Nå er jeg så sliten og lei meg..

[Anonym bruker]

Jeg har vært i super form hele svangerskapet, men nå merker jeg at det begynner å bli tungt.Dessverre er det slik at huslige sysler ikke forsvinner eller gjøres av seg selv når man er i dårlig form. Jeg gjør det jeg klarer, men er liksom ikke helt fornøyd. Ser ut som et takras her hjemme og jeg kjenner at det stresser meg. Jeg har verdens beste samboer, men nå er det slik at han mangler både forståelse og initiativ føler jeg.Jeg har bedt ham flere ganger om feks å tørke av bordet etter seg, brette klær, rydde inn maten, men det skjer jo aldri..Når jeg spør kommer han alltid med motargumenter som feks "Men du kaster jo aldri reklamene som kommer i posten", "Du glemmer å slå av tv'n" etc. Han vasker klær, tørker klær, tar de ut av trommelen og legger de på senga. Også presterer han å legge seg i den samme senga uten å ha lagt sammen klærne. Huff, jeg holder på å bli sprø... Han blir dessuten utrolig fornærmet og lei seg når jeg sier ifra, mumler "alt jeg gjør er feil" og går og legger seg..

 

Så her sitter jeg da, 31 uker på vei, har fått beskjed av både lege og jordmor om å ta det med ro, men må gjøre det meste hjemme selv. Hva i all verden kan/skal jeg gjøre? Takknemmelige for alle svar!

[Gjest]

Merker selv at det er tungt nå på slutten ja, er i uke 37 nå. Men jeg bryr meg ikke om det husarbeidet jeg ikke klarer å gjøre. Har man fått beskjed om å ta det med ro, så skal man gjøre det! Da får det bare se litt rotete ut en stund til enten du får en bedre dag, eller at samboeren din finner ut at han skal gjøre det.

 

Du må jo bare si til han hvordan det er, og si hva JM og lege sa til deg. Det er hans baby også, derfor også i hans interesse at du har det bra! Har du det bra, så har babyen det bra!=)

 

Lykke til=)

[tuppen og lillemor]

off ja det er tragisk med disse mannfolka til tider, jeg er oxo synnsykt trøtt for tiden, jobber som vikar på sfo, det vil si mye mas i ett banka kjør, så kommer jeg hjem, åpner døren og det bare velter ut med jakker huer støvler osv, han minste er 7 år, og roter veldig, så er det disse hybel kaninene som kommer så fort, og jeg orker bare ikke å drasse opp og ned trappene med den støvsugeren, vaske klær henge på plass osv, jeg må be på mine knær hvis jeg skal få sambo til å gjøre noe.... og det er alltid kjedelig å spørre og be hver gang, kan ikke de bare se at nå må ting gjøres....???????????? blir utrolig lei meg, for jeg liker å ha det ryddig og reint, men overskuddet er ikke der..

[Mor Monsen]

Å! Kjenner meg så godt igjen!!! Må også ta det med ro pga. bekkenløsning og kynnere. Sitter med klump i halsen og biter meg i leppa fordi jeg ikke tør å si hva som må gjøres i huset nå. Hadde en stor diskusjon i går om at jeg er så drittlei av å måtte fortelle han når f.eks. dusjen må vaskes, at skitne og halvskitne klær ikke skal ligge i svære hauger på soverommet, at kjøkkenet burde vaskes grundig p.g.a. matos o.l.... Han gjør nesten ingenting uten at jeg må si hva han skal gjøre **irriterende** ÅPNE ØYNENE FOR F....

 

Men hva kan man gjøre?? Har lyst til å lage ei liste, men blir så feil når det er jeg som må ta initiativ til å lage den også..

 

Hadde fast vaskedag tidligere når jeg også var i full jobb, men da gjorde vi like mye hver. Huff, kommer ikke på noen gode forslag til hva du kan gjøre, tror rett og slett at kommunikasjon er viktig. Skal selv vente til sinnet mitt har lagt seg og forøke å forklare samboer at dette ikke er en situasjon som er evigvarende. Men akkurat nå MÅ han ta i et ekstra tak, dersom han ønsker en opplagt og blid jente både før og etter fødsel.

 

Lykke til :-)

 

PS. Ble faktisk i bedre humør bare ved å skrive dette jeg :-)

[Anonym bruker]

Godt å høre at det er flere som har det sånn. Jeg blir også oppgitt av at jeg må fortelle og be ham om ting som må gjøres, at han ikke ser det selv. Har også vært inne på tanken med liste, men det fnyser han bare av og sier at vi må da klare det uten. Sier han, som nå har lagt seg fordi han har sovet så dårlig i det siste, mens jeg må vaske klær og rydde bort jula. Huff...

[Hyacinth Bucket]

Skryt jenter, skamros dem når de gjør noe. Nei, de fortjener det overhodet ikke og det skulle bare mangle om de ikke tok over husarbeidsoppgavene, men dette virker!

 

Setninger som "Åh, det er så deilig at du har tatt klesvasken, så flink du er". "Jeg er så glad for at jeg har deg som tar så mye ansvar og får ting unna". "Jeg tror ikke jeg vet om noen gutter som er så flink som deg til å støvsuge". Skryt av han til mammaen hans om hvor flink han er (selvfølgelig mens han hører det)...

 

Jeg sier ikke at dette virker for alle, men hos meg virket kjeft og påminnelser om huslige sysler mot sin hensikt. Skramros derimot...ære være! - og husfreden er inntakt.