Hun ville heller til pappan sin i dag...

[Anonym bruker]

Nå regner jeg med å få litt kritikk, men dette såret meg litt i dag.

 

Hun er litt grinete for tida, det er to hvite riskorn som stikker opp i gommen. På formiddagen var pappan hjemme, og hun var sutrete på fanget mitt. Da hun kom til pappan var imidlertid alt bra(for 5 min dog, men allikevel)

Det hadde på en måte vært greit om pappan tok hovedansvaret, men det er jeg som gjør det meste; skifter bleier, står opp med henne om natta og morgenen, trøster henne... Han tar henne maks 1/2 time-1 time når han har fri! Han tar bare del i kosen, ikke noe som ikke er "koselig". Jeg ble faktisk veldig lei meg for det, jeg.

 

Hun er 6 mnd.

[Anonym bruker]

Det kan kanskje være at han er litt roligere enn deg, og at hun derfor roer seg hos ham.Babyer har en tendens til å ta etter mors humør, så om du er frustert, stresset eller sur, kan jo det smitte over slik at hun også blir det. Dette gjelder jo generelt også.

Men, det kan jo være at dette ikke betyr noen ting, så syns ikke du skal bekymre deg så mye over dette. Hun kjenner vel faren sin nå også, så ikke rart han klarer å roe henne.

Skjønner at du ble lei deg, og håper det ordner seg for dere:)

[Hoppetussa]

Her tar jeg også hoveddelen av ansvaret, siden jeg går hjemme og pappan jobber. Det virker som om hun blir litt "lei" ansiktet mitt som hun ser hele dagen, og det er sikkert godt for henne med litt avveksling. Men når hun sitter på andres fang og smiler til meg, vet jeg at det er et smil som hun bare kan smile til mamman...

 

Hun vet hvem som er mamman.

 

Ellers kan babyer bli stresset av andres stress!

[Anonym bruker]

Skjønner kanskje at det var litt sårt med en gang... Men er det ikke bra at hun vil til pappan sin? Det betyr jo også at du "får fem min fri" Da kan vi tenke på hvordan det er for fedrene av og til, når bare mamma er best....? Og selv om du gjør alt for henne...så tenker vel ikke hun så mye på det akkurat;)

[Gjest]

Skjønner at du blir lei deg, men tror det er litt vanlig at de har en 'skrike-forelder' og en 'tulle-forelder', det er iallefall slik her av og til, sutrer hos meg og blir blid når hun får komme til pappa'n og tulle og tøyse

[monztah]

Du burde heller ta det som et kompliment! Det er til mammaen/hovedomsorgspersonen barnet klager sitt misnøye, forteller at h*n har det vondt etc. Sånn er det, det er helt naturlig.

[mumbo]

Det er ikke bare at forandring fryder, da? Sånn er det hos oss. Han har mark i rompa, kan ikke roe seg lenge om gangen. Kan være super sutrete, men da hjelper det å få bytte stilling eller aller helst komme til en ny person. Dvs det hjelper en liten stund, så er det på'n igjen. Dette gjør jo at han kan være sutrete hos meg lenge, men roe seg hos pappan når han kommer hjem. Likevel er det nok jeg som er favoritten, siden jeg har maten.