Skal jeg flytte med ham, eller ikke? Dilemma..

[lnamor høygravid!!!!!!!]

Hei, håper jeg kan få noen synspunkter fra dere, og litt hjelp til å tenke klarere. Jeg er gift, venter nr 3 med samme mann om 6-7 uker, har en grei jobb innen barnevernet (grei; er litt lei nå, har vært en tung vinter og jeg kommer ingen vei). Mannen min er ukependler, dette er forsåvdt greit, vi har en fin rytme og de to "store" ungene har det helt greit når pappa er borte, og når pappa er hjemme er det stor stas. Stress, men stas.

 

Nå har vi fått muligheten til å bli med til der han er stasjonert nå, i Vossetraktene. Jeg KAN få en prosjektstilling der, og mye frister; å få dagliglivet sammen igjen, avlastning med ungene, nye opplevelser osv. MEN: har jo en gutt på skolen, han stortrives der han er nå... Flyttet selv som barn og synes det var topp, men hva er best for han/oss? Mannen min vil at jeg skal ta avgjørelsen, han ønsker oss dit...

 

Der vi bor nå har vi en liten men tett vennekrets, ingen familie, et ok hus og jeg har altså en grei jobb.

 

Har noen råd/synspunkt/tanker blir jeg evig takknemlig. Deilig om noen gidder tenke litt for meg...

 

(det er også søndagsettermiddag i skrivende stund, og pappan i huset har nettopp kost avskjed med to triste gutter og en trist mamma med hormonspreng...)

[Anonym bruker]

Vet ikke om jeg kan hjelp deg til noe standpunkt, men vet i allefall litt om hvordan du har det. Mannen min pendler også. Varierer litt om han ukependler eller er borte lengre av gangen. Første dag er alltid litt ekstra hormonell, ikke sant? Vi har også en fin rytme og setter pris på den livsformen vi har, selv om vi stadig får høre fra venner ol hvor tøft vi har det. Men vi synes det gir en ekstra dimensjon til samlivet. Hvis vi hadde fått tilbud om å flytte med han, ville vi nok allikevel vurdert det sterkt. Særlig hvis det ville bringe oss nærmere annen familie også. Barn er veldig tilpasningsdyktige.Tror ikke skolebytte er så stort problem hvis alt annet ligger til rette. Tenk; for barna er det sikkert kjempe stort å skulle se pappa mere! Her i huset tror jeg i allefall gutten vår ville fulgt Pappa til verdens ende hvis han kunne:) Du har jo også en jobb det er lett å flytte med og allerede et bra tilbud! Ved slike avgjørelser dere må ta liker jeg å tenke at ingenting er endelig. Det gjør avgjørelsen litt mindre skremmende. Et liv må alltid justeres underveis. Håper dette ikke forvirrer deg mere... Lykke til i hvert fall!

[lnamor høygravid!!!!!!!]

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare. Det er ikke lett å ta denne avgjørelsen, nei, men guttene ville sikkert elsket å se pappa mer enn nå.

 

Det er sant at ingenting er endelig.. godt poeng!

 

Takk

[Ma-i]

Ja, du sier det selv, det er ingenting i veien for at dere flytter, og da får dere dagliglivet sammen.

Kansje ekstra greit med en liten en også? Da har du jo også ekstra tid til å bli kjent i nærmiljøet og finne ut av ting.

Om det ikke funker kan dere vel kansje dra tilbake der dere er nå?

 

Har barna vært der da? Barn finner seg fort til rette på nye steder, og om papp aer der så vil det sikkert veie opp det meste tenker jeg.

Kansje greit nå når det blir en liten en også? Og ha alle samlet.

 

Kansje dere kan prøvetenke dere det denne uken at dere skal flytte til pappa, og hvordan kommer det til å bli? Så kan dere leke litt med flyttetanken, og prate om det når pappa kommer hjem igjen til helgen? Hørest ikke det litt artig ut da?

 

Du finner nok ut av det ser du, t aongene med på råd så ser du hva de tenker, kansje blir du overraskert.

 

Lykke til