Anonym bruker Skrevet 6. januar 2007 #1 Skrevet 6. januar 2007 Hei. Ikke for å være slem eller tråkke deg på tærne,men jeg har lest endel av deg her inne og må si jeg er dypt sjokkert. Hvorfor får du ikke hjelp? Du søkte for 13 (?) mnd siden,men jeg er sikker på at hvis du hadde fortalt alt du ha forlat her inne hadde du fått hjelp på flekken! Når man fantaserer om å kaste babyen sin ut av balkongen,skjære vekk strekkmerker fra magen,har seperasjons angst,har en fortid som selvskader og er dypt deprimert DA ER DU EN HASTE SAK!!!! For meg så høres det ut som om du er en fare for deg selv og ikke minst jenta di,du er bare nødt til å kreve hjelp NÅ. Kansje dere kan få et avslastningshjem,hjelp fra familie og venner eller noe,for du må virkelig tenke på jenta di nå og bli frisk. Jeg blir seriøst redd for babyen din og deg,kontakt barnevernet eller noe sånt. Dette går seriøst ikke....
Tøvsjura *1 stor og 1 liten* Skrevet 6. januar 2007 #2 Skrevet 6. januar 2007 Unnskyld meg men hva er dette for noe? Jeg kan også bli drittlei noen ganger og tenke at jeg vil skrike til gutten min eller bare gå ut, er da ikke noe dårligere mor fordet vel??!! Alle tenker tanker når ting er tøft, og når du ikke engang tørr å stå frem med nick så sier jo det litt om deg... Det er sinnsykt vanskelig å få hjelp innen psykiatrien i Norge, hvis du visste noe om systemet så burde du visst det veldig godt. Hold kjeften din igjen istedenfor å sio at ho er en fare for seg selv og babyen, du kjenner da ikke denne jenta og vet ikke en dritt om hennes situasjon. Å skrive ned tanker og følelser her eller i en dagbok for den saks skyld hjelper veldig da man får ut litt frustrasjon.
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2007 #3 Skrevet 6. januar 2007 Unnskyld meg men jeg skriver faktisk akkurat det hun har skrevet... Og jo jeg vet godt hvordan det er med psykriatien i Norge,alt for godt. Så ikke sleng med leppa,det var ikke et negativt innlegg men et innlegg fordi jeg bryr meg og blir redd for dem..
Gjest Riga & hippiesnulla 14.10.06 Skrevet 6. januar 2007 #4 Skrevet 6. januar 2007 Oi...her var det jammen et innlegg til meg. Jeg er også dypt sjokkert...dyp sjokkert over at jeg ikke har fått den hjelpen jeg trenger før! Men først må jeg kommentere det du sier om mine såkalte fantasier...det er jo ikke det det er...har bare fortalt at jeg har fått sånne tanker inni hodet. Er helt jævlig å ha de tankene, og jeg har funnet at det å lette ut min frustrasjon her på dib og på bim hjelper. Og jeg har ulikt visse andre ikke signert som anonym! Om du har fått med deg det om disse to tankene jeg har hatt så burde du jo fått med deg at barnevernet allerede er innvolvert. Og saken min burde jo ha vært en hastesak, men jævla helsenorge er helt føkka opp!!! Gikk til fastlege i desember 2005, fikk kartleggingssamtale i februar 06, hun henviste meg til Blindern studenthelsetjenste, men de kontakta meg aldri faktisk...fikk ikke engang vite at jeg hadde blitt henvist dit før lenge etter. Men jeg var jo der på akutt-time i mars og april, men psykiateren mente at mine problemer bare var vanlige parforholdsproblemer, og så i mai fortalte jeg alt til jordmora mi, som henviste meg til psykiatrisk sykepleier, men den fitta løy til meg...sa hun skulle sende henvisning snarest mulig, men hun venta med det dritlenge,- kjæresten min purra på henne masse, men det var jo fellesfferie og sånt. Så fikk jeg endelig time hos Ullevål-teamet, men hva faen var det godt for...de skulle altså henvise meg videre til Nic Waahl for der har de gode psykiatere, men så blei jeg henvist til en familieterapeut!!! Jeg skulle få hjelp snarest fordi jeg var gravid, men fikk ikke hjelp før 2 uker før jeg fødte, og da var det ikke engang hos en psykolog eller psykiater!!! Og så har jeg snakka med psykolog på helsestasjonen for ungdom, psykiater på barselavdelingen, besøkt SMI, og hadde noen samtaler med ei fra Ullevål-teamet uten at alt teamet var der (hun var den første som så hvor jævlig jeg hadde det, og jeg snakka med henne helt til jeg fikk time hos Nic Waahl-intituttet!) Og så har jeg fått et kriseteam sendt hjem etter at sambo ringte 113! Og nå skal jeg ENDELIG få samtaler hos ordentlig fagfolk 15. januar! Når jeg ser tilbake så virker alt så forgjeves...heller ingen som fortalte meg om Volvat, og at der kan en nesten få psykiater på timen...alle fortalte meg jo at jeg skulle bli henvist videre for det var det beste...er så lei alle de falske og knuste forhåpningene. Gruer meg faktisk til den 15.,- blir jeg liksom henvist videre da? Det er bra at du bryr deg om babyen min! Det har jeg også...har jo bare lyst til å bli frisk, og det som har skjedd har bare gjort meg mer frustrert!
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2007 #5 Skrevet 6. januar 2007 Grunnen til at jeg signerer som anonym er pga jeg vet at mange tar det som kritikk,jeg mente overhode ikke noe vondt men det innlegget,jeg ble bare bekymret.. Ønsker deg lykke til,håper alt ordner seg fort
Gjest Riga & hippiesnulla 14.10.06 Skrevet 6. januar 2007 #6 Skrevet 6. januar 2007 Skjønte faktisk at du ikke ville signere med nick...du presiserte jo at det ikke var noe negativt du skreiv. Jeg har alltid vært åpen her om mine plager, så jeg vet at jeg får miksa respons. Kunne du forresten send meg privat post slik at jeg vet hvem du er...kommer IKKE til å henge deg ut, for jeg skjønner jo at du er bekymra (ellers så hadde jeg ikke spart på banneorda i svaret mitt!) Har noia for anonym vettø!:-/
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå