla i fylla, aldri prøvd dop, aldri røyka, aldri gjort noe "ulovlig" (har ikke han heller da i den grad)... osv. Virker som om jeg bare har sitti og pugga, tatt utdannelse osv.

Dette har vi krangla MYE om, mest jeg som har begynt, og da har jeg tatt opp det ene etter det andre, at han kanskje savner fortida si, at han har lekt seg mer, at han har andre damer på lur, at han gleder seg mer til å være med kompiser enn med meg, at han sikkert kunne prøvd litt av hvert igjen, boling, hasj... osv.

Han har blitt MYE sint på meg, slått i skapdører, slengt igjen dører, og prøvd å le når jeg har snakka om dette (prøvd å få til en krangel har jeg vel egentlig), kjefta på meg, snakka med meg, kalt meg opp, og en gang han sov vekka jeg han (husker ikke hvorfor) og da klapsa jeg han på kinnet og da bråvåkna han og fika til meg i hodet. En annen gang masa og kjasa jeg veldig om hvem han hadde sendt så utrolig mye meldinger med kvelden før, og da han sa at det var den og den, en venn osv, at han måtte få lov til å ha venner og at han følte at han hadde mista privatlivet sitt, så klapsa han til meg i ansiktet (ikke hardt) og dytta meg litt hardt nedpå sofaen. Han har også tatt tak i armen min, holdt håret mitt og spurt om når nok er nok for meg. Etter at jeg ble gravid har jo ikke hormonene mine roet seg akkurat og han sier at om vi skal ha noe sammen å gjøre må jeg skjerpe meg og ikke være så sur og grinete, ikke anklage han for alt og han spør om han må innrømme noe han ikke har gjort, bare for å få fred. Jeg er sinna i øyeblikket vi krangler, men etterpå angrer jeg. Han har også sagt et par ganger at han får lyst til å banke meg siden jeg ikke tror han, ikke stoler på han og mistenker han.

 

Ellers er han veldig rolig, blitt mye mer rolig nå... og han driver ikke (?) med noe tull lengre, som jeg vet om da...

 

Men: er han en mishandler eller er dette litt begge veier?

 

 

[Lone35 =0)]

Kjære deg.

Vet du, egentlig tror jeg du er veldig usikker på deg sjøl. Han har levd litt lenger og vært med på mer og prøvd ut ting du ikke har. Du er rett og slett sjalu, kjære deg. Du vil ha hans oppmerksomhet og interesse. Du er kanskje usikker på om han er skikkelig glad i deg? Derfor lager du krangler, fordi at han skal forstå at du bryr deg om han og at han er alt for deg. Men dette forstår ikke han, som tror du er ute etter bråk. Menn forstår ikke kvinner. Nettopp fordi vi sier at "det er ingenting" om de spør. De forstår ikke at de må spørre to ganger for at vi skal åpne oss og fortelle. Vi er litt kostbare sånn, vi kvinner. vi vil oppvartes før vi gir litt. -Du vil ha all hans oppmerksomhet, og kan ikke forstå at han faktisk levde før han traff deg. Noe du også gjorde før du traff ham. Du var også forelska i noen før ham! Og sikkert ikke bare en' heller. Mange gutter har du nok drømt om før ham.

Det er klart at kjæresten din blir utslitt av ditt evige mas om fortida. Han blir helt oppgitt. Kan du ikke bare prøve å tenke at: "jeg hadde jo også et liv før ham, men jeg valgte å utdanne meg fremfor festing og fjas. Jaja, sånn var det!"

Håper du skjønner innlegget mitt på rett måte. Jeg forstår deg nemlig. Men prøv å ikke la det ødelegge for dere hvis du vil ha ham. Det kommer til å tære dere i stykker på sikt.

Lykke til! Klem

[Newton & Prinsessen på erten]

Det kan høres ut som om han har litt problemer med hvordan han takler sinnet sitt, og trenger kanskje hjelp med dette.

 

Men høres jo også ut som om du kanskje terger han opp litt mer enn nødvendig.

 

Du kan jo foreslå at dere begge kanskje går og søker råd hos en som har greie på dette. Er ikke noe særlig med slike krangler når an har så barn.

 

 

[Gjest]

Jeg holder en knapp på at dere trenger hjelp. BEGGGE TO!!!

 

Du for din sykelige sjalusi og han for å vite hvordan han kan kontrollere følelsene sine når du holder på som du gjør.

 

- Jeg pleier aldri å si at det er noen som helst god unnskyldning for å bli så sint på noen at de fortjener å bli slått.. Men etter å ha lest innlegget ditt må jeg si at hadde min mann oppførst seg som du gjør, hadde jeg klikka på han totalt!!!

 

Ønsker dere lykke til begge to.

[Ma-i]

ER du sann?

 

Du er jo en mishandler om du er slik du har beskrevet, psykisk metal mishandlig er det. At du alltid må lage en krangel , at du terper på hva han gjorde før.. Ja han hadde et annet liv før deg, det hadde du og.

 

Du er nok veldig usikker, og sjalu. Ja, kansje mishandlig er å t aVEL sterkt i, men stygg behandling av han er det.

 

At han har et annet temperament enn deg og slarmer med dører når han blir sint etter at du har terget og ertet, betyr ikke at han er mishandler, det betyr at han blir leiseg, oppgitt og sint.

Mulig at han trenger hjelp til å takle sinnet sitt på en annen måte.

 

Men om dere skal ha en frentid bør dere ha hjelp begge to. Sammen og muligens hver for dere.

 

Finns ingen unnskyldning for å slå, men om du bevisst terger han og framprovoserer sinnet hans og fortsetter , så finnst det grenser på hva man tåler også.

Hørest ut som jeg er sint på deg nå, men mener at du må se hva du gjør for at han reagerer slik.

 

Parterapi er nok absolutt noe dere bør gjøre, og at du får hjelp med usikkerheten og sjalusien din. Parterapi hjelper også på å bedre kommunikasjonen mellom dere, og at dere bedre forstår hverandre og hverandres reaksjonsmønster.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

ikke for å være frekk.,

men det høres jo ut som du og har ett problem ,

høres ut som du ikke takler att han har en fortid ,

hadde samboer min masa så mye som du så hadde jeg og blitt sinna og lei ,

for det første en fortid er en fortid ,

dere lever jo i nutiden hvorfor mase og kjase om ting han har gjordt ,

høres på meg som du er en plagsom person når du først setter igang ........................

 

[Bea80 & Gullgutten]

Hvorfor ripper du opp i fortid??? Husk at ting han gjorde før han traff deg, har faktisk du ingen ting med....Seff er det lov å bry seg om det, men det er ikke noe du bør lage krangler på. Samboeren min er 10 år eldre enn meg, og han har opplevd myyyyyyyyyyyyye/ reist mye/ hatt mange damer osv. Seff er dette ting jeg av og til tenker på, men det var i livet han hadde FØR han traff meg. Nå er det vi to som er sammen og opplever livet og koser oss sammen. Tror det er han som har lært meg at fortid er fortid, for jeg var egentlig litt lik deg med eksen min. Og han ble også forfærdelig sint når jeg maste og gnagte på ham og ting som egentlig ikke var noe å bry seg om......Og til slutt gled vi fra hverandre!!!!

Hver gang du har lyst å si noe ang fortiden hans, bit det i deg minst halvparten av gangene og se om det forandrer noe. Det er ikke værdt å krangle for, hvis du ikke da vil ha han sint.....mannfolk hater kvinner som MASER....husk det. De blir drittlei og dette er for dem "skillsmissegrunn"!!!! Han er sammen med DEG, husk det, det er DEG han liker og vil ha.

[Anonym bruker]

Kan tenke meg at dette er vondt for deg. Men å gå så langt som å kalle ham en mishandler vil jeg ikke. Dere skal ha et barn sammen, så jeg råder deg til å rydde opp i forholdet før babyen kommer.

 

Forsøk å ikke anklage ham eller starte en krangel. Snakk heller om dine følelser, hva du er redd for, og si at du er villig til å lære deg å stole på ham. Vis at du er villig til å jobbe sammen med ham for å få et godt samliv uten at man behøver å kontrollere hverandre.

 

Han kan jo ikke noe for at hans fortid er annerledes enn din. Men de fleste som har hatt en vill ungdomstid har roet seg og føler seg vel med det livet de har som voksen. De som ikke gjør det er som regel heller ikke de som etablerer seg med samboer og barn. Selv om han hadde det morsomt før betyr ikke det nødvendigvis at han vil tilbake til den tiden. Jeg har selv hatt en nokså vill ungdomstid, men er nå vel etablert med min samboer, og kunne ikke tenke meg å gå tilbake til det livet jeg hadde før.

 

Jeg hadde store problemer med humørsvigninger da jeg gikk på p-piller, og dette gikk utover min samboer. Vi hadde ikke noe godt samliv, men han holdt ut oppførselen min, og det finnes ikke noe bedre tegn på at han elsker meg enn det synes jeg. Det gjelder nok for din mann også. Det at han blir til tross for krangling og alt det, så synes jeg han beviser at han elsker deg og vil være sammen med deg. Men det er ikke for enhver pris, så hvis du ønsker å fortsette samlivet foreslår jeg at dere tar tak i dette uten å krangle eller beskylde hverandre. Si hva dere selv kan gjøre for at det skal bli bedre.

 

Lykke til!

[ennaH]

Nei, jeg vil ikke si at mannen din er en mishandler. Når du vekker han ved å fike til han, er det ikke mishandling at han fiker tilbake! Det er heller ikke mishandling når han dytter deg ned i sofaen etter at du har hakket på han i en evighet, over noe som tydeligvis er en bagatell.

 

Jeg skjønner veldig godt at han blir sint! Det ville enhver annen også blitt!

 

Du trenger hjelp. Hjelp til å forstå at når han nå bor sammen med deg, så er det fordi han har valgt å leve med akkurat deg, sånn du er, og med den fortida du har. Det høres ikke ut som om du får til det aleine. Og dere trenger hjelp, sånn at ikke forholdet deres ryker. For å være brutalt ærlig: Fortsetter du sånn, er det en reell fare for at han til slutt ikke orker mer. Og det er det jo ingen grunn til. Han har jo valgt deg!!!

 

Lov meg at du snakker med han ved første og beste anledning, og sier at du skjønner at dette er et problem og at dere trenger hjelp. Be om at dere sammen kan søke hjelp hos en samlivsterapeut eller familierådgiver. Gjør det! Og gjør det fort, før forholdet ryker.

[Anonym bruker]

HÆ? Skjønner ikke hele innlegget, jeg.. Du slår ham for å vekke ham, du starter krangler, har problemer med at han har vært/er glad (?!), og maser og maser om at han sikkert har damer på lur og sikkert savner det gamle livet sitt, og så lurer du på om HAN er en mishandler? Høres ut som det er du som behøver hjelp..

[Anonym bruker]

Det spm. kan du vel ikke mene helt og fult..? Eller?

 

 

Det er jo du som proveserer frem sinne hos han. Hadde min mann gjordt dette mot meg, hadde jeg vært ute av døra for lengst..

 

Vet ikke hva som har skjedd meg deg tidligere.. Men at du har et dårlig selvbilde og selvtilit lyser jo her...

Gå inn i deg selv, og finn ut hvorfor du ikke stoler på han. Det er nok der det ligger.