Vi sliter med sovingen, noen råd?

[Anonym bruker]

Etter juleferien har hun ikke funnet ro i sin egen seng igjen. Vi har vært borte hele juleferien. Mens vi var borte våknet hun midt på natten (hun kunne være våken opp til 2 timer) og skrek masse, med det resultat at hun ikke ville roe seg før hun fikk sove sammen med oss. Vi ga etter og tenkte at det ordner seg når vi kommer hjem igjen.

 

Men nå som vi er kommet hjem vil hun ikke roe seg i egen seng. Hun legger seg som normalt og det er ingen problem. Men så våkner hun etter noen timer og skriker. Vi legger henne ned, hun roer seg og sover 10 min, så er det på han igjen. Slik holder hun det gående helt til vi tar henne over i vår seng. Da sovner hun umiddelbart og sover til 06:30 og noen ganger lengere. Må vel ta igjen for det hun har vært våken. Dette er slitsomt og vi får dårlig søvnkvalitet når vi må sove sammen med henne.

 

Hva kan dette skyldes? Separasjonsangst? Må vi bare la henne skrike? Problemet er at hun går over til å skrike skikkelig masse/intenst, litt hysterisk- vanskelig å forklare.

Hun er da vanskelig å roe fra sengen og må tas opp for å få roet henne. Ellers prøver vi å være konsekvent på å ikke ta henne opp når hun har lagt seg og terskelen for å ta henne ut av rommet er høy!

 

Hva er det som plager henne? Hva kan vi gjøre?

[Anonym bruker]

Jeg har vel ikke så mye råd og komme med siden jeg ikke er i samme stiuasjon selv, men hvis hun først vet at hun til slutt kommer i deres seng vil hun stadig vekk pushe grenser - skrike enda høyere, bli mer hysterisk og intens for hver natt til hun oppnår viljen sin- for til slutt vet hun at hun kommer opp i mamma og pappas seng.

Det er skjærende vondt å høre barnet sitt gråte og bli hysterisk, men å være konsekvent er et godt middel.

Prøv for alt i verden og ikke ta henne inn i deres seng samme hvor sint hun blir, men gå inn til henne med jevne mellomrom, legg henne ned i senga og si god natt eller noe. Jeg vil tro at etter et par netters "kamp" vil hun forstå at hun kommer ikke i deres seng uansett hvor sint hun er, og vil da kanskje falle til ro i egen seng.

 

Siden det startet i jula når hun var borte fra kjente miljøet, kan det være utrygget, men hjemme bør hun finne tilbake til tryggheten. Hva med å forsøke å være på rommet på dagtid. Leke, sitte i/ved senga og synge/lese etc slik at hun føler seg trygg og hjemme på rommet sitt.

 

Uansett lykke til

[Anonym bruker]

Hei. Vi har hatt det rimelig likt, men nå har han lært seg å sove i sengen sin. Det vi var veldig konsekvente på var å IKKE ta han opp, men heller sitte litt ved siden av han i senga til han roet seg og sovnet, noen ganger kunne det ta en time. Det er tøft i noen dager, men etterhvert ser barnet at dere er der og hører det. Han roet seg raskt etter noen døgn og våkner sjelden om natten nå. Jeg er også av den sorten som ikke klarer å høre barnet mitt gråte, men denne taktikken funket for oss iallefall. Vi har også en regel på å ikke ta han opp i senga vår før etter kl 05.00 på morgenen. Hvis han våkner etter det er det likevel morgen og han kan komme opp i senga vår å kose litt før vi står opp. Han sover på eget rom.

[Anonym bruker]

Takk for råd!

Vi får prøve å være konsekvent i dag da! Hun holdt det gående fra i ni-tiden i går og frem til kl 03 i natt, avbrutt av noen lengere soveperioder. Hun sov fra kl 03 og til kl 0545, da tok vi henne inn i sengen vår. Da var vi sliten. Hun har heldigvis ikke vært våken en eneste gang enda i dag, så vi får se hvordan det går! Håper det retter på seg ila helgen. Er så slitsomt å ha det slik når man skal på jobb!

[Anonym bruker]

Vi sliter og med soving. Løsningen for oss var å ta henne over til oss. Sikkert feil, men nå sovner hun uten å mukke hver kveld og sover hele natten (med noen små våkneperioder der hun klapper mamma eller pappa på hodet før hun sovner igjen) Før var det hyling og skriking i timevis. Hun ble redd for å sove. Soveangst. Vi som foreldre ble utslitte. Jobber begge to. Nå har vi det mye bedre. Er opplagte på ettermiddagen og mye bedre foreldre. Selv om hun sover i senga vår. Hun er trygg og harmonisk så lenge hun ligger hos oss. Om dagen ligger hun i sin egen seng. Neste steg er å få henne til å sove i egen seng om natta, og steget etter der eget rom. Vi tar det steg for steg.