Godt forberedt psykisk???

[line-82]

Jeg er litt usikker på om hva jeg føler i forhold til fødselen..Noen dager er jeg ordentlig tøff i trynet mens jeg andre dager er helt på felgen fordi jg gruer meg så fryktelig til vondt'en og riene!Skal på fødselsforberedende kurs den 17.januar, håper dette stabiliserer følelsene en smule.Har ikke vært gjennom kverna før ettersom dette er vår første, og jeg syns det er skremmende å ikke vite hva jeg skal utsettes for! Jeg er til vanlig ekstremt opptatt av å ha full kontroll, og for meg blir dette det samme som å hive meg ut av et fly uten fallskjerm! Er det flere av oss? Og er det noen flergangsfødende som har noen beroligende råd og go'ord, så kom så med dem:)

[currrly]

Må si jeg gruer meg bare mer å mer jeg også, men vet heldigvis ikke hva jeg går til, så det er nok like greit tror jeg.. Vet jo det er vondt, så prøver jeg å instille meg på det værste, så blir det kanskje litt bedre

Men en stor opplevelse blir det jo uansett!!

[mammatør]

Jeg må innrømme at jeg tenker mer og mer på fødsel og ikke bare glade tanker, men sånn logisk sett tenker jeg at jeg skal være blandt profesjonelle som skal hjelpe meg og at jeg skal ha med mannen min som elsker meg. Ganske god kombinasjon av folk egentlig:-)

Uansett er jeg glad for at babyen ligger med hodet ned og at allt ligger til rette for at jeg får føde på vanlig måte. De gangene jeg gruer meg mest prøver jeg å vri tankene over på "premien" i steden, nemlig at etter det vonde får jeg endelig møte barnet mitt, og jeg gleder meg veldig til det.

[bumbibjørn]

det er helt normalt å føle det slik og spesiellt med første mann.jeg skal ha min 3 i februar og gleder meg veldig. selvfølgelig er det vondt men man har en viss kontroll likevell i og med å man har pause i mellom veerne. da er det ikke vondt. det viktigste tror jeg er å ta en veer av gangen så blir det overkommelig og så vet man å snart skal man få se den etterlengtede babyen.

lykke til dette går nok bra skal du se:)

[@nnis82* Isabell er født :) *]

Hei hei

 

Er førstegangsfødende selv, men må si at jeg gruer meg faktisk ikke:) Og det til tross for at jeg har hørt min dose om fæle fødsler og har opplevelser nært inn på kroppen som jeg ikke skal dele her. ( Vil ikke skremme noen:) ) Men kan si det slik at jeg er eldst av 6 søsken der yngste er 5 år og jeg har kun 1 venninne som IKKE har barn, så ja...

 

Det jeg selv har gjort fra dag en er å tenke det at ALLE fødsler er forskjelligge og selv om 10 rundt meg sier det er helt grusomt og alt det der så er det ikke sikkert jeg vil føle det slik. Jeg trøster meg også med det at vist det VIRKELIG er SÅ FORFERDELIG vondt så hadde vel ikke kvinner flest frivillig gått gjennnom det gang på gang ??

 

Og jeg trøster nok meg selv mye med at jeg vet jeg har tilgang på epidural og lystgass, sambo er med meg hele tiden og uansett hvor vondt det måtte være så må det vel være verdt det mirakelet som kommer ut av det

 

Har også lest at kan hjelp å prate med noen du kjenner godt /står deg nær om fødsel og dine tanker runfdt:)

[72-modell]

Hei,

 

Jeg gruer meg mer denne gangen, siden jeg vet hva jeg går til. Hadde en flott og rask fødsel for 3 år siden, helt perfekt egentlig, men det var jo vondt, da. Jeg rakk ikke å få epidural siden det åpnet seg så fort, men fikk akupunktur og lystgass. Håper på en gjentakelse av denne fødselen, men man vet jo aldri hvordan det går.

Vil bare si lykke til, det går sikkert veldig bra! En fødsel er vond, men du glemmer det med en gang barnet er ute...!