Tanker i natten:-)

[Prestedattra]

Sitter her og får ikke sove. Baby er "over alt" inni magen, og holder mamma våken:-)

 

Det er så rart. Hele mitt voksne liv har jeg ønsket meg barn. Har hatt ett forhold som ble "prøvd ihjel". Altså, vi mistet kjærligheten på veien mot barnet. Med Mollami-mannen har heldigvis kjærligheten bare vokst. og nå har vi straks to skjønne unger. Ei storesøster, som vi klarte å lage selv etter tre år, og denne lille ivf-babyen.

 

Nå har det seg sånn at kroppen min ikke klarer å bære frem fler etter denne. Jeg er født ganske sterkt handicappet, og har en kropp som ikke "ligner grisen"..he,he:-)

 

På tirsdag skal jeg legges inn på føden, og bli tatt litt vare på. Få litt hjelp til å klare å fullføre så tett opp mot terminen som mulig. Det første målet var 35 uker, men håper jeg klarer det til 37.

 

Jeg skal få keisersnitt denne gangen også, og nå kommer jeg til de tankene jeg egentlig hadde tenkt å lufte. Vi har kommet frem til at det mest fornuftige er at jeg steriliserer meg under snittet. Det er vondt og vanskelig å ta et sånnt standpunkt, etter "hundre år" som prøver og sliter. Men jeg vet at jeg ikke vil klare et svangerskap til, og skulle jeg bli gravid, klarer jeg iallefall ikke å ta abort. Så vi har vel egentlig funnet ut at det er best å ikke komme i den situasjonen.

 

Men det er sååå rart å gjøre det, og bare dere med-slitere kan vel kanskje forstå hvorfor. Huff, det skal ikke være lett. Men jeg sier til meg selv at jeg snart har to skjønne "avleggere" og det er jeg så utrolig takknemmelig for. Kanskje særlig fordi jeg har vanket her på bim så lenge, og har fulgt med på mange flotte jenter. Noen opplever å falle gang, på gang. Men reiser seg opp like standhaftig hver gang, og prøver på nytt. Jeg beundrer dere virkelig!!

 

Ja, ja...Da fikk jeg slengt ut noen tanker i natten, og nå er det litt roligere i magen:-) Får prøve å sove litt før vekkerklokka kimer.

 

Klem fra

 

[*Lenn* :-))]

Kjære Mollami )

Skjønner at det er frustrerende tanker som sniker seg fram.....

Og at man som "evig sliter" skal måtte sterilisere seg er selvfølgelig ikke lett.

Har dere bestemt dere helt for at det er du som skal sterilisere deg?

Tenker bare på at om det er mannen som gjør det, så har dere en liten "angrefrist" i og med at den kan åpnes igjen.... Kanskje du da kan slappe litt mer av i forbindelse med tanker rundt det å "brenne alle broer bak dere"...........?

 

Lykke til uansett hva dere velger å gjøre. Ser fram til å høre oppdateringer fra deg )

 

Klem fra

 

[Susanna :))]

Kjære Mollami!

 

Jeg forstår godt at du måtte lufte tankene dine.......

Det høres dramatisk ut med sterilisering selv om du skriver jo hvorfor...........Jeg har ingen råd å komme med, lurer bare på om du er klar for dette? Det er spørs om man noen gang blir det da......

 

Jeg håper virkelig at du får en kjempebra oppfølging på sykehuset og at babyen din blir og vokser i magen din i noen uker til!

 

Masse masse lykke til med fødselen! (Og valget deres....)

 

Klem fra

 

 

[Prestedattra]

Tusen takk for at dere svarte på innlegget mitt:-)

 

Jo, det er nok jeg som må gjøre dette. Jeg vet at jeg ikke kommer til å klare å bære frem flere barn. Rent fysisk. Også er jeg jo 37 år, så kroppen blir jo ikke akkurat i bedre form etter hvert;-)

 

Jeg tror nok også at det innerst inne skal bli deilig å legge alle disse årene med prøving, testing og pliktsex bak seg. Sette en endelig strek, og komme seg videre med de to jeg har klart å få til. Det skal bli en lettelse å kunne gå "to timer" over tiden, uten automatisk å tro at man er gravid.

 

Men det er jo ikke noe i veien for at man kan adoptere senere, da, om ønsket om flere barn skulle melde seg:-))

 

Klemmer fra