skal dere ha m pappaen på fødselen

[Anonym bruker]

jeg er veldig usikker...

jeg føler meg ikke så nær han at jeg har lyst å ha han der liksom. han har nok lyst han, men han sier aldri noe liksom...

hva m dere, dere som har kontakt m pappaen

[Anonym bruker]

Han skal være med ja. Vi har heldigvis et veldig godt "forhold"

 

Men hvis dere ikke er nære som du sier hadde nok jeg også hadde mine tvil. Du kan jo evt ha han med og i tillegg ha med din mor, en vennine e.l og hvis du syns det blir for personlig å ha han inne under fødselen kan du jo be han gå på gangen imens.

 

Lykke til med valget og fødselen:)

[Singelmamma og banden]

Jeg fikk erfare at faren til ho første pressa seg med på fødselen. Jeg ville overhode ikke ha ham der, men alle andre sa at han er jo faren, da må han få lov... I etterkant har alle andre lurt på hvorfor han fikk lov når ting var så ille mellom oss, og jordmor har sagt at man tar ikke med noe som medfører ytterligere stress på mor... Jepp... Så fint å få støtte i etterkant når jeg ikke trenger det, men hadde trengt det da. Jeg prøvde til og med å kaste ham ut fra fødestua...

 

Ikke helt det du spurde om, men jeg måtte bare få det ut.... Sorry :-) Jeg kommer ikke til å ha med pappaen denne gangen heller, vi har et greit forhold, men han vil ikke, og jeg sitter med en j... dårlig erfaring fra før. Men han er hjertelig velkommen innom på første visitt, når jeg er ferdig sydd og har fått stelt meg litt og slappa av. Blir nok en venninne som blir med tenker jeg :-)

[Anonym bruker]

Faren til den i magen min presser også på for og bli med på fødselen...men jeg har rett og slett ikke lyst!

Det er ikke det at vi ikke har et bra forhold,men jeg er veldig usikker på hvordan jeg kommer til å reagere på smerte osv...har en tendens til å bli sint/irritert når jeg har vondt, og har ikke lyst til å klikke helt på han liksom...

Jeg vil egentlig bare ha mamma der jeg....!!

Føler meg ganske kjip og egoistisk i og med at han gjerne vil være med,det er jo hans barn også...men jeg kan ikke noe for hvordan jeg føler.

Kansje ting forandrer seg...jeg skal ikke føde før i Juli.

[Anonym bruker]

Vil han så får han bli med, men han vil ikke det.....

[Gjest anouschka with Love]

Han vil, men jeg vil ikke . Jeg føder alene. Fikk en sønn for 9 år siden, så jeg har født før. Det tok to døgn, så derfor orker jeg ikke ytterligere stress med å ha med meg en eks i tillegg. Han får vente på gangen

[Anonym bruker]

Selve fundamentet for barnet er jo et godt forhold mellom mor og far. Til dere som ikke tåler trynet på kommende far som gjerne vil overbære fødselsen eller som har så unært forhold at dere synes det er ekkelt å ha ham med.. Skjerp dere i hvertfall under barnets oppvekst. Jeg kjenner noen som opplevde at sønnen deres tok selvmord. Foreldrene skilte lag før gutten ble født og far fikk ikke overbære fødselen. Bedre ble det ikke da samversrett helvete begynte og enda verre da far etablerte seg på nytt og fikk to nye barn med det som nå er min tante. I begravelsen kranglet foreldrene jaggu enda og da om bagateller ang sermonien. Og så lurer alle på hva som gikk galt? Han fikk jo slik omsorg av mor og far på hver sin kant (dog i form av matriell lykke).

 

Nå var dette et skrekkeksempel, men likevel. Jeg følte bare behov for å nevne det her siden det hele begynte med at pappaen i denne sanne historien ovenfor ble nektet adgang til fødselen.

 

 

[motorrypa]

min eks får ikke vente på gangen en gang. vil ha han så langt unna som overhodet mulig. jeg er flergangsfødende så dette er ikke noe nytt for meg men å ha med en person på fødselen som går meg så til de grader på nervene er totalt uaktuelt. gidder ikke å si ifra at noe er skjedd før alt er overstått. han bor riktig nok 40 mil unna men en fødsel kan fort ta litt tid og jeg vil ikke risikere at han plutselig står på gangen å gnæger for at han ikke får være med. det blir helt sikkert litt bråk i ettertid men det gir jeg en laaang marsj i. det er jeg som skal føde ikke han.

[smørblomst og lille Ole]

Jeg vil ha ham med, men han vil ikke.

Jeg ringte ham for noen dager siden for å fortelle ham hvordan det gikk på siste UL. Jeg spurte da om jeg kunne ringe ham etter at barnet er født. Da sa han at det var det samme for ham, men at jeg kunne få lov til det hvis jeg ville. Jeg forstår ikke at det går an å være så likegyldig. Men han skjerper seg kanskje når han får se bilde av sønnen sin.

[Gjest anouschka with Love]

Snakk om å krisemaksimere! Du spinner jo videre med en historie fra ditt hode. Vi diskuterer en fødsel. Håper du klarer å se nyanser fremover

[Gjest anouschka with Love]

Var til anonym...

[Anonym bruker]

Tror han skal være med på selve fødselen, men har litt blanda følelser om det...sist ga han mg panikk og kasta han ut...og er litt sur på at jg går trossalt gjennom hele graviditeten alene...og i dag feks har jeg kjempe vondt i magen...men er han her å trøste meg el bryr han seg og spør av og til hvordan jeg har det...neiii....men være med å se når jeg går igjennom et smertehelvete....det vil han!!

 

Hmm...syns ikke det er greit, å jeg vet det er jeg som bestemmer, men sier jeg han ik får bli med, bruker han det mot meg forever!! huff..skjipt.!

[Starchild]

Synest dette er ett utrolig vanskelig valg også...

Hadde vel egentlig bestemt meg for at han skulle gjøre seg fortjent til å få være med..Jeg har bodd i oslo de 6 første mnd av svanger skapet, men og håpet vel på at når jeg flyttet hjem så sku han sjerpe seg..Men det har jo self ikke skjedd, så jeg føler at han ikke kommer til å være til noe nytte for meg, og bare irritere. Den vanskelige parten er å fortelle han, at han ikke får være med..

Så utrolig irriterende, han stiller ikke noe opp for meg, han forventer at jeg skal ta de vanskelige øktende, og ville ikke værken flytte sammen eller være sammen lenger når han fant ut at han måtte gi slipp på friheten, og ikke kunne gå ut vær helg og drikke øl og se fotball..

Men å legge seg oppi de minste detaljer og kverulere på de minste ting, det skal han...Lage graviditeten enda mere kjip, det har han vært flink til....

Han har bare vært til bry hit til i graviditeten, så tviler på han blir noe bedre under fødselen.

 

[Gjest]

Jeg har tilbudt barnefar flere ganger å være med på fødselen selv om vi ikke er særlig venner nå, for jeg håper at å se barnet bli født vil hjelpe han til å knytte bånd til babyen og innse at dette faktisk skjer, og fordi jeg vil at barnet mitt kan få til svar om han spør at ja pappa var tilstede ved fødselen. Men slik ting er nå så har han sagt nei, vet ikke om det vil endre seg men jeg tror at om han er med på fødselen vil ha lettere knytte seg til barnet og kanskje få en litt større respekt for meg etter å se hva jeg må gjennom for å føde barnet som også HAN var med på å lage.