gruer meg til dåpen!

[mamma til en prinsesse]

Gullet har begynt å gråte når andre holder henne, så hun har vel begynt å bli redd. Syns dette er tidlig da hun har holdt på med det siden hun var 3 1/2 mnd. Er 4 1/2 mnd når dåpen finner sted. Vil ikke gå til pappa når det er andre tilstede, bare mamma. Merkelig for det er helt greit å gå til pappa hjemme, men ikke andre steder.

Så er redd jeg blir gåendes rundt med henne på armen hele dagen, og jeg har så mye som skal gjøres den dagen. Servere mat, rydde av bord, dekke på nytt, ordne med kaker ++++++. Vet at jeg får hjelp, men blir så stress med en baby på slep liksom.

 

Og så er hun vanskelig å få til å sove på dagtid. Sovner i vogna etter trilling frem og tilbake en god stund. Og da gråter hun. Sover på slaget en halv time, ute som inne. Får hun ikke lurene sine så blir hun sur og grinete. Tingen er jo det at hun pleier å ha luren sin akkuratt det tidspunktet vi er i kirken. Og den varer i 2 timer. Så jeg har virkelig begynt å grue meg. Skal være så glad når det er overstått.

 

Er så irriterende, for folk strømmer jo til når hun gråter for hun er redd. Og skal holde henne for det. Kommer med kommentarer som " går dere aldri ut å treffer folk siden hun er redd når hun er så liten???" Blir så irritert altså. Må på en måte trakke oss ned i driten fordi vi har en unge som er redd og ikke deres er det.

 

 

[Gjest]

mi sovna i kirka og sov som en stein.

 

du må bare si fra at hun er redd "fremmede" og alle barn har sånne perioder

[*shehasmyheart*]

Hei hei:) Kjenner meg igjen i dette ja.Huff som jeg gruet meg. Her gikk alt veldig fint. Hun sov gjennom hele greiene. Hadde jeg aldri trodd! Som presten sa: Det er dåp, og vi er vant til at barna gråter. Sånn er det bare. Men synes dere det blir for ille (om hun gråter) går dere bare ut en tur:) Folk er forståelsesfulle på en sånn dag i kirka. Og det at hun ikke vil til andre: Unger er forskjellige, som vi voksne også er:) Den dagen gjør du som du/ dere føler....ikke hva andre måtte føle. For at det skal bli en fin dag:)Og må du trille for å få ho til å sove, så gjør du det:) Det er sikkert nok av folk som hjelper deg med rydding eller trilling;) Men om dere kommer litt ut av rutine og diverse, så henter du det inn igjen noen dager etterpå Jeg stresset for mye med å holde på tidene våre...helt unødvendig den ene dagen...fant jeg ut av noen uker senere;) Lykke til! ( ble rotete dette...en jente som skriker etter oppmerksomhet på siden her;))

[Tita&Tage]

Åh, jeg kjenner meg så godt igjen i det du forteller.Jenta mi var også veldig skeptisk og mamma-syk i den perioden hun ble døpt. Og så klaffetdet sånn at hun skulle sovet akkurat da det var tid for å gå til kirken....

 

Men det gikk over all forventning!!!! Hun var bittelitt grinete i kirken, men ikke noe andre merket. Også tror jeg hun bare var sjokkert over hva som skjedde.. hun skrek ikke når onkelen bar henne og hun skrek ikke når presten holdt henne!!! Og på den tiden skrek hun når ALLE holdt henne, bortsett fra meg.

 

Utover festen etterpå trillet jeg en tur med henne mens gammeltanter og bestemødre tok seg av rydding pådekking osv...

 

Hadde også grudd meg masse, og ikke sett for meg hvordan dette skulle gå bra. Men tror det var så mye nytt for vesla at hun ikke rakk å reagere.

 

Lykke til med dåpen!!!!!!!!!!!!!!! Går helt sikkert mye bedre Ta det som det kommer den dagen du!