Må man oppsøke lege etter en spontanabort?

[Anonym bruker]

Jeg hadde en spontanabort på lillejulaften. Var i underkant av 8 uker på vei. Våknet om morgenen med magesmerter og blødninger. Ringte legevakta og spurte om jeg burde komme oppover, men fikk beskjed om at det ikke var nødvendig, da de uansett ikke kunne gjøre noe. Fikk også beskjed om at blødningene ikke nødvendigvis behøvde bety en abort. Jeg tok en graviditetstest 2. juledag, og den viste negativ. Sluttet å blø i løpet av romjula, og har ikke vært hos lege. Bør jeg til lege, eller kan jeg regne med at kroppen har ordnet opp selv? Jeg har ingen smerter eller blødninger nå, føler meg helt normal.

[Ginger-mor]

Trist å høre. Og så på lillejulaften, da. Antageligvis har kroppen din klart å ordne opp selv, og det er jo det beste. Jeg vet ikke hva som er vanlig praksis, men dra iallefall til lege hvis du får antydning til smerter i etterkant. Det kan jo være rester. Hm... kanskje du kan ta en telefon til legen din og høre om det er vanlig med en ettersjekk? Kunne visst ikke svare på spm ditt, jeg.

 

Lykke til uansett!

 

[Leontine]

Du bør få det registrert hos en lege, og få det skrevet inn i din journal. Skulle du vær så uheldig å miste flere ganger, er det viktig at dette er registrert slik at du får den oppfølging du har krav på.

 

Jeg hadde en SA i mars, og da ordnet kroppen opp selv. Fikk EL fire uker etterpå. Men har nå mistet en gang til, og da er det viktig at begge gangene er notet i min journal, slik at jeg får den oppfølging jeg har krav på, og da spesielt hvis jeg skulle miste en gang til.

 

Lyke til videre!

[Nøtt]

Som Leontine skriver så er det viktig å få registrert aborten. En annen ting er at hvis du ikke har fått påvist rhesusfaktoren i blodet ditt tidligere, så måtte dette gjøres så fort som mulig. Hvis du skulle være rhesus negativ så skulle du fått anti-d-sprøyte innen de første 72 timene etter aborten.

[Anonym bruker]

Takk for svar, får ringe legekontoret på mandag. Var bortreist i jula, så da var det ikke aktuelt å kontakte fastlegen. Over nyttår har det vært så travelt på jobb at jeg har ikke hatt tid til å reflektere over hvorvidt jeg burde oppsøke lege, all den tid jeg ikke har hatt vondt.

 

Takk for omtanke, men det går egentlig veldig bra med meg. Har grått noen tårer, men har stort sett taklet dette bra, og ser framover. Har sikkert en sammenheng med at vi ikke prøvde lenge før jeg ble gravid, og også fordi jeg i det hele tatt var litt usikker på om jeg ville bli mor nå... o_O

 

Jeg er snart 30 år gammel, i et stabilt samboerskap, med hus, bra jobb og ordnet økonomi. Jeg er ikke like interessert i festing lenger, og alt burde ligge til rette for å få barn. Sluttet på pillen i september, og hadde vel en ide om at jeg sikkert ikke kunne bli gravid, men at det var greit å prøve siden jeg er såpass gammel. Fikk faktisk panikk da jeg testet positivt. Gråt mer da jeg oppdaga at jeg var gravid enn da jeg aborterte. Merkelig reaksjon, men er kanskje redd for alle omveltningene det å få et barn vil føre med seg...

 

Ja, ja. Kommer nok til å prøve på nytt :-)