Realistisk å leve på kun fødselspenger?

[Anonym bruker]

Jeg har av forskjellige grunner ikke krav på verken fødselsstipend eller fødselspenger. Derfor tenker vi at samboeren min tar ut fødselspermisjonen (Han tjener 400 000 brutto). Er det realistisk at vi klarer oss på dette det første halve året etter at barnet er født??(Jeg planlegger å begynne i jobb etter 6 mnd) Noen med erfaring? Takker for svar...!!!

[Anonym bruker]

Vi klarer oss på to studielån, så det skal gå helt fint.

 

Spørsmålet er hvor store utgifter dere har, og om dere har mulighet til å strype disse noe.

[Anonym bruker]

Om du er medlem i folketrygden vil du få engangsstønaden på 33584 kr. Mor må ta permisjon 3 uker før og 6 uker rett etter fødsel. Siden du ikke har rett på foreldrepenger får ikke far fedrekvoten og denne vil falle bort. Han kan ta permisjon i 29 uker med 100% lønn eller 39 uker med 80% lønn men dette kan han bare ta om du går ut i arbeid, tar offentlig godkjent utdanning på heltid, tar offentlig godkjent utdanning i kombinasjon med arbeid som i sum gir heltid, på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet(må dokumenteres), er innlagt i helseinstitusjon.

 

Om han ikke har en spesialavtale på jobben sin vil han få foreldrepenger utbetalt opp til 6G som er 372 966 kr.

 

 

[IngvildIngvild]

Jeg skriver her ettersom denne tråden blir lest mye.. Dette gjelder økonomiske spørsmål. Jeg har god oversikt over de betingelser man har krav på og det kan se ut som jeg faller mellom to stoler..

Først, jeg har termin 14. okt 2008. Jeg har hatt en deltidsjobb i januar og februar, men skal nå inn i to måneders praksis i forbindelse med lærerutdanning og etter det er det eksamen.. Dvs at jeg tidligst kan begynne i deltid/fulltid arbeid i slutten av mai.. Hvis jeg er frisk nok.. Da kan jeg altså jobbe i juni, juli og august før jeg MÅ ta permisjon. Med andre ord jeg har ikke jobbet de seks av ti måneder jeg må for å få fødselspenger fra arbeid.. I tillegg har jeg fått støtte fra Lånekassen i åtte år nå i høst, dvs at jeg heller ikke kan få fødselspenger gjennom dem.. Jeg veit om engangsbeløpet på 33500, men det er jo ingenting. Vil dette si at jeg ikke har krav på noen slags månedlig støtte etter fødselen? Pappan til barnet bor sammen meg og han er i full jobb, men det holder ikke med en lønn.. Noen som har tips e.l.!! TUSEN TAKK!

[Anonym bruker]

Det eneste måntlige beløper du har rett på utenom engangsstønaden er barnetrygden på 970 kr. Du må kanskje som så mange andre finne deg en dagmamma og begyne i jobb så snart dere ikke har mere penger.

[Anonym bruker]

Eller vurdere å være dagmamma selv om du ikke vil gå fra ungen så raskt.......det er jo en beskjeden inntekt, men har jo visse fordeler.

[Anonym bruker]

Jeg faller også mellom de 2 berømte stolene, NAVs systemer er fulle av hull, noe jeg har opplevd ved flere anledninger.

 

Jeg var på attføring da jeg ble gravid, og har en samboer som er uføretrygdet. Han kunne søke om forsørgertillegg for meg da vi fikk en unge i lag, men vi fikk beskjed om at jeg bare måtte se til å komme meg ut og søke jobb, og det en uke etter fødselen, for far var jo hjemme allikevel. At man liksom har 6 uker etter fødsel som er barselpermisjon tok de ikke hensyn til. De tok heller ikke hensyn til at jeg var på attføring pga sykdom, en sykdom jeg fremdeles har, og det at jeg ammet hadde absolutt ingenting å si. Neida, her skulle man amme 2-3 ganger på natta for så å komme seg på jobb om morran!

 

Jeg har ikke rett på noenting som helst av økonomisk hjelp, annet enn den engangsstønaden, som kjerringa på NAV sa at jeg jo hadde fått. Joda sa jeg, den har jeg fått, men den var forsvunnet før jeg fødte, vi måtte jo kjøpe alt babyutstyret. "Ja det er nå så", var alt hun hadde å si til det. Det er ikke noe billigere for oss som ikke har så mye penger, å få en unge, men det virker som om de på NAV tror det. Det latterlige er at hadde jeg vært alenemor hadde jeg kunnet få overgansstønad når jeg ble sparket ut fra attføringen etter fødselen, men nå fikk jeg altså kun engangsstønad. Jeg føler nesten jeg blir straffet fordi jeg har en samboer som er uføretrygdet.

 

Samboer hadde mer inntekt de siste par årene, for da hadde han nedsatt uføregrad og jobbet endel, men det måtte han gi seg med pga at han fikk andre plager som følge av jobben. Så nå sitter vi 3 stk og skal leve på den lille uføretrygden som er beregnet for 1 person. Tror ikke akkurat at arbeidsgivere står i kø for å ansette et kvinnfolk som nettopp har født, ammer, sliter med kronisk sykdom (sykdom som blir verre ved lite søvn, noe det jo blir nå) og har vært på attføring de 2 siste årene.

[Anonym bruker]

Engangsstønaden på 33 584 kr er ment til å gå til både utstyr som er nødvendig og mat,husleie,regninger og annet de 9 ukene(3 før fødsel og 6 etter fødsel). Om dere har sløst bort alle disse pengene på kun barneutstyr er det deres feil. Jeg regner med at de på nav ble irriterte for det er så mange som ikke tenker seg om og bruker opp disse pengene på unødvendige ting og så regner med at de bare skal få mere penger når disse er brukt opp, men slik er det ikke.

Selv de ferreste med veldig god økonomi bruker så mye penger på barneutstyr. Hva i all verden har dere kjøpt til ungen som koster så mye?

Når man har så lite penger som dere leter man opp brukt utstyr til en billig penge(noen gir også bort gratis) og det selges utrolig mye fint lite brukt utstyr og klær på www.finn.no til en billig penge. Dere kunne funnet alt dere trenger til 5000 kr om dere hadde vært litt mer økonomiske og da hatt 28 584 kr å leve for de 9 ukene.

 

Dere får nok ingen sympati fra meg.