fødselshistorie sent og lang men ikke skummel.

[♥sjiga♥]

ok ok

 

søndag den 19 november, svigers hadde vært her hele helgenog hjulpet å gjort rent snille svigers. da di dro sa jeg på tull og helt oppriktig at når det var kommet hjem (de har 2 timer å kjøre herifra) kunne vi regne med at fødselen startet. dette sa jeg fordi jeg helst ville at den kommende storesøsteren skulle være sammen med dem når ting skjedde. selv om vi hadde en god avtale med tanten som bor like ved sykehuset.

 

vel vel etter et par timer satt jeg å så på en gammel slager på tv. nemlig Fotloos. satt og kosa meg skikkelig da mensmuringene syntes å være litt mer regelmessige en før. jeg så ferdig filmen og fant ut at her var det om å gjøre å få seg søvn før morroa begynte. gikk opp å la meg. men disse små murringene lot meg ikke få fred og de komm hvert 3 min. det var ikke vont bare nokk ubehag til at jeg ikke fikk sove og ble urolig i kroppen. kl 12 ringte jeg føden jeg syntes dette var rart hvorfor gjorde dette ikke vondere .fikk beskjed om å vente litt til og se. prøve å sove litt. jeg gikk og la meg. men søvn det fikk jeg ikke det begynte å gjøre litt små vont og de kom hvert tredje min fortsatt. så kjente jeg at det føltes som noe fuktig slim kom i trusa. og tenkte oppgitt. er det bare slimproppen. skal jeg gå flere dager slik. søren.

 

gikk på do måtte jo ha ny truse og kjente jeg måtte tisse litt. trusa var full av blodig slim og vann. det var vannet som hadde begynt å gå.

jess tenkte jeg. gikk inn til gubben igjen og sa jeg skulle ringe å spørre på sykehuset hva di mente nå da. han sov bare videre.

føden og jeg ble enige om at jeg skulle komme en tur for sjekk. klokken vaqr da 13.30. da jeg sa til gubben at han måtte få kledd på frøkna for nå skulle vi reise var svaret er du sikker? ja sa jeg. ok.

 

pappan gikk inn til frøkna våres og sa at hun måtte våkne for nå skulle mamma på sykehuset og hun til tanten. hun hadde slått opp øynene og var lys våken. smilte bredt og var klar til å dra.

 

endelig i bilen. det gjorde vondere nå og storesøster skravlet og skravlet dette var så spennende.

 

etter å ha levert henne så dro vi til sykehuset. kom inn på føden og ble

sjekket og jo dette var fostervann og jeg hadde 2 cm åpning. ble satt på sparke prøve belte og sånn til å måle pulsen til babyen.

 

da roet det seg og deg gikk ti min til jeg fikk en ny rie. jeg fikk flytte inn på et rom med seng med beskjed om at å gå litt rundt ville hjelpe å få det skikkelig i gang. nå begynte dette å gjøre vondt og etter hvert fant vi ut at vi skulle prøve badekar.

 

hahaha de fylte badekaret men det var ikke nok varmt vann så de gikk å kokte vann i en vann koker i flere omganger for at jeg skulle få varmt vann. vannet duftet deilig. jeg kom meg oppi og ja dete var ikke serlig varmt nei. de kokte mere vann og hvær gang jeg fikk en rie skulle mannen min spyle med dusj hodet oppover magen min for dette skulle være smertelindrene. og hvær gang han gjorde dette følte jeg voldsomt ubehag og kvalme i tillegg til rien. så jeg ba ham slutte etter noen ganger. men ble f\gortsatt sittende. det gorde skikkelig vondt og jeg frøs dette vannet var ikke annet en fiselunka. og jeg syntes ikke dette var noe motiverende.

 

jeg sa til mannen min at nå nærmet jeg meg å gi opp jeg orket ikke mer jeg ville snart ha epidural. jeg klarte forige fødsel helt uten noe. så for meg var dettte en skuffelse. men jeg ville prøve litt til før vi skulle be om dette. så kom jormor inn og lurte på hvordan det gikk og så at jeg trenkte noe. og jeg sa ja til epidural. jeg fikk gå opp av badet og tørket meg litt så var det tid for sjekk igjen og nå hadde jeg knappe 4 cm åpning . så kom anestesi legen og satte epiduralen da var klokken 6 om morgenen. den fungerte og jeg kjente ikke noen rier lengre. ingen ting. da klokken varfem på syv var gubben sulten og siden epiduralen hadde stoppet opp fødselen trodde vi. så dro han på bensinstasjonen og kjøpte seg en pølse brus og avis. da sovnet jeg sov i fem min voknet og sov fem til våknet og sov fem min til. da kom han tilbake. nå skulle det bli vaktskifte kjente en fornemmelse av å trykke måtte liksom bæsje. viste godt at dette var press veer og hadde kjent det før jeg sovnet men ville liksom ikke enda.

 

vel da det nye skiftet kom innom for å hilse føre vaktskifte møtet. så nevnte jeg dette og de sa at de snart kom tilbake de skulle bare finne ut hvem som skulle være hos meg først. så skulle de sette igang fødselen min igjen. for jeg hadde nå fått hvilt.

de kom til bake fem min senere rundt kvart på åtte. satte drypp på meg og jeg nevnte igjenn dette med pressveer. og de ville sjekke og jo der var det full åpning. men det var en vann pose forran åpningen. men så pllutselig sprakk den og jeg kan si at vannet fosset jeg ble kliss våt nedover bena og på føttende eda jeg lå i en seng.men hodet var ikke så langt nede enda så jeg fikk jobbe litt for å få det lenger ned.

 

dette var vanskelig for jeg kjente jo ikke veene skikkelig. men fikk nå beskjed om å presse a når jeg kjente noe og kodet kom milimeter for millimeter nedover. dette var tungt

 

så skulle jeg begynne å trekke pusten for å presse tre ganger for hvær vee. og jeg prøvde men det va jo ikke så lett kjente det ikke men ble bare dø sliten og andpusten de måtte skru ned epiduralen faktisk helt av for at jeg skulle kjenne noe. men babyen ville ikke ut. jeg presset og jeg presset.

 

så skulle jeg prøve å stå lent på alle fire og støtte meg i ryggen på senga når jeg presset og dette hjalp ikke. til slutt fikk jeg beskjed om at nå måtte vi prøve krakken. der skulle jeg sitte og presse med gubben bak ryggen som støtte. jeg presset og presset onå kjente jeg hodet det svi og jeg kjent ejeg ikke ville likevell. men turte ikke si det. så var halve hiodet ute og det sprengte noe helt for jæ..... så tok veen slutt og jeg hadde lyst tilå hyle dette var vondt. endelig kom den press veen. jeg presset det jeg hadde av krefter og så sa det splatt. og han var ute. klokken var da 09.25.

 

fikk den deilig gutten opp på magen litt. men fikk beskjed om at jeg måtte tilbake i sengen og føde morkaken. så gutten vår kom i armene på pappan sin. jeg krabbet meg opp i sengen og fikk ut morkaken. så var det tid for sying. de satte bedøvelse. den fungerte ikke. så de overtalte meg til å bruke lystgass. det gjorde så vondt at jeg hyperventilerte i masken og svimte av flere ganger mens de holdt på men kjente likevel at de sydde. 7 sting ble det. og dette var det værste med fødselen.

 

min lille gutt ble født mandag den 20.11. 2006 kl 09.25 veide 3630g og var 52cm lang og hodeomkredsen var 32cm.

 

til sammenlingning med forige mann som ble født uten bedøvelse av noen form. og fødselen varte 4 timer og press veene var bare 30 min før hun var ute så var dette en noe tøffere fødsel som varte lenger.

 

men jeg mener forstatt som min mor at fødsel er den eneste smerten det kommer noe fornuftig ut av.

[Mammas_2_solstråler <3]

hej hej martine =)

 

Uff visste ikke at fødselen var så tung, ble jo nesten skremt selv. Hvor var det du fødte?? Buskerud eller riksen eller???

 

Elisabeth snakket om at vi måtte komme innom en tur, får finne en dag før jeg føder =) Det nærmer seg med stormskritt =)

[♥sjiga♥]

hei hei emina

har skrivd til deg i postkassen din innpå her.

 

jeg har sakt at jeg kunne tenkt meg en tur til drammen og treffe dere jeg og så ta med meg lillemann.

[♥sjiga♥]

emina jeg fødte på ringerike sykehus. ti min herfra.

[seff]

Gratulerer med gutten! Kos dere masse fremover :-)