Ang legging og pappa forhold.

[Gothminister]

Legging:

Han er jo 2 år nå,og vi sliter litt med leggingen.

Selve leggingen går bra,men kan ta kjempe lang tid før han sovner,og vi MÅ sitte inne hos han til han sovner.

Han legger seg normalt ved sju tiden.

Han våkner flere ganger før vi skal legge oss,og vi må også da sitte inne hos han til han sovner.

Dette har pågått så lenge nå,så begynner og bli sliten av det..

 

Hva skal vi gjøre?

Det blir bare værre og værre..

 

 

Pappa forhold:

Det har seg slik att det er som regel bare jeg som er bra nok.

Jeg som tar morgenstell,bleiebytting,påkledning,avkledning,inn og ut av bil,jeg må være med ut,ellers vil han ikke være med,kveldstell ++++

Jeg som må roe han når han våkner om kvelden-natten,ikke pappa..

Er mye mer også.

 

Er rimelig sliten av dette nå.

Slik har han egentlig vært hele livet sitt,men har hatt gode perioder mot pappa'n sin også.

Pappa'n prøver ,men er så få ganger han lykkes.

Pappa'n leker og prøver alt,men nei da.

Hva er dette?

Hvorfor er han slik?

 

Er så mye mer jeg kunne ha skrevet,men prøver med dette i første omgang..

 

[2barns mor]

Mi jente var slik en periode hun også, kanskje fordi pappa`n har reisearbeid og er borte 2-3 dager pr. uke. Da fikk han ikke gjøre noen ting, ikke engang ha i vann i glasset hennes!!!!! Uansett hva jeg gjorde måtte jeg legge fra meg det jeg holdt på med å gå til henne. MEN.... nå har det liksom snudd litt etter at vi fikk minstemann, nå er pappa veldig populær, men det er fortsatt jeg som skal legge henne osv. Men når det kommer til lek og slike hverdagslige ting som å fylle vann i glasset er det til pappa`n hun går. Så dette kan nok forandre seg. Kanskje må du bare rett og slett være bestemt å si at "nei, pappa kan hjelpe deg" eller noe. Plutselig finner han nok ut at pappa klarer det like godt som mamma!!

[Feliz31]

jeg støtter tobarnsmor som skrev over her. Noen ganger må du bare være bestemt og si at det kan pappa gjøre. Du må signalisere at du og pappa er på lik linje, og at han ikke alltid kan velge. Ikke lett det der, men det er nok det som skal til for å "snu" situasjonen. Begynn med noen av de små tingene, kanskje ikke akkuratt legging med det første, men andre ting. Det er ikke noe uvanlig situasjon dere er oppe i, kjenner flere som har det slik, men som bare lar det være slik også. Fint at far prøver og vil være med. Få han med på at han skal overta noen av oppgavene noen dager, at han gosp står i løpet dere legger opp.. lykke til

[Anonym bruker]

Sånn er mi jente mor meg. Var over ett år da jeg sluttet å amme henne og etter det har hu vært i mot meg. Vi kan være gode venner men bare pappa som får legge henne, trøste henne (Det gjør vondt når hun ikke vil ha trøst av meg), lage mat til henne. Som oftes får jeg lov å sette henne i bilstolen og skifte bleier meg noen ganger er det bare pappaen som får lov. Da kan hun bli hysterisk hvis jeg prøver. Føler jeg og hun har en kjempe avstand mellom oss og jeg gjør det hun vil fordi jeg hater å bli avvist, men ingenting har fungert ennå.

Håper dette går over men har pågått 1 år nå.

 

Så du får legge ut om dere får en forandring på det. de andre ungene er veldig mamma mamma, så tror hun liker å kapre pappa for seg selv for det får hun da. Men jeg skulle gitt mye for å være den hun kommer å koser meg når hun er trøtt/sliten. Ikke bare en sjelden gang i blandt.

 

Så la meg vite om dere får en forandring. Klem og skjønner mannen din.

[Snupidupi]

Du får fær ut nån tima sånn at pappaen e aleina med han... da må pappaen gjør alt... og så får di litt kvalitetstid i lag...

[*gurimallaika*]

Kan dessverre ikke hjelpe deg.

 

Har heldigvis aldri hatt det problemet. Mye tror jeg er fordi TobiDad hadde Tobias liggende inntil brystet sitt i over en time på fødestua og at han var arbeidsledig de første månedene etter at han ble født. Han bodde nesten på brystkassa til faren sin de første månedene.

[Leola]

Angående legginga: gå inn, legg han i senga og si at nå er det natt. Syng og/eller les for ham. Si god natt og gå ut. Hvis han kommer seg ut av senga, ta ham med inn igjen, legg ham, og si at nå er det natt og gi han en kos og gå ut igjen. Dette må bare gjentas og gjentas til han sovner. Ikke snakk med ham eller dill og dall, vær bestemt, føll ham inn igjen og legg ham. Ikke noe mer.

Gråter han uten at han kommer seg ut av senga, så gå inn med jevne mellomrom og forklar at det er natt.

 

Ang pappan så må hun rett og slett bare lære å godta at pappan også skal gjøre ting av og til.

[kat]

vi har aldri hatt problem med leging tidligere, men det hele startet for oss for en mnd tid siden når lillemor var syk og vi dumme som vi er ble sittende hos henne til hun sovnet for stakkar hun var jo syk, men det har vi fått slite med etterpå for å si det sånn. nå blir hun hysterisk når vi går ut av rommet og vi som foreldre har lystret på hennes "behov" men nå på fredag fant vi ut at nok er nok. for det hele utviklet seg til hent ditt hent datt mamma gjør det og det, hent pappa vil ha en kos til for så at pappa må hente mamma for en kos til så er begge der og vi skal helst ringe bestemor. og vi lystrer. men skjønte jo at dete kunne vi ikke fortsette å finne oss i så vi testet ut en nanny hjelpen metode. og det funket suverent.

 

vi har en to åring med veldig godt språk og stor forståelse. forklarte henne at mamma går ut litt og kommer tilbake til deg veldig snart om du er flink og blir i senga di. gikk ut i 30 sekunder for så å komme inn igjen og si hun var kjempe flink som fortsatt var i senga si. forklarte henne så at nå blir mamma borte litt lenger for så å komme tilbake. ble da borte i 1 minutt. øker intervallene etterhvert. tok oss 20 minutter å få henne til å sove første kvelden vi prøvde. i kveld tok det bare 5 minutter!!!! er å anbefale. da skjønner hun at vi ikke drar fra henne, men er der hele tiden.

 

er i hvertfall førsøket hvert for dere. dette med pappan har jeg ikke noe svar på for hun er både mamma og pappa jente her i huset. enkelte ting bruker hun mamma til og ande ting er pappa spesialist på og er en av oss borte er det aldri noe problem at den andre gjør det, blir bare gjort på en annen måte og det syns hun er greit. feks kan hun "manipulere" meg litt lenger enn pappan ved feks legging, og pappan er lettere å manipulere til feks å få ting som kjeks ol. og slike ting lærer disse små seg fort. hehe

 

lykke til

[thricane]

nå er barn forskjellige da, så ikke sikkert det funket.

 

vi gjorde en del feil som vi har funnet ut i etterkant. i forhold til pappa og mamma. her hadde også guttungen perioder hvor bare mamma var bra nok. hvis pappa skulle trøste, hylte han etter meg osv. tabba vi gjorde var å gi etter. han kom jo på fanget mitt osv, hvis han grein. til slutt bestemte vi oss for at den og den dagen har pappa stellet. han skal legge, han skal skifte, han skal stå opp. samme om ungen ville velge mamma, mamma fikk bare holde seg unna. vanskelig var det, men i dag har de et kjempeflott forhold, han er snart like mye pappagutt. av og til må vi la pappaene slippe til.

 

ang legging. dette funket for oss, ikke sikkert det funker for dere. vi la ham i senga, gikk ut, hørte han fulgte etter, gikk inn, la ham uten å snakke med han eller gi øyekontakt, ut igjen, lukke døra, gikk han ut, vi inn igjen osv.... første dagene holdt han på lenge, etterhvert ble det kortere og kortere. etter et par uker var det null problem å legge ham. blir han redd av mørket, kan du kjøpe en lommelykt. når vi legger ham nå, så trenger han ikke sovne med en gang. han ligger i senga og leser litt osv, så sovner han når han er klar. viktigste er at han flyr ikke ut av rommet hele tiden, men roer seg i senga.