Juni: euforisk!!!

[anntintin <3]

Nå skjønner jeg alle som sier; utrolig hvor fort tiden går! Vips så er lillegutt snart 7 mnd, fått fire tenner, lært seg at pappa er lettere å få viljen sin hos og at han kan ta seg fram for egen maskin her i verden.

 

Ufattlig at for 7 mnd siden gikk vi å ventet og ventet på lillegutt som ikke ville ut i verden (kom 14 dager etter termin, og da med hjelp :-)) og alt han kan i dag og vil; "bare" 7 mnd gammel.

 

Og hvor mye vi glemmer på 7 mnd; hadde noen lagt et nyfødt barn i armene mine i dag hadde jeg vært like skjelven som da lillegutt lå på brystet mitt rykende fersk.

 

Var akkurat nede og ga en ny smukke til gulltet; har alltid med meg en ny når han skriker til på kvelden/natten, istedet for å måtte rote rundt i senga hans. Han så fornøyd ut der han lå; med en smokk i hver hand + en i munnen :-)

- Så herlig det er å være mor

[Gjest]

Jeg måtte slå opp i fremmedordboka for å finne ut hva "euforisk" betyr! :-) Det står ikke "euforisk", men "eufori" betyr "velbefinnende", og "euforiserende" betyr "berusende".

 

Ja, det er berusende å ha unger! :-)

 

Men jeg synes ikke tida går bare fort. Jeg synes den går både fort og sakte! Ganske vanskelig å forklare, men jeg tror det har å gjøre med at jeg på en måte ble født på ny da jeg ble mamma. Livet ble så annerledes. Det var ikke så mye sånn den andre gangen, for da var jeg allerede mamma. Det er noe helt spesielt med den første gangen, selv om jeg er like glad i begge to. Den første er snart 6 år, og folk rundt meg sier ofte sånt som "tenk at hun allerede er 6 år, tida har gått så fort!". Jeg er på en måte enig, men jeg synes også det har skjedd så mye etter at hun ble født, at det kjennes veldig lenge siden.

 

Av og til skulle vel tida helst ha stått helt stille!

[anntintin <3]

Har tenkt endel på hvordan det blir med neste mann ja; om det blir like berusende, om kjærligheten blir like sterk til nestemann. For morskjæligheten er helt ubeskrivelig fantastisk synes jeg.

 

 

[Gjest]

Ja... Av og til tenker en rare tanker. Da jeg gikk gravid med nr. 2, var jeg bekymret for å ikke bli like glad i ham jeg hadde i magen, som jeg er i den førstefødte. Jeg kunne nemlig ikke forstå at det kunne være mulig! :-) Men det var det. En uendelig og grenseløst glad i dem begge to.

[anntintin <3]

Godt å høre at morskjærligheten er uendelig!