Abracadabra

[Gjest]

Hei på deg:) Huska vi snakka sammen da vi var gravide og hadde termin samme dag:) Hvordan gikk det med deg?

 

Gratulerer med den lille:)

[Abracadabra]

Heisann! Takk for gratulasjoner! Så kjekt å bli husket. Ja vi koser oss vi nå...det eneste negative synes jeg er at far i huset jobber litt for mye, men han havnet skikkelig bakpå etter 2 ukers permisjon så han har mye å ta igjen. Det er straffen for å ha en flink (uunnværlig) mann, sukk... Jeg bare furter og sier at han må ikke gjøre seg så unnværlig, la noen andre ta seg av saker og ting, delegér!!! Men han er så glad i jobben sin atte. Og det er jo kjekt at han er!

 

Ellers fikk jeg en stor gutt på 52 cm, 4390 gram, 39 cm hodeomkrets...puh! Fødselen tok lang tid, begynte å telle minutter på fredag kveld kl 20, dro til sykehuset kl fem om morgenen lørdag, og Alfred ble født 9 desember kl 1814...hjulpet litt på vei av tang, helt til slutt (han måtte bare vippes forbi en kant, så det med tangen var ikke så dramatisk heldigvis!). Fødselen er likevel i det store og det hele glemt, utenom de to venteperiodene mellom pressriene til slutt når han hadde kommet halvveis ut og jeg måtte bare vente mens han sto i åpningen, steike det sveid altså! Puh!

 

Han er en rolig og grei gutt, selvfølgelig verdens vakreste baby! Litt plaget med luft i magen men ikke mye heldigvis (bank i bordet!). Snudd døgnet kunne han godt gjort også, vi er stort sett våken til mellom kl ett og tre på natten, gjeeeesp! Men vi jobber med saken. Vekker ham litt oftere om ettermiddagen/kvelden når han har de lange soveperiodene, og går trilletur i ti-ellevetiden, og er begynt å sove med åpent vindu. Jeg får litt mer selvtillit etter hvert når det gjelder åpne vinduer og sånt, hehe!

 

Det går greit med hunden også ser det ut til, heldigvis! (6 år gammel blandingshann!) Var nervøs for at det skulle gå skeis pga allergi eller sjalusi, men det ser ut til at det går veldig bra. Puh!

 

Du da, fortell fortell! Gikk alt greit med deg/dere???

 

stor klem fra meg!

[Gjest]

Oi det var en stor gutt ja:) Så flott å høre at alt går bra med dere:) Det er en hærlig tid denne tiden. Vi bare koser oss vi også. Men skulle også ønske at pappan kunne vært mer hjemme. Han hadde ikke rett på to ukers lønna permisjon, så han tok noen feriedager. Han har fortsatt en dag igjen, men han følte han måtte på job den dagen, for det var noe spesielt som måtte bli gjort. JEg mente da at noen andre kunne gjøre det, men... Flinke menn vi har:)

 

Jo jeg skrev vel med dere på bim på dagen før termin, og lurte på hva jeg kjente. Men det var rier det ja. Trodde jeg bare ble lura. Dro inn på sykehuset på kvelden, og fikk beskjed om at her skulle vi bli. Gutten kom på morgenen på termin, og han var 2840 gram, 45 cm lang og 35 rundt hodet. Det var en veldig liten mann ja:) Men han tar det igjen, og legger godt på seg.

 

Han er veldig rolig. Spesielt var han det i begynnelsen. Nå er han ganske mye mer våken. Liker å være våken et par timer midt på natta, til mors store fortvilelse. Men i natt var han våken bare en gang for mat (bank i bordet)

 

 

[Abracadabra]

Å så herlig! Ja jeg håper han her også finner ut at søvn er deilig om natten etter hvert. Det går bedre og bedre, da, men han er en liten natterangler fortsatt! Tror det som bedrer seg mest er min innstilling til nattevåk, hehe. Og jeg kjenner ham bedre, så jeg sitter heller oppe og ser dårlige serier på tv enn å prøve å legge meg når jeg ser at han ikke kommer til å sovne. Ble skikkelig fortvilet noen netter, når vi la oss til slutt i tolvtiden, og han vekket meg hvert tiende minutt i mange timer - ikke pga sult eller våt bleie, men rett og slett pga at han ville være våken! Så nå er vi våken til jeg ser at han vil sove. Det går mye bedre for oss begge tror jeg. Men håper jo at vi klarer å forskyve de lange soveperiodene litt, da! Det hadde vært deilig.

 

Så kjekt å føde på termin da! Jeg gikk jo ti dager over, og når jeg begynte å telle minutter var jeg også sikker på at det var lureri, hehe. Dro på føden pga jeg fikk noen rier - tre-fire stk - som varte utrolig lenge og var kjempevonde, og ville bare egentlig sjekke det! Fikk ikke puste nesten, og de varte i tre minutter ca (mannen tok tiden). Når de hadde meg på sparketest-maskinen klarte den ikke å registrere styrken på de riene engang, det ble bare en flat strek øverst på skjemaet, hehe! Heldigvis skjedde ikke det så ofte!

 

Nei vi har det vel bra nå, tenker jeg - kjempekoselig må jeg si. Trives godt som mamma så langt ja.

[Gjest]

Ja da jeg ringte føden, var det jo bare for å høre om de trodde jeg kunne ha rier. Hun sa da at det hørtes ut som jeg var i fødsel ja:) Da ejg kom på sykehuset hadde jeg 3-4 cm åpning allerede. Var jo sikker på at vi kom til å bli sendt hjem i gjen. Bagen hadde vi tatt med, men den sto igjen i bilen da:)

 

Nei jeg stortrives også som mamma. Bare koser oss og trille turer:) NÅr det gjelder å være våken om natta, har jeg funnet ut at det er bedre å være oppe når han er våken, i stede for å ligge i senga, og håper at man får sove, det blir jeg bare frustrert av:)