April: Noen flere som har det sånn? (ang. dødsangst)

[Anonym bruker]

Jeg har fått en så enorm dødsangst i det siste. Egentlig har det bygd seg veldig opp siden jeg fikk barn, men vært sterkt tilstedeværende i det siste. Er livredd for å bli syk eller dø fra barnet mitt. Er dette en vanlig prosess etter en fødsel, eller er det jeg som "har blitt gal"? Er det "bare" en del av morsrollen?

 

Jeg er livredd for å få kreft eller andre sykdommer hvor man har tid til å tenke over at man skal dø fra sine nærmeste.. Jeg er livredd for og ikke ha mulighet til å følge barnet mitt i mange mange år til. Nå er de jo så små, at de sikkert ikke vil huske oss..

 

Mulig det er jeg som har gått fra skaftet, men er det flere som har det sånn?

[**synne**]

Jeg har det kanskje ikke helt sånn, men tenker ofte på at jeg ikke må dø nå, for da vil ikke snuppa huske meg... Spesielt ille blir det når vi skal ut og reise -uten henne... Som når vi skulle fly til trondheim og london, både jeg og gubben.. Tenk, da hadde hun blitt foreldreløs som ettåring!! Foreferdelig å tenke på, men det går heldigvis over...

 

Jeg har aldri tenkt så mye over dette før jeg fikk barn..har jo vært redd for flykrasjo o.l. før og, men ikke på samme måten! Så du er ikke alene om å gå av skaftet i såfall..

 

Andre alvorlige sykdommer har jeg alltid vært livredd for, men det har nok med at mine foreldre har hatt alt mulig av alvorlige sykdommer -spesielt min far. Han har hatt kreft, og fikk hjerneblødning som 19-åring..!! Man blir noe preget av dette ja... Han har jo heldigvis overlevd alt til nå, men det har jo sett ille ut noen ganger...