ventetiden er helt uutholdelig.........

[tiff]

Hei

 

Jeg er gravid i uke 8 og har valgt å ikke beholde barnet.. Fikk bekreftet våre mistanker på Tirsdag denne uka. Graviditeten er så absolutt ikke planlagt og jeg ble gravid på p.pillen.....Fikk beskjed fra legen om at jeg skulle få brev med time for medisinsk abort fra universitetssykehuset iløpet av få dager.

 

Jeg fikk endelig brev torsdag og fikk beskjed om at jeg fikk time den 18 januar........... Tårene kom og jeg ble helt ifra meg. Hvordan kan de forvente at jeg skal klare å bære rundt på "dette" i over 14 dager til??? Det er en skikkelig stor psykisk påkjenning for meg. Jeg er morgenkvalm og kaster opp og brystene er ømme. Andre som har opplevd så lang ventetid? Endte opp meg at jeg fikk time på Sørlandets sykehus i Arendal, og de hjelper meg allerede nå på tirsdag... heldigvis. Men det betyr at jeg må reise 6 timer i bil hver vei. Pluss at jeg må tilbake på torsdag for siste tabletten... Dette er det verste jeg noen gang har vært igjennom. Det er helt grusomt.....

 

 

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg vet så godt hvordan du har det, jeg hadde det på akkurat samme måte selv. Fra jeg var og fikk brekreftet graviditeten hos fastlegen min, og til første førundersøkelse på sykehuset tok det 3 uker!! Synes det var helt forferdelig! Jeg hadde alle symptomer jeg kan få, og dette var midt i eksamensperioden min! Tror det er det verste jeg har vært med på. Jeg satt på en måte livet på "pause" fram til aborten.

 

Tok også kontakt med Amathea for å få hjelp til å fremskynde timen, men det klarte de desverre ikke. Jeg ble anbefalt å kontakte et annet sykehus, men tanken på å reise frem og tilbake 3 ganger (førundersøkelse, første pille, selve aborten) bød meg i mot. Jeg ventet heller de 3 ukene da...

 

Men 18. januar er jo ikke så alt for lenge til da:) Men jeg skjønner ikke helt hvorfor du skal ta medisinsk, for det er det du skal? Den gjøres jo ikke etter uke 9, og du vil jo være kommet lenger enn det da? Du kan ikke høre om å få kirurgisk da? Det skal jo være fritt valg det...

I og med at du da er kommet såpass langt (som jeg egentlig ikke får helt til å stemme) så kan smertene være ganske store. Selv hadde jeg det veldig vondt og måtte ha morfin. Men må legge til at sykepleierne var veldig veldig snille mot meg, og bortsett fra smertene var ikke situasjonen ubehagelig!

 

Spør meg gjerne om du lurer på noe. Vet så godt hvordan den følelsen er:(

 

Janne

[Anonym bruker]

leste litt fort - du har jo time på tirsdag! Da går det greit med medisinsk. Du vil da være like langt som det jeg var! Men egentlig ville jeg ringt det opprinnelige sykehuset og hørt. For man kan ikke ta med. abort etter uke 9, og 18. er jo lenge etter uke 9. Du har nok krav på å komme inn før, det haster jo faktisk. Kanskje det rett og slett bare er blitt gjort en feil?!

 

J.

[tiff]

Takk for svar Janne.

 

Jeg sa til de på sykehuset at de ikke kan la meg vente så lenge, for da kan jeg ikke ta det medisinsk sånn som jeg ønsker ettersom jeg er for langt på vei da. Men de hadde ingen mulighet for å ta meg inn før. De var ikke imøtekommende på telefonen i det hele tatt, og jeg følte meg umenneskelig behandlet. Men nå begynner jeg å bli usikker på om medisinsk er det beste...... er så redd for mye smerter. I det hele tatt er jeg redd for alt som heter sykehus, og jeg er skikkelig nervøs og redd.

 

Ikveld sitter jeg alene og jeg er gruer meg noe helt forferdelig. På en måte virker det enklere å bare beholde barnet, for jeg føler jeg får mer og mer forhold til "det" for hver dag som går. Men jeg liker ikke å ha disse tankene, for jeg vet at det beste for både meg og sambo er og ta abort.Skulle ønske jeg bare kunne knipset med fingrene og så ble det borte.... Skjønner hva jeg mener?

 

Hilsen redd...

 

 

[Anonym bruker]

uff for en situasjon du er i..

Jeg forstår du er redd og synes det er vanskelig å gå så lenge med noe i magen som skal bort... synes synd på deg.Det må være psykisk tungt.

Hvis du begynner å tvile på om dette er det rette synes jeg du skal ta kontalkt med noen som kan hjelpe deg.

Det er ikke gøy å ta et galt valg!

Hva er årsaken til at du ønsker aborten? ( må ikke svare da)

Uansett hva du bestemmer deg for så ønsker jeg deg lykke til.

Håper samboern din forsår at du trenger ekstra trøst nå.

 

klem

[Anonym bruker]

Ja, sånne tanker hadde jeg også. Var mye frem og tilbake i de 3 ukene jeg ventet. Var til og med en periode jeg var helt sikker på at jeg ville beholde. Tenkte at nå har jeg så mange symptomer som viser at ejg er gravid, så nå blir det feil å ikke få "belønningen" også. Men heldigis vant fornuften og det er jeg veldig glad for i dag. Jeg hadde sikkert klart å bli mamma, men jeg ville virkelig ikke det da. Vet at det hadde blirr supertøft, både i forholdet mitt, utdannelsen og økonomisk. Neste gang jeg blir gravid så skal jeg være verdens lykkeligste, for da vet jeg at alt er lagt til rette for meg, og jeg slipper å gå gjennom svangerskapet full av bekymringer.

 

Men nå vet jeg ikke din livssituasjon, og hvilken grunn du har til å ta abort. Men sånn jeg forsto det på det første innlegget ditt, så var du jo ganske sikker på valget ditt.

 

Men vet du hva - i og med at det er så mye tull med sykehus og ventetid og sånn for det nå, så ville jeg ringt til Amathea i morgen om jeg var deg. Eventuelt send dem en mail om du ikke vil snakke, men det beste er nok å ringe. Da kan du rett og slett overlate alt dette til dem, og de ordner time til deg så fort som mulig. De er kjempehjelpsomme!

 

Om du er redd for smerter så vil jeg ikke anbefale medisinsk. Selvfølgelig kan du være heldig og gå gjennom det smertefritt, men du kan også være uheldig som meg. Med kirurgisk er det hele raskere overstått og du slipper å ha det vondt. Om du får time på det andre sykehuset du nevnte (hvor du måtte kjøre i mange timer) og du får time til kirurgisk der, så trenger du jo bare være der den ene dagen.

 

Vet at det er en vanskelig tid med masse frustrasjon. Det er naturlig at du får tanker om å beholde siden du tross alt har embryoet i magen og må vente en stund. Men det å tvile fram og tilbake er ikke sunt. (Om du nå ikke seriøst vurderer å beholde da). Du må tenke sånn at det valget du nå tar er riktig for deg i din situasjon - og stå ved det!

 

Lykke til videre - hold meg gjerne oppdatert:)

 

janne

 

 

[Anonym bruker]

Om du tror at det er en mulighet for deg å beholde barnet så synes jeg du skal det . Du virker fornuftig og modig , selv om du er livredd , og jeg har en følelse av at du vil være en god mamma å få være hos. Huff, jeg vil jo ikke forvirre deg mer , men når jeg leste innlegget ditt fikk jeg plutselig en uforklarelig trang til å be deg beholde denne lille.

Uansett , lykke til ! Jeg synes du er veldig tøff .

[Anonym bruker]

Jeg er i en ganske lik situasjon som deg . Går også og venter og blir "mer" og "mer" gravid . Jeg vil egentlig beholde barnet , men må av stor helse-risk for meg (sannsynlig at jeg blir sittende i rullestol) men også av økonomiske grunner (får rehab.penger for øyeblikket) abortere. Jeg blir gal av å ville ha babyen men å vite at jeg umulig kan beholde.. og jeg blir gal av å vente. Får kirurgisk abort og er glad for det . Har veldig mange underlige drømmer for tiden. Er igjennom div. aborter hver natt og de rareste skapninger kommer ut av meg. Jeg vet at min etterpå reaksjon kan bli kraftig og ser ikke fram til det . Lykke til til deg , har ingen gode råd .. kun felles desperasjon . Dette er virkelig en av de harde milepælene i livet .

Klem ~ Em