Jeg er så deppa...

[Anonym bruker]

Jeg ble voldtatt når jeg var 13, av en bekjent...Eller, jeg kjente han ikke da, men visste hvem han har. Lita bygd, så alle vet hvem alle er.

 

Det skjedde på en kveld på vinteren, jeg ble så redd osv. at jeg ikke sa ifra til noen før 3 mnd etterpå... Jeg var 13 liksom.. Hadde så vidt hørt om sex.

 

Det var læreren min som klarte å knekke meg, å få meg til å fortelle hva som hadde skjedd... Da ble jo selfølgelig mamma og pappa kontaktet, samt helsesøster, lege og BUP. Jeg ble innlagt på BUP i 2 mnd, men stakk derifra.. Gadd ikke mere.. Sitte der dag inn og dag ut for å fortelle fullt av ukjente hva som skjedde.. I detalj. Huska ikke alt en gang, ettersom jeg fikk en black-out midt opp i det hele.

Han fikk ingen straff heller, pga manglende bevis... Så saken ble henlagt.

 

Det har gått bra med meg nå i de siste årene, helt til i går... Han som voldtok meg, bor i samme bolig-felt som meg.... Eller, veit ikke om han BOR der da.. Så han hvertfall i går, ute i hagen til noen.

Det rippa opp så jævli, når jeg så han... Flash-back over alt som skjedde. Hva om jeg går på han en dag nå da? Kan jo ikke låse meg inne heller... Politet gjør ingenting alikevell.

 

Har ikke tenkt på noe annet siden i går.. Hadde mareritt i hele natt også... huff.. Skal jeg virkelig gå igjennom det samme som jeg gjorde når jeg var 13 igjen...

[rødhette*]

Du bør prate med en helsesøster, psykolog, prest eller lignende... en eller annen fagperson, som lar deg styre samtalen. Slik at du kan fortelle det du vil fortelle, og vite at det er noen du kan prate med. Dette er for stort til at du kan takle det alene.

[rødhette*]

Forresten kjempetrist å høre om det som har skjedd det. Du er tøff som har klart å komme deg dit du er nå. Ønsker deg så masse lykke til videre.

 

Har du en samboer/mann/kjæreste? Har du fortalt han om dette? Hvis ikke bør du vurdere å gjøre det, slik at han også kan være en støtte for deg.

[Anonym bruker]

Ja, har samboer. Og han vet det... Men har ikke fortalt at jeg møtte på han i går... Er redd han kommer til å bli sint å banke han opp osv... Trenger VIRKELIG ikke en kjæreste i fengsel nå! Han har sagt det.. Møter han på han, kommer han til å banke han til han ikke vet selv hva han heter!

 

 

[rødhette*]

Skjønner hva du mener....

Du trenger jo ikke si hvor du møtte på han, men vil ikke samboeren din reagere på at du plutselig reagerer anneledes?

 

Uansett, vær så snill å oppsøk profesjonell hjelp.

 

Regner med du er gravid, og du har nok å tenke på i disse dager om du ikke skal styre med dette alene også...

[Anonym bruker]

Jo, jeg har ikke snakket med han enda da. Han kom hjem sent i går, og gikk nesten rett å la seg.

 

Ja, jeg må ringe noen... Huff.. Gå igjennom det hælvette igjen...

 

Er snart høygravid også...

[Anonym bruker]

uff... Jeg vet ikke helt hva jeg skal si på noe sånt noe jeg. Det er helt forferdelig det du har igjennomgått og kan vel ikke skjønnes helt 100% av noen som ikke har vært oppi det samme. Og bare det å vite at han går fri enda... må være helt j... for deg, samtidig når en bor på et lite sted der alle kjenner alle er det ikke lett å komme seg unna. Er selv fra et lite sted, jeg har flyttet derfra, men resten av familien min bor der enda og det ikke lenge siden min minste lillesøster og familien ble truet av en sjalu eks, han fikk besøksforbud, men alikevel, enn slipper aldri unna, stedet er så lite at det skal mye til for å ikke gå på den personen igjen. Det kan ikke sammenliknes i det hele tatt med hva du har igjennomgått, jeg bare sier at hadde du ikke bodd på et lite sted hadde sjansen vært mindre for å støte på han igjen, og du hadde sluppet å bli minnet på det hele tiden, det vil vel alltid henge over deg, men det gjør jo ikke saken bedre at fyren bor i samme nabolag.Og det her er vel det siste du trengte nå, nå skal jo være en fin tid for deg. Også dukker noe sånt opp igjen, kan ikke annet enn å si at jeg føler med deg og tenker på deg. Håper jeg ikke har sagt noe som virker støtende, er bare litt dårlig på dette her. Vil så gjerne hjelpe, men er så lite jeg får sagt og gjort...

 

Velger å være anonym her jeg å.

[rødhette*]

Lykke til videre.

Håper det ordner seg for deg!