Forskeren Skrevet 8. januar 2007 #1 Skrevet 8. januar 2007 Synes det er så utilfredsstillende å ikke fungere som jeg pleier. Blir så lett sliten, trøtt og er ikke i stand til å trene på treningssenter som jeg egentlig pleier 2-3 ganger i uka. Kvalmen er heldigvis over, var kvalm til ca uke 16, det var i alle fall pyton. Men nå strømmer kiloene på, jeg spiser en del godteri for jeg trøstespiser når jeg føler det sånn.... Hadde jeg bare hatt en søt liten mage foran, men min er "all over"... Måtte dette svangerskapet gå relativt fort uten for mye overvekt og bekkenplager.... Litt deppings, måtte bare få det ut!
ღDidrikmamsenღ Skrevet 8. januar 2007 #2 Skrevet 8. januar 2007 Trives ikke med å gå gravid i det hele tatt jeg. Synes det er helt pyton! Orker ikke å gå så masse, i allefall ikke trapper. Å på jobb så må jeg opp to trapper for å komme på do. Noe som jeg er den del ganger i løpet av dagen. Deeeen digre magen (bare 24 uker på vei), orker ikke å dra på fest å sitte der edru, så er generelt blitt asosial. Har ei lita ei på 4 år som krever sitt, men det er heller ikke enkelt når mang ikke får til alt og konstat er trøtt. Huff, nei for noe herk!
celie Skrevet 8. januar 2007 #3 Skrevet 8. januar 2007 Ikke jeg heller... Venter på nr. 2 og hadde ikke helt kommet over bekkenplagene etter førstemann som er 1 og 1/2 nå.. Er i uke 26 og bare eser ut. Må bare spise søtt for å holde meg nogenlunde oppegående.. Ser alle de andre snertne slanke damene rundt meg, og jeg vagger avgårde.. Hadde sikker vært bedre hvis ikke alle bevegelser hadde gjort så vondt.. Egentlig så er vi jo heldige som er gravide da, vi strevde sånn med å få til førstemann, så dette er en blessing - men en slitsom en!
Gjest Skrevet 9. januar 2007 #4 Skrevet 9. januar 2007 Så bra at det ikke bare er meg. I dag har jeg en helt forferdelig dag! Orket ikke tanken på å reise på jobben, og samvittigheten gnager meg ihjel. Men jeg bare MÅ ta det med ro. Bekkenet mitt vil ikke la meg få hvile, og det er 3. natten uten skikkelig søvn, og i dag kjenner jeg at jeg er sårbar som f... Sliter med å kommet ut av sengen, sliter med å komme meg opp fra toalettet, sliter med å kle på meg, sliter med å sette meg i bilen og komme ut av bilen, får ikke gjort husarbeid, ikke gjort jobben min og livet er egentlig skikkelig kjipt i dag. Eneste trøsten er at junior sparker i dag også.. og det er et lite lyspunkt i en ellers så grå dag! Bare et lite hjertesukk fra meg også..
~ms_freia~ Skrevet 9. januar 2007 #5 Skrevet 9. januar 2007 Jippi...ENDELIG noen andre som føler det akkurat som meg...eller....kanskje ikke så jippi... Er 24 + 5 idag...føler meg ikke akkurat i toppform...vondt i ryggen og nakken...alt er ett evig mas...tungt å gjøre ting som jeg normalt sett har kunnet gjort...vondt å strekke seg...lite søvn (max 1,5 time hver natt)...orker ikke gå på jobb (og der får jeg dårlig samvitttighet i tillegg)...vil bare sove...lett irritabel...føler meg usexy (selvom samboer forguder meg for øyeblikket)...kvalm konstant...lite sexlyst...asosial (ikke så gøy å gå på fest o.l når man må være edru) Uff...alle sier jo at man er så lykkelig som gravid og at det bare er fryd og gammen...men...ikke her i gården nei...
Forskeren Skrevet 9. januar 2007 Forfatter #6 Skrevet 9. januar 2007 Godt å se at det ikke bare er meg, da... Er selvsagt innerst inne glad for at vi får ny baby, så denne tilstanden er jo nødvendig, men gleder meg allerede til å få tilbake kroppen min og litt overskudd (ja, ja, baby er selvsagt slitsomt - om 1 år kanskje?) Trøsteklem til alle som føler det som meg!
PlinkiPlonk Skrevet 9. januar 2007 #7 Skrevet 9. januar 2007 Hehe, blir bare tyngre å tyngre jo lengre ut man kommer. Lurer på hvordan noen gravide forblir så tynne? Med bare en liten kul på magen, å tripper så lett avgårde. Her kommer jeg vaggende med bekkenløsning og skjevt bekken, så gjør att foten min svikter av og til. Må ha krykker når jeg har det som verst. Ligger på sofan å spiser potetgull, godteri, drikker brus og bimmer...Og når folk steiler når jeg sier terminen min er det ikke mye gøy, nei! Men idag har jeg hatt en fin dag, rydda litt hjemme og lagt sammens en haug med klær. Hurra.
Newton & Prinsessen på erten Skrevet 10. januar 2007 #9 Skrevet 10. januar 2007 Skjønner deg godt. Forrige svangerskap kjente jeg spark tidlig og fikk høre hjertelyd ofte og fikk liksom er et forhold til babyen. Jeg kastet opp lenge, men fungerte i hverdagen. Dette svangerskapet har jeg vært sengeliggende, jeg kaster fortsatt opp i hytt og pine men er mye mer sliten denne gangen, orker ingenting. Jeg kjenner lite til babyen for morkaken ligger i veien, og jeg har fortsatt ikke hørt hjertelyd (straks 20 uker på vei). Føler jeg ikke har fått utviklet det samme "forholdet" til denne babyen. Kjempetrist. Gleder meg bare til å bli ferdig med kvalme og bekkenløsning og halsbrann osv. Hadde jeg fått noe respons innenfra hadde jeg liksom følt meg gravid, nå føler jeg meg bare som om jeg skulle være syk.
2 barnsmor 81 Skrevet 10. januar 2007 #10 Skrevet 10. januar 2007 "bra" at det er flere enn meg.... Jeg husker så alt for godt plagene fra forrige svangerskap og var vel egentlig ikke særlig klar for å bli gravid. men av hensyn til sønnen min valgte vi å kjøre på alikevel. masse mere plager denne gangen....så usannsynlig sliten, vondt overalt, sur og gretten, og DÅRLIG samvittighet for alt som skulle vært gjort, for mannen min som må ha en som som meg i hus, for sønnen min som er begynnt å herme de konstante unnskyldningene mine.......jeg er så sliten, har så vondt i ryggen..osv. verste er at jeg ikke klarer å glede meg til babyen kommer heller....husker så alt for godt alt slitet!!!! puh!
Anonym bruker Skrevet 10. januar 2007 #11 Skrevet 10. januar 2007 Du sier jo selv at du synes det er merkelig at enkelte gravide klarer å holde seg noenlunde i vekt, men du spiser jo potetgull og godteri og drikker brus..da legger du løpet selv...
Anonym bruker Skrevet 10. januar 2007 #12 Skrevet 10. januar 2007 jeg trives heller ikke. er i uke 17må og de første 3mnd spydde jeg så ekstremt at jeg tok av meg nesten 10 kilo. har alltid følt meg litt overvektig og da jeg gikk ned følte jeg meg jo helt perfekt.. flat mage liten rumpe og store pupper.. hehe .p spyr enda men nå er vekta der jeg startet og det går fort oppover! og jeg klarere ikke bli fortrolig med at jeg skal bli større. jeg har mildt sagt panikk! forutenom er det jo de vanlige plagene som spying rygg og nakke og hode verk + at jeg snart skal i praksis i 9 uker med skolen på en forferdelig plass og jeg gruuuer meg!! dette er ingen dans på roser akkurat
Diva Muffin Skrevet 10. januar 2007 #13 Skrevet 10. januar 2007 Noen dager er det helt pyton. Jeg er feit, sliten, rød i trynet og har fått enorme føtter.. Men tanken på den lille gjør at det er verdt det
~ms_freia~ Skrevet 10. januar 2007 #14 Skrevet 10. januar 2007 Selvfølgeli e dt tanken på den lille te slutt som virkelig gjør dette verdt dt....men e jo ikkje no drømmesituasjon akkurat:/
fox`y Skrevet 10. januar 2007 #15 Skrevet 10. januar 2007 hei hei... føler d på samme måte dette svangerskapet,var ikke slik me 1 mann da koste jeg meg bare..men nå har jeg lagt på meg veldig mye på kort tid å jeg er bare 14+1 på vei... men så lenge den lille har d bra er jeg fornøyd=O) hadde nesten gått ne til drømmevekten når jeg ble gravid å nå er jeg hele 15 kg unna igjen=O( håper vekten stabiliserer seg..gikk ned fort etter 1 mann,han er 1 1/2 år nå....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå