Har alle hatt et flott svangerskap?

[Anonym bruker]

Synes det virker som om "alle" sprudler av glede og har hatt et bra svangerskap.. Jeg gleder meg selvfølgelig til å bli mor, men synes det har vært veldig annerledes å være gravid enn jeg hadde forestilt meg på forhånd... En tid hvor jeg hadde forestilt meg at skulle være en av de lykkeligste periodene i livet, har ikke akkurat vært det.. Er det flere som føler det sånn eller er det noe galt med meg....?

[Anonym bruker]

Føler det slik jeg også,hadde trodd at det å være gravid skulle bli anderledes enn det det har vært.Er selvfølgelig lykkelig for at jeg er gravid og skal bli mamma,men det har vært tunge 34 uker hitill.

Føler meg max uheldig,har vært konstant kvalm de 16 første ukene,etter det kom bekkenløsningen,så var jeg deprimert en periode,og i det siste har jeg hatt blodtrykksfall og besvimt rett som det er. I tillegg føler jeg meg så fæl og stygg at jeg bare vil grine! Føler at alle andre gravide stråler... Untatt meg!

Å,som jeg gleder meg til å få ut nurket mitt:)

[selma07 og engel]

Jeg har hatt et svangerskap preget av eksrem trøtthet, slapphet og bekkenløsning... Det er jo helt fantastisk at det er et nytt menneske på vei, men jeg synes ikke at det har vært helt fantastisk å være gravid nei... Tror nok at vi glemmer alle vondtene og triste tanker når babyen kommer:-)

[nutri]

Det er ikke noe galt med deg. Jeg synes alle har plager av en eller annen sort. Men som regel når barnet er født, er plagene glemt. Jeg har heldigvis hatt det helt supert i svangerskapet. Frister til gjentakelse, selv om jeg er sikker på at da blir det nok stikk motsatt fra dette svangerskapet. Jeg tror jeg har vært vedlig, veldig heldig, og en av få. Ingen plager i det hele tatt, ikke hodepine, kvalme, tett nese, bekkenplager, kløe, ikke hormonerelle berg-og-dal-baner (til samboers overraskelse, og glede). Nada. Har vært fin og rask hele veien. Omtrent det eneste tegnet på graviditet er magen som har vokst. Ikke er den fryktelig stor heller, sf-mål ligger på normalen. Målte igår, 104 cm rundt ved navlen, 9 dager igjen. Bare gått opp ca 8kg. Har jobbet 100% helt frem til permisjonen startet. Litt hevelse i føttene og fingrene siste ukene i jobb (stod og gikk hele dagen, så ikke så rart), men det har roet seg nå som jeg er i permisjon og kan hvile mer. Nå bare gleder-gruer jeg meg til fødselen. I bakhode ligger tanker at skal noe skje, så skjer det ved fødselen, siden alt har gått så bra hittil, men jeg prøver å fortrenge det.

 

[nick_331658]

Nei! Synes ikke svangeskapet har vært en lek og fryd denne gang. Er annengangs fødende og trodde det skulle gå like greit som første...Men har hatt bekkenløsning siden 6 mnd og som har utviklet seg nesten til at jeg ikke kan gå eller snu meg i senga uten hjelpemidler. Har en 3 åring jeg føler jeg ikke får vært med i lek og liknende. Har en fantastisk mann som virkelig tar ansvar men jeg kjenner jeg blir misunnelig på hans bevegelighet!!! Ellers vært mye trøtt og sliten og følt at jeg ikke strekker til verken hjemme eller på jobb, sykemeldt 50% siden 6/7 mnd...

MEN bevares det er jo en velsignelse å kunne bære frem barn og det ser ut som om alt går greit med babyen. Hormoner er jo også en faktor i svangerskapet da, hjelper ikke alltid til å gjøre dagene lettere....

Men er snart i mål og føler en enorm lettelse når jeg tenker på at om senest 5 uker er jeg ferdig!

[Gjest]

Kommer vel ann på hva man mener med flott! Ser at de som har svart nei på spørsmålet ditt her har mange plager, men jeg slenger meg på nei-bølgen selvom jeg har hatt lite plager.

 

Det å være gravid var alt annet enn så flott og fantastisk som jeg forestilte meg på forhånd. Jeg er førstegangs, en del hormonell fra før, og alltid vært slank og likt kroppen min. Så det at jeg nå føler meg som en flodhest med strekkmerker virkelig over alt (!!!), pluss at hormonene har vært skikkelig ute å kjøre gjennom hele svangerskapet, har gitt meg et negativt syn på graviditeten. Selvfølgelig var jeg klar over at jeg kanskje kom til å ese ut her og der +++, men jeg har faktisk nesten bare lagt på meg over magen med mine 15 kg ekstra som er komt.

 

Så jeg er vel en av de som har hatt et relativt problemfritt svangerskap, men frister lite til gjentaging med det første, selv om jeg får en skjønn liten baby ut av det (som jeg egentig ikke er sikker på om jeg er klar for å få...hehe)!!!

[Gjest]

nei så absolutt ikke. kan vel med hånden på hjertet si at det er det værste jeg har opplevd hittil. spontanaborterte i 8 uke og ble gravid igjen med en gang. dvs 10 dg etter. nå er jeg i 28 uke og føler meg elendig. har gått opp 8 kg men føler meg styggog fæl og svær som en hval. har urolige ben og får ikke sove om natten. pluss smerter i magen og blødninger ut av nesen, der man føder og der bak. legen sier at alt er normalt. det sier de også på sykehuset. jeg er tett i nesen og slapp. har ikke hatt lyst på sex på evigheter, puppene har gått opp 2 str fra b75 til d80 og bare henger. det renner melk allerede og nei jeg har ikke hatt et flott svangersekap. frister ikke til gjentagelse kan man si. men bevares gleder meg masse til at jenta mi kommer. neste gang vil jeg nok vurdere adopsjon,

uff klaget mye nå men godt å få det ut