Svar meg, dere som er slitne og sykemeldte:-/

[timich]

Jeg er i dag 12 uker på vei, og er helt utkjørt... Er trøtt og kvalm hele tida (noe som i følge "bøkene" er i ferd med å avta), men det verste er i grunnen det mentale - jeg griner hver eneste dag, og gjerne flere ganger til dagen. Noen ganger griner jeg for meg selv, andre ganger går det desverre ut over min mann. Jeg har 3 barn fra før, og har kjent det hormonelle også i tidligere svangerskap, men aldri som denne gangen. Saken blir jo slett ikke bedre av at jeg GRUER meg til hver eneste dag jeg skal på jobb, jeg bare hater det... Det er i utgangspunktet ikke fordi jeg ikke "gidder" å jobbe, men jeg har kommet til et punkt da det å hele tiden skulle prestere noe foran andre (jeg er lærer på videregående) er en alt for stor mental påkjenning. Jeg brukte stort sett hver eneste dag av juleferien på å grue meg til å begynne på jobb igjen.

 

Jeg kjenner at jeg trenger en sykemelding, jeg har ikke hatt det i de forrige svangerskapene i det hele tatt pga dette - men i mitt forrige svangerskap ble jeg sykemeldt i 50% den siste tiden pga bekkenløsning. Det verste for meg nå, er at jeg nesten "ønsker" at jeg fikk bekkenløsning igjen (ikke misforstå! Jeg unner ingen det...), for det er liksom en mer akseptert grunn for sykemelding.

 

Jeg vegrer meg for å gå til legen og snakke om dette, er usikker på hva jeg skal si og hvordan jeg blir møtt. Min mann har sagt at han gjerne kan være med meg som støtte og for å beskrive situasjonen "sett utenfra". Kan noen der ute gi meg gode råd? Jeg vet dette er vanskelig å si noe om uten å kjenne meg eller min situasjon, men jeg trenger litt moralsk support for tida - er utrolig langt nede...

[solegget sprekker til påske]

hmmm

 

du burde vel kunne få en sykemelding til du er over den verste tia!? jeg var veldig dårlig de tre første mnd og ble tidlif sm. og trodde at det skulle gå seg til. jeg er fortsatt dårlig i uke 28. og fortsatt sm. har kastet opp i turbostil. forrige svkap var jeg mye sprekere, og var på jobb til 6 mnd.

jeg tror ikke man skal ha så dårlig samvittighet for at man er dårlig, et svangerskap varer ikke hele livet og man har mange år igjen man skal jobbe. og noen medalje for å slite seg ut får man i hvertfall ikke fra arbeidsgiver....

 

 

ønsker deg alt godt

[heidimj]

Jeg kjenner meg litt igjen i din situasjon, er nå sykemeldt for 3. gang i svangerskapet og det er ikke veldig moro. Er 23 uker på vei og kroppen var bare veldig sliten. Nå er det mest pga svimmelhet (virus på balansenerven) og søvnløshet. Har sovet ca 3 t i snitt den siste uka...

 

Har vært mye kvalm og uvel, mye sliten og trøtt. Alle sier man må passe på seg selv, men det er jo ikke så lett alltid synes jeg. Er jo ikke vant til at kroppen ikke orker. Og det går jo som oftest bra på jobb, jeg er bare så utrolig sliten hele resten av dagen. Og griner, ja. Av ingenting, når jeg ser på tv, leser avisen, ikke får sove og bare nåe jeg føler meg som en liten lort...

 

Men nå var det da stopp og jeg er sm en uke med streng beskjed om å gjøre minst mulig og ta vare på meg selv. Man skal jo glede seg over graviditeten og da må man ha overskudd. Skal gå over til litt redusert nå etter hvert (kanskje 20 % sm), etter hva jeg får avtalt med legen. Hadde egentlig tenkt å vente en stund, men har vel skjønt det at kroppen min trenger mer hvile.

 

Så du er ikke alene, men det beste for deg og den lille er nok å trappe litt ned. Det er ikke en sykdom å være gravid, men noen ganger kjennes det nesten sånn ut... Det er jo ikke bra for barnet ditt at du er sliten, trøtt og kvalm hele tida (og heller ikke for resten av familien). Du må jo ha overskudd til det som kommer etterpå også. Mitt råd er: tenk på deg selv, du SKAL ha det bra! Det er DU som skal være i fokus. Litt mindre jobbing og mer tid til deg selv er som regel løsningen, men vi karrierekvinner biter ofte tennene hardt sammen og ignorerer signalene kroppen gir. Nå ble dette litt vel langt, men hadde visst mye på hjertet.

 

Håper ting går litt lettere etter hvert! Sender deg mange gode tanker!

[timich]

Tusen takk for svar, begge to. Det hjelper å høre at det er andre i samme situasjon, og at ikke alle følelsene man har er så "forbudte" som det man først tror. Jeg har også store problemer med nattesøvnen, særlig de nettene før jeg skal på jobb. Våkner hele tiden og får ikke sove igjen.

I dag har jeg endeleig tatt mot til meg og ringt til legen, mannen har lovet han skal være med meg for å støtte meg og fortelle legen hvordan han opplever situasjonen. Jeg fikk ikke time før til onsdag, men jeg får vel prøve å holde ut...

[Gjest]

Kjære timich.

Gå ti legen og få sykmelding ! Det er jo helt grusomt at du skal grue deg så mye for jobben. Og at du hele tiden må prestere noe for andre, nå som du er syk. Husk at det går an å være syk (ekstremt trøtt, kvalm og sliten ), selv om man er gravid. Selv om noen tror man skal tåle alt under graviditeten fordi det i seg selv ikke er en sykdom. Så kom deg til legen, sånn at du i denne viktige tiden kan ta vare på deg selv og babyen din =)

[doble]

Har det litt sånn som deg og..

Er ikke kvalm lenger, så jeg er heldig der. Men kastet opp hver morgen de 3 første:( Jobbet...Men fordelen min er at jeg er selvstendignæringsdrivende og kan styre dagen selv..pluss at jeg begynner sent ¨på jobb, så jeg får en rolig start. Problemet er at det ikke blir så mye penger av det!

Nå er jeg i uke 20, og kjenner at det er skikkelig sliten innimellom. Idag har jeg hatt fri, men er helt skutt!! Har ligget på sofan og sovet 2 timer på dagen idag.. Kvalm er jeg og, men det er pga kynnere.

Vet at legen min sykemelder meg hvis jeg vil...men hva hvis jeg plutselig blir bedre..?? Får ikke penger før etter 17. dager, så det ideelle for meg hadde vært å bli 100% sykemeldt frem til fødsel i Juni.

Men er er jo sååå lenge til! Føler at det blir litt feil også, å gå hjemme hvis jeg blir bedre av å hvile..hvis du skjønner..?

 

Huffa dette ble bare om meg... måtte bare få ut litt jeg og.

 

Synes du helt klart skal sykemelde deg. Du skal jo tross alt ha nr 4...(jeg skal bare ha nr.2).. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for det:)

Elevene på skolen trenger jo også en lærer som har overskudd og energi. Og som andre sier her og...Man får ikke medalje og sjelden takk for å slite seg ut. Tenk på deg selv og den lille;)

[snartjul]

Hei timich.

Det var vondt å lese hvordan du sliter, og jeg skjønner godt dette med samvittigheten din i forhold til jobb. Hadde du fått bekkenløsning så ville det være synlig for andre at du hadde det vondt, men de andre forholdene som du skriver er like viktig grunn til å bli sykemeldt som bekkenløsning. Søvn er jo kjempeviktig og du er jo inne i en periode hvor man er trøtt og slapp hele tiden. Videre så påvirkes faktisk fosteret av din psykiske tilstand også, hvis du gruer deg så mye så anspenner du deg bl.a.veldig og det kommer mindre blod og næring til morkaka. Håper du har en forståelsesfull lege som sykmelder deg, ingen grunn til å gå så lenge at du "kneler". Å være gravid med 3 barn i tillegg må også være en stor påkjenning. Jeg har en på 1,5 år og synes at det er noe helt annet enn første gang, da jeg kun hadde meg selv å tenke på. Fortell ting slik de er til legen, og ikke legg noe i mellom er mitt forslag. Kanskje legen kan formidle noen du kan snakke med om situasjonen din.

 

Lykke til!