Gå til innhold

klarer ikke å bestemme meg


Gjest

Anbefalte innlegg

huff..er litt fortvilet nå, trodde jeg skulle beholde barnet..men så vet jeg ikke likevel! er ung, blir snart 19 år og har et halvt år igjen på videregående skole.

Har skrevet her tidligere, fordi jeg er sammen med en i jehovas vitner.

Han støtter meg uansett, men er så usikker..

ene dagen skal jeg beholde, andre dagen ikke..er så redd uansett valg!

 

hvordan skal jeg klare å bestemme meg..har ikke så mye tid igjen=/ er 8+5

 

Hjelp?

Fortsetter under...

Har egentlig ikke noe grunnlag for å svare deg i det hele tatt, men jeg prøver. Jeg tror at hvis man er usikker så vil man kanskje angre etterpå enn hvis man er sikker på at man skal fjerne det. Snakk med legen, helsesøster eller rådgiver på skolen.. Men du må bestemme deg til slutt uansett, men vanskelig er det nok. Prøv å få vite mest mulig om begge deler, hvordan en abort bli utført og krev å få vite mest mulig om økonomisk støtte hvis du skal ha barnet.

Lykke til med valget.

 

hei du:)

 

Har svart deg tidligere inne på Ung&Gravid, og tenkte jeg kunne gi lyd fra meg her også.,

har du tatt telefonen til Amathea? er så greit å snakke med noen profesjonelle rådgivere! De kan gi deg sikre svar på hvilke alternativer du har, hvilke muligheter du har dersom du beholder, og hjelp i etterkant om du velger abort!

sjekk www.aan.no eller slå opp på amathea i gule sider.

 

valget er ditt. Men det er deilig å ha noen å snakke med!

 

Ønsker deg alt det beste! Klem fra

Ikke lett dette tenker jeg.

De gangenne jeg står i en vanskelig situvasjon og må ta et valg, pleier jeg å gå inn i meg selv og kjenne godt etter. For innerst i oss har vi det rette svaret. Av og til hvet vi det, men vil ikke innrømme det, mens andre ganger må vi bare lete litt. Ikke gjør det du blir anbefalt uten å være enig.

 

Jeg har ei venninne som var på ul og det viste seg barnet var sykt og ville bli født ca 2 uker etter , eller hun kunne velge å sette det igang før(barnet ville da ikke overleve uansett) Alle som hun spurte rådet henne til å sette de igang for å bli ferdig og komme videre. I den vanskelige tiden trodde hun det var riktig. Men etter som tiden gikkog hun fikk tenkt litt så var det et feil valg for henne, og er litt såret pga dette enda.Det jeg prøver å si er at vi vil som regel gi de rette svarene,men innerst inne hvet vi det selv(velger jeg og tro)

 

Selv ble jeg gravid som 19 åring( fulgte 20 noen mnd etter eldste ble født) Min mann fikk jo sjokk, vi snakket nesten ikke på lenge. Jeg ville beholde,mens han ville ikke.Jeg var selv inne på tanken abort for vi måtte jo være enige på avgjørelsen som ble tatt.Vi var begge enda under utdanning, og dårlig økonomisk rystet. vi hadde noen diskusjoner,vi endte med å beholde. Selv om ikke det var gledens stund. Etterhvert som vi ble vant med tanken og magen vokste og etter ul var vi veldig glade for valget. Selv om det var tøft!

Jeg hadde en pause i utdannelsen og gikk tilbake etter permesjon(uten problem) Økonomien var så som så, men vi klarer det vi må.

 

I dag har vi 2 gutter på 5 !/2 og 31/2 år. Vi (foreldre) har utdannet oss videre, kjøpt hus, og har det flott!

 

Jeg skriver dette for gjerne å gi noen tanker. Lytt til deg selv, jeg hvet dere tar den rette avgjørelsen! lykke til.

Tusen takk for gode svar fra dere alle:) hjelper litt å snakke med dere her inne også.

Jeg har vært hos rådgiver (amathea) 3 ganger, der en av gangene var med kjæresten min. fikk jo råd og hjelp til å tenke selv, men føler ikke at jeg kom noe nærmere et svar!

Klarte ikke å tenke på abort de første ukene etter at jeg fant ut at jeg var gravid, men den siste uka har vært så rar...plutselig er d liksom et alternativ=/ er fortsatt usikker, men føler på en måte at d er abort jeg må ta..både for å gjøre d "lettest" mulig for meg og alle andre.

 

Tenkte jeg skulle ringe legen min nå, og be om time slik at han kan skrive søknad om abort. Kanskje vil den søknaden gjøre noe med meg, mente rådgiveren på amathea. Da vil jeg kjenne på om d er riktig eller galt, og d er verdt forsøket tenker jeg. avestiller bare abort-timen, hvis jeg føler at jeg ikke vil.

er uansett i tvil om hvordan jeg blir å takle situasjonen=/

Kjæresten min er veldig i tvil om abort er d rette for oss, og d er jeg i grunn selv også..men i dag føles d ut som om d er d som er aktuelt.

 

I tillegg jobber jeg på babybutikk og selger babyutstyr...en kollega vet om graviditeten og mener selvfølgelig at jeg må beholde! kan jo ikke ta abort når man jobber på en slik butikk liksom...

Tror ikke d er d hun mener, men hun tror av en eller annen grunn at jeg kommer til å takle ansvaret!

Annonse

åh, skjønner deg så godt! Var der selv for litt siden. En ting er å bli gravid og tenke med en gang at dette vil jeg ikke beholde! Men det er så ekkelt å tvile sånn. For meg hjalp det faktisk å bestille timen til abort - det var så deilig å bare lempe alle bekymringene på legene, og heller sette på "pause-knappen" til det hele var over. Og jeg er så heldig at jeg var sikker i valget mitt i den perioden, og angrer ikke i dag. Gleder meg heller til den dagen jeg blir gravid og alt er i orden. Utdannelse, hus, penger, jobb...+++

 

Kunne sikkert greit det ok om jeg hadde valgt å beholde også, men synes ikke det er riktig å beholde i den livssituasjonen jeg var i. Også vil jeg gjerne huske tilbake på dagen jeg testet positiv som en dag full av glede - ikke tårer og bekymringer....

 

Ønsker deg lykke til:)

 

J.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...