Gå til innhold

Etterlengtet lille døde venn.


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Vår lille baby døde før jul. I mammas mage i uke 29. Hva gikk galt ? Det er ikke til å forstå. Hvorfor oss ? Legene sa det var max uflaks. Babyen var frisk tre uker før sykehusinnleggelse. Alt skjedde så fort.

Kjendte ingen bevegelse;Barnet er alvorlig sykt, blålys og sirener, Rikshospitalet, konstantering av et svært sykt foster som var friskt i slutten av november, elendig prognoser, kun hjerterytme, ingenting kan hjelpe nå.

Ventetid - når slutter dette lille hjerte å slå?

Det gikk raskere enn antatt. En uke før jul 2006: torsdag kveld hjerterytmen er borte - mamma, pappa og storebrors etterlengtede lille skatt er borte.

Hvorfor ? Hva gikk galt ?

Begravelse: en liten kiste, vakker sang, tårer,vi får aldri babyen vår hjem.

Sorg, tårer, sorg og tårer........... Jeg får ikke sove, hva kan ha skjedd ? Max uflaks ? Har jeg vært borti noen med virus ? Hadde babyen min hjertefeil ?Kanskje aldri et svar å få.

Vi tør ikke prøve igjen, tenker på alt som kan skje. Glad for storebror.

 

Vi vil alltid savne deg vår etterlengtede lille venn !

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kjære dere.

Tenker på dere. Vet hva dere går igjennom. Ta vare på hverandre. Det er enorm trøst å ha et barn fra før, men det er som overjordmor på Ullevål sa til meg. " da vet vi jo også hva vi går glipp av.." Forklaringer på disse forferdelige tingene som skjer i livet er det ikke alltid man får svar på..Men en må bare tenke at det som skjedde hadde en mening og at det var til det beste. Livet kan være enormt urettferdig. Håper dere med stunden prøver på nytt igjen.

 

Mine tanker er hos dere.

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff føler med dere, mistet selv i 27 uke, har jheldigvis en jente på 3. sjekk pemisjons regler og ta syekemleding så lenge du trenger. jeg er gravid igjen og kan ikke si at jeghar det så bra akkurat nå. ønsker jo veldig en baby til... krysser fingrene... jeg skal klare det igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist, det må være fryktlig vanskelig å oppleve noe sånt. Og vanskelig sikkert å ikke kunne få et svar på hva som var grunnen til at det skjedde. Håper dere tar godt vare på hverandre og klarer dere gjennom en tøff tid. Klem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg takker for støtten og ønsker alt skal gå bra for dere denne gangen.

Jeg er sykmeldt. Får bare permisjon i 6 uker når barnet er dødfødt.

 

Lykke til med svangerskapet !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har fått god og verdifull hjelp av Prest i denne vanskelige tiden. Han sier at vi ikke kan si det var en mening med dette. Det er bare slik som kan skje. Han sier vi ike skal henge oss opp i mening, urettferdighet m.m men heller finne glede i hverdagen og prøve å ha babyen "med "oss.

 

Dette har hjulpet oss mye. Godt å vite at det var ikke en mening med at akkurat vår baby skulle få noe som gjorde den så syk at den døde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det !Har fått hjelp av forskjellige fornuftige prester, først på Riksen og nå på hjemstedet. Har også hjulpet å lese siden til Et barn for lite og englesiden. Godt med råd fra andre som har vært igjennom det samme. Vi fikk boka Drømmelandet av noen venner. Denne er veldig fin og jeg velger å tro at min lille baby er der sammen med Jesus og englene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi føler slik med dere i sorgen deres....og sitter med de samme tankene og følelsene som dere.

Hvorfor skal vi mennesker rammes av en slik tragedie?

Verden er så urettferdig....Ord blir fattige.....

 

Tenner et lys for vår lille Sander og deres etterlengtede lille venn

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk ! Det er godt å høre at det er flere som tenker som oss, og at vi ikke er i ferd med å gå fra forstanden.

 

Jeg ble så lei meg her en dag, svigermor kalte det en abort. Det er jo ikke en abort når barnet er i 29/30 uke. Jenta vår var jo ferdig.

For en uke siden stod det en dødsannonse i avisen, det var og en liten jente baby. Der stod det " døde fullbåren i mors liv ". Da sa svigermor " ja og ho var jo fullbåren også ". Akkurat som om ikke vår lille tulle var fullbåren. Jeg ble kjempelei meg og misliker svigermor nå.

 

Håper ikke dere opplever slikt. Mange kan si dumme ting, men en regner med at den nærmeste familie vil forstå.

 

Vi vil tenne lys for Sander og vår lille tulle !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Vi har også mistet en liten pike (31 uker), omtrent på samme måte som deg. Friskt barn 1 uke før beskjed om at "dette barnet vil dø, fordi denne tilstanden er ikke forenlig med liv" iflg.lege på Riksen. Jenta vår var utrolig aktiv hele tiden til plutselig en dag alt ble veldig stille, tok da kontakt med AHUS som sendte oss til Riksen. Det som kom frem av obduksjonsrapporten var at de fant ingen tegn til den såkalte tilstanden som Riksen mente var dødsårsaken. Fikk beskjed om at jeg bare måtte gå og vente til hjertet stoppet før de ville sette igang fødselen. Vi spurte jo da hvor lenge er det snakk om og fikk til svar at jeg godt kunne gå ut svangerskapet, og så ville barnet være dødt eller dø under fødselen.

 

Opplevde også når jeg kom innom jobben at min kvinnelige!!!! sjef sa følgende: "Ja, hvem vet hva slags barn dette ville ha blitt. Skal jo bare være glad for at det gikk slik"!!!!! Denne personen visste tydeligvis ikke hvordan hun skulle takle dette, redd for egne følelser (miste ansikt). Kanskje slik din svigermor også er (ikke for å unnskylde noen, men de har et problem). Det er da mye bedre med mennesker som sier: "Jeg forstår at du har det forferdelig, og ønsker du og snakke om dette så lytter jeg gjerne".

 

Jenta vår var helt perfekt og fullkommen på alle måter, bortsett fra at hun selvfølgelig var liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...

Til LindaN77

Jeg beklager om du selv har mistet et barn, men du har ingen rett til å fortelle andre foreldre at "det var en mening med det som skjedde". At en slik banal tanke har trøstet deg, er fint for deg, men du skal ikke si slikt til andre. Det ER ingen mening med at et barn dør. Tenk deg om før du kommer med "gode" råd.

At man selv har mistet et barn kvalifiserer ikke til å komme med slike uttalelser.

 

Nina

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Til LindaN77

Jeg beklager om du selv har mistet et barn, men du har ingen rett til å fortelle andre foreldre at "det var en mening med det som skjedde". At en slik banal tanke har trøstet deg, er fint for deg, men du skal ikke si slikt til andre. Det ER ingen mening med at et barn dør. Tenk deg om før du kommer med "gode" råd.

At man selv har mistet et barn kvalifiserer ikke til å komme med slike uttalelser.

 

Nina

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nina: at du sitter der og kritiserer mennesker i sorg for hvordan DE velger å håndtere sorgen, er rett og slett grotesk. La folk være i fred, og les hva som står på instruksen fra jordmor Siri over her. Man skal respektere andres reaskjonsmåte. Dette er ingen krangleside. I det hele tratt å kritisere noen i sorg er uhyrlig. De har det ille nok fra før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære anonym, jeg beklage at du har misforstått innlegget mitt. Mitt svar var til hun som svarte hovedinnlegger med å skrive:

"Men en må bare tenke at det som skjedde hadde en mening og at det var til det beste."

Slikt oppleves veldig provoserende, både at noen våger å si at det har en mening at andre barn dør og enda verre: at det var til det beste. Jeg blir sjokkert over hvor lite fintfølende mennesker kan være. Hvordan hadde DU reagert om noen hadde kommet til deg midt i sorgen og sagt: Ja, jeg skjønner at det er vondt, men det var sikkert en mening med det og det var nok til det beste.

Jeg grøsser ved tanken på slike mennesker,.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg oppfattet det ikke som egen rekasjonsmåte, men et råd til hvordan hovedinnlegger skulle tenke. Har jeg tatt feil, så beklager jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Har selv mistet en gutt i uke 20 pga alvorlig kromosonfeil.

Støtter faktisk LindaN77 i uttalelsen hennes!

Man må bare se det som et råd til hvordan man KAN tenke!

Selv så tok det en god stund før jeg klarte å tenke slik, men jeg måtte bare! For jeg måtte tenke at det var det beste for gutten min sin del, ikke meg selv! Tenk om han skulle hatt vondt der inne? Eller blitt så hjerneskadet at det ikke hadde vært "noe liv"? At han kanskje da hadde så smerter men ikke hadde fått til å uttrykke det??

I mitt tilfelle så hadde han mest sannsynlig ikke kommet til å overlevd svangerskapet engang og livet hadde ikke kommet til å bli bra for han om han mot all formening skulle ha greidd å overlevd!

Jeg sier iallefall det at "Det var faktisk for det beste" selv om jeg så altfor gjerne skulle ha hatt gullet mitt her sammen med meg!!! Det går ikke en dag uten at jeg tenker på han og skulle hatt han i armene mine!

 

En jordmor på Ullevål fortalte meg det at "uansett hvordan du velger å sørge over tapet av barnet ditt, så er den måten du velger selv den rette! Ingen kan fortelle deg hvordan AKKURAT DU skal sørge over tapet!"...

 

Dette er min måte å reagere på og ingen kan fortelle meg at dette jeg sier er feil for min del og jeg vet at det er mange som både er imot det jeg sier og er helt for det jeg sier men det får så være...

 

 

Og nei, det finnes ingen god grunn for at en liten forsvarsløs unge skal dø fra oss... Men ville du heller ha villet at sønnen eller dattra di skulle ha levd resten av livet i sterke smerter eller med et ubegripelig stort handikap??

 

JEG vet at for min del gjorde jeg det rette....Hadde ikke hatt samvittighet til å ikke avslutte svangerskapet i allefall selv om det var den tyngste dagen i mitt liv! Og jeg håper ingen behøver å gjennomgå det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 måneder senere...

skjønner hvordan du har det. min ble 14 uker gammel han var født med alvorlig hjertefeil men gode prognoser var på kontroll av hjerte hans to uke før han døde og alt var så fint ikke noe gærent. ble innlgt på riksen en uke etter denne kontrollen til observasjon men alt var fint. så fant de ut på tirsdag at han skule få sin andre opperasjon og alt var bra. på torsdag døpte vi han på riksen kl halv 6 og de begynte å bli litt bekymra for mettninga han lå på mellom 30-40 prosent. og halv kvart over 7 ble jeg og far sendt ut av rommet kl halv 8 fikk vi beskjed om at de ikke kunne gjøre noe mer og at han ikke hadde mer enn 1 time maks igjen dette var torsdag den 6/9-07 kl 19.39 og han dødde fredag den 7/9-07 kl 20.30.og det legene sier er han var sykkere enn vi trodde og det var ikke liv verdt leve var det da 5 leger som satt i et møtte og bestemte seg for

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 måneder senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...