Først ville han..

[Anonym bruker]

Eg åg barnefaren hadde bare hvert ilag i 2mnda når vi fant at eg va gravid.

Vi blei enig om å beholde barnet, åg han sa at dettan sku vi klare ilag..

Men så bynnte forholde åg dabbe av, d virka som han på en bare bei meir og meir interissert i å ha et uforplikta forhold.

 

Vesst vi krangla, eller diskuterte, så dro han heller tell kompisan sine førr å ta seg en pils enn å prøve åg ordne opp mellom oss.

Tell slutt så bei eg meir åg meir tilside satt, åg alt sku foregå på hannes primisa, åg når vi krangla, så va d bestandi mi *feil*.. Men d ska faktisk 2 tell førr å krangle.

Han ville bare ignorere meg når eg va lei meg, åg sa at d gjekk sekkert over om nån daga

Han ville heller ikkje prate nåkka om babyen, eller utstyr..

 

Så eg tok ett oppgjør åg sa at d måtte bli ei forandring fordi dettan stresse klarte eg ikkje lenger, åg d va verken bra førr babyen eller meg,,

Han lovde at alt sku bli bra, men d bei bare verre.

 

Til slutt så sa slo eg opp.

Åg da sa han at han ikkje ville ha nåkka baby vesst vi ikkje sku være ilag, åg da va eg 16uke på vei..

Bei skikkeli lei meg, førr eg elske den lille jenta som ligg i magen min..

 

Åg no har han slått seg heilt vrang.. men eg håpe at han ombestemme seg..

 

E d nån der ute me samme erfaring??

[Anonym bruker]

hei!

 

ja, har det ganske likt. vi hadde heller ikke vært sammen så veldig lenge, men bestemte oss for å ikke bruke prevensjon og ta det som det kom så lenge begge ville ha barn. vi forlova oss og jeg ble gravid.

alt var kjempe fint.

 

men så sa han plutselig at han ikke ville?! og at det var noen andre. og jeg sitter her og ikke skjønner noen verdens ting.

Han ville jeg skulle ta abort, men det er han som har ombestemt seg. ikke jeg. jeg vil og ville ha ett barn.

 

nå vet jeg ikke hva som skjer eller om han ombestemmer seg eller om jeg vil han skal ombestemme seg eller noen verdens ting. får vel bare vente og se.

[Anonym bruker]

Huff, eg forstår meg virkeli ikkje på sånne mainnfålk.. han har i tillegg sagt at han ska ha en farskapstest.

Selvfølgeli ska han få d, vesst eg nekta så hadde d bare virka rart, men eg e 150% skkert på at d e hannes, d kan ikkje være nån andre..me mindre eg har blitt kunstig befrukta av en engel slik som ho jomfru maria, men d tvile eg no sterkt på;p

 

Men eg syns d e skikkeli frekt, vi kommer fra en ikkje så veldi stor plass, åg rykta sprer seg, åg i dettan tilfelle så blir d jo satt tvil tell meg.. dm bli jo å tenke ingen røyk uten ild osv..

 

Syns bare d e heilt latterlig, han rota me ei anna jenta på 16år på min 20 års dag, åg han e 24... syns d va drit ekkelt.

Så d virke som at når han va utro, så tenke han at eg ågså sikkert va d.

 

Men han alle han hadde hvert ilag me hadde han hatt sjalusi problema me, han hadde hvert utro mot dem, derfor blei han mistenksom om at dem gjorde d samme..

Snakk om å være teit.

 

Men eg har gitt klar beskjed om at han får betale førr testen, åg når resultatet kjem tbake, da kreve eg ei unnskyldning.

Da ba han meg om å "klappe igjen" snakk om å være voksen;p

[Anonym bruker]

haha, ja, vel. klapp igjen da så får du nok høre det omvendte snart..

snakk når du MÅ og ikke mer. hender de skjønner hva de har sagt/gjort da.

jeg sier bare det jeg må og IKKE noe mer. gidder ikke bruke krefter på sånt har nok å velge i selv, hvis det er sånn det skal være

men krig. det lønner seg aldri.

 

fortsett å være voksen en eller annen gang angrer han!!

[Anonym bruker]

Hehe:)

Jepp eg har teip på munnen min;p

Har ikkje prata me han sia, han får ta kontakt vesst han vil ha d, orke ikkje å bruke meir tid på han, har jo så masse anna å bruke tida på, åg glede meg til, uten at han ska få ødelegge d:)

Eg bli i hvertfall å elske babyen min:)