Hjelp

[borntobemom]

hei

Jeg er da en jente på 19 år som alltid har vist jeg skal bli mor en gang,og har gledet meg fryktelig til det skal skje. MEN ALT TIL SIN TID...

 

vet sp.målet er hjentatt flereganger, men hjelper liksom å få noe rettet mot seg selv

 

I en ukes tid har jeg opplevd symptomer på graviditet, og test ble tatt for to dager siden.

JEG ER GRAVID!

Og det på tross av at jeg har tatt p pillene mine hver dag, noe jeg er veldig nøye på. Da kan dere skjønne jeg ble overasket! Men jeg ble mest ovrasket selv da jeg oppdaget at jeg ble redd og ikke visste helt hva jeg skulle gjøre. Jeg har en samboer og vi er forlovet og begge vil ha barn en gang, men jeg er jo bare 19 og han 21.

Nå som jeg er midt oppe i dette lurer jeg på om vi klarer det i så tidlig alder, ettersom begge er studenter fortsatt. jeg siste året på vg, og han høyskolen.Vil vi få nok støtte til å klare oss?

Bytter mellom å være kjempe glad til å være kjempe redd. Hva skal jeg gjøre? Noen som har vært oppe i samme sitiuasjon før, eller som har gode råd?

[Gjest]

Det er nok en helt normal reaksjon uasett om det er planlagt el ikke:)

Først vil jeg gratulere deg, har du fortalt det til forloveden din?

I så fall hvordan reagerte han?

Det virker som om dere har et trygt og stabilt forhold ii og med at dere er forlovet.

På den økonomiske biten må jeg ærlig talt si at jeg ikke er helt sikker, men jeg går ut i fra at dere vil få støtte begge to.

Har du/ dere deltidsjobb ved siden av skolegang?

 

Hold oss oppdattert da!

 

Mange klemmer fra meg

[VinterSol+2]

hei du:)

 

kan tenke meg at du fikk litt av et sjokk ja, når du til tross for at du har tatt pillene er gravid. men det er stadig vekk noen som opplever det. noen er rett og slett veldig fruktbare, og noen ganger kan pillene av ukjent grunn bare ikke virke...

 

Når det gjelder valget du har forran deg, er det bare du og samboeren din som kan bestemme om dere er klare og voksne nok til oppgaven. det er et veldig stort ansvar å få barn, og ikke alle takler det.

Men veldig mange klarer det veldig veldig bra!

Det handler litt om innstilling, rett og slett.

 

Jeg skal ikke gi deg noe råd om hva du skal gjøre eller ikke gjøre, men du spør om hvilke rettigheter du har osv, så jeg tenkte jeg skulle prøve å hjelpe litt, iallefall..

 

jeg antar at du nå mottar studiestøtte til videregående, borteboerstipend eller lignende? Dersom du mottar støtte fra lånekassen 6 av de siste 10mnd før fødsel, har du rett på fødselsstipend og engangsstønad.

Så dersom du går siste året på videregående nå, og mottar stipend/lån, så burde det kunne gå!

Du får støtte i ti mnd etter fødsel, (forutsatt at du har meldt deg opp til et studium,-som du ikke trenger å gå på, du må bare ha fått plass) og kan velge om du ønsker å ta de ti mnd som permisjon, eller om du ønsker å ha et "gratisår" på skolen. Denne støtten er nemlig stipend, og trenger ikke betales tilbake.

 

Når det gjelder samboeren din, som er student, kan han få forsørgerstipend ved siden av studielånet sitt etter at barnet er født. da får han noe sånn som 800kr ekstra i mnd.

 

Når du går gravid har du rett til tilretteleggin på skole/studiested så godt det lar seg gjøre, og du har krav på opptil 30%fler sykedager.

Etter at du har født har du rett til ammepauser etc.

 

I det hele tatt er det veldig godt tilrettelagt for studerende småbarnsfamilier.

 

Jeg og mannen min studerer begge to, og jeg skal ta permisjon det første halve året etter at bitteliten er født. De fleste høgskoler ol har studentbarnehager ol, og i det hele tatt syns jeg de er flinke til å imøtekomme våre behov og ønsker.

Også når det gjelder studentboliger har småbarnsfamilier høyere prioritet enn andre.

 

Klart det blir noen tøffe tak en gang i blant, men det er absolutt mulig å leve helt fint på studiestøtte med små barn.

 

om du lurer mer kan du gå inn på lånekassen sine sider og se på ofte spurte spørsmål osv.

 

masse lykke til med en tøff avgjørelse!

 

Ble litt overrasket selv over å få positiv test, selvom det var delvis planlagt her i gården.. men vi tenker som så at "det passer jo egentlig aldri helt å få barn.. så får vi heller tilpasse oss det å få barn"

 

Det funker for oss. så må dere bare finne ut hva som passer for dere!

 

Igjen; lykke til.

 

 

[Torill-83]

heihei eg trur det er mange som har blanda følelser den første tida etter at graviditetstesten viser positivt. men det går over:)

 

når det gjelder skule og barn er det heile lagt opp til at du skal klara begge deler. eg har studert no i 2.5 år etter at sønnen min blei født. det har gått kjempefint. har lest masse på kveldstid og egentleg vore lite på skulen. kopierte berre notater frå venner. det er mange som vil hjelpe!

 

me har klart oss godt økonomisk, der er jo stipend, barnetrygt og seinare kontantstøtta.

 

no tar eg krl over nettet. kjempegeier!! har kost meg masse heima og tatt skippertak når det har vore nødvendig. alt går!!! Sambuaren min har studert dei siste to åra og han har nesten berre vore på det obligatoriska. me har kost oss på dagtid og lest på kveldstid. har fått mykje meir tid i lag enn om me hadde gått i vanleg arbeid. angrar ikkje. no er eg lærar og han ingeniør.

 

eg trur de klarer dette fint om deke berre bestemmer deke ! lykke til