Første uka var et helvete!!!

[Anonym bruker]

Jeg er sikkert den første som sier dette, men første 1-2 ukene, kos? neppe!! både jeg og kjæresten har turt å innrømme det for hverandre nå, at den første uka så angret vi begge på at vi fikk barn!! trist, men sant. Vi sa ikke noe til hverandre om det da, men nå har vi begge turt å innrømme det for hverandre. Nå er jenta vår snart 5 mnd og vi angrer ikke et sekund Vil bare legge det ut her for alle nybakte førstegangsforeldre; DET BLIR BEDRE!! Kanksje en trøst når alt virker håpløst: ungen tar ikke pupp, spiser lite/altfor mye/ofte, såre pupper, elendig engasjement fra samboer, lite/ingen søvn, barseltårerne spruter, og kroppen er vond og sår. DET BLIR BEDRE!

[~bubbe~]

Så fint at noen innrømmer det.... Hadde bare jeg lest dette litt før.. Vi slet utrolig mye, i 2 uker faktisk.. Babyen klarte ikke å suge skikkelig, å mate fra kopp var nesten umulig, nesten ikke noe søvn, ingen rutiner og veldig usikkre på alt.. Heldigvis ble det bedre, men synes der og da at det bare var vi som hadde det slik, alle andre så ut til å stortrives. Flere ganger tenkte jeg, "å nei, hva har vi gjort??!!".. Det er liksom ingen som forteller deg at det kan være så vanskelig.. Nå er det heldigvis mye bedre, sliter med mageproblemer, men takler det mye bedre nå

[Odinsen, Gulle & Lillebror]

veldig flott at noen legger ut innlegg om dette, da jeg tror at det er mange som tror de er alene om dette og føler kanskje at de er dårligere foreldre av den grunn. jenta mi er to uker mandag, men jeg kan ikke si at det går så forferdelig mye bedre, men jeg har en fra før så jeg vet at ting ordner seg tilslutt. bare vi får litt søvn snart og rutinene kommer iorden. men igjen, flott innlegg!

[jente06OGgutt09]

jeg er enig i dette as... vi oxo synes de 2 første ukene var et helvete... vi sleit sinnsykt med amminga, amalie fikk ikke i seg noe mat og bare skreik dag og natt... vi blei drit slitne og jeg tenkte bare skal det være sånn et år blir jeg gal.. og sambo trua med at hun blir enebarn... nå har vi gått over til mme og alt er mye bedre... Amalie spiser og sover.. men er jo fortsatt en del skriking, men de kan jo ikke si ifra på noe annen måte...