Dere som er mot skrikekur (unnskyld at jeg tar det opp igjen, men har et spørsmål)

[sprellemor]

Først vil jeg definere skrikekur slik jeg tror er riktig: Nå barnet ligger og skriker over lang tid uten noen form for trøst.

Så har jeg bare et spørsmål: Flere av dere sier at dere vil gi barnet deres trygghet, og derfor samsover dere og gir nattpupp som barnet finner av seg selv, eller dere ammer til de sovner selv om de er ganske store. Spørsmålet er hvordan dere mener at dette skaper trygghet? Ja, dere er barnets trygge havn, men barnet lærer vel ikke trygghet i at de selv takler situasjonen? Det er vel heller fare for at de blir avhengig av en annen for å sove, og det er vel ikke akkurat særlig trygt? Eller?

 

[sprellemor]

Ingen som vil svare?

[Anonym bruker]

Skrikekuren er når man lar barnet skrike, men er inne og trøster med jevne mellomrom. Ingen har vel laget en kur der barnet ligger alene?? Det kalles både skrikekur og trøstekur i følge min helsesøster:-)

 

Trygghet synes jeg mange ganger er misforstått. Mange mødre lar barna bli så avhengige av seg selv at de er utrygge når mor ikke er der. Da mener jeg man har misforstått dette med å gjøre barnet trygt. Skal man få et trygt barn, må det læres opp til å stole på flere personer i sine omgivelser. Hvis man i beste mening er til stede for barnet sitt hele dets våkne tid i det første leveåret har barnet det kun trygt med mor til stede, mens det har det vondt og er utrygg i andre situasjoner. Det må da være et poeng at barnet blir trygg på seg selv og ikke trygg på at mamma alltid er der?

 

Nattpupp og samsoving eller ikke, det tror jeg ikke har noe med trygghet generelt å gjøre, det har vel mer å gjøre med at man gjør situasjonen behagelig for både seg selv og barnet, og lager en vane? Gjør man det lenge, er det ofte vanskelig å venne barnet av med det, og det er heller ikke lett å la andre ta barnet om natten. Litt ris til egen bak å lage slike soverutiner, men det er jo opp til hver enkelt:-)

[Gjest]

Hei ! Vi samsover noen timer. På kvelden legger barnet seg i sin egen seng og finner søvnen der selv uten å skrike. Skriker hun trøster jeg med det samme eller tar henne litt opp. Dette tar max en halv time.

Hun våkner igjen kl 4-5 og da tar jeg henne i sengen og pupper til vi sovner..så våkner hun igjen ca kl 7, pupper, og så står vi opp.

 

Skjønner ikke helt hva du mener med at de selv takler situasjonen.

 

Jeg tror nærheten babyen får ved samsoving er helt topp.

Jeg har aldri opptredd etter boken når det gjelder hverken amming, samsoving, bleieslutt, ammeslutt, smokkestopp..osv. men rett og slett fulgt magefølelsen og behovet til mitt barn.

 

Det de iallefall aldri for nok av er kos og nærhet !

 

[Mari+Lukas06+Vilde08*fødeklar]

Gjør det samme som oktobermamma her. Mener det samme også :-)

[sprellemor]

Med å takle situasjonen mener jeg at de vet at selv om mamma ikke er her når jeg skal sove, så klarer jeg fint å sovne likevel. Trygghet i seg selv, og ikke å være avhengig av andre.

Det er forøvrig helt greit for meg at folk velger å samsove, men det hadde aldri vært aktuelt her. Kjenner noen som har en datter på tre som fortsatt kommer opp i foreldrenes seng hver eneste natt. Da hadde ikke jeg fått sove særlig godt (det vet jeg at hun ikke gjør heller) og det hadde gjort meg til en mer stresset og utålmodig mor, tror jeg. Men jeg aksepterer fullt og helt at det er det som passer best for dere. Så er det opp til andre å akseptere at det vi har gjort var det som var riktig for oss. Det kan virke som om magefølelsen alle snakker om må være i retning av samsoving og å være en trygg havn, men dersom man har en magefølelse som sier noe annet så er det feil. Særlig i den lange tråden om skrikekuren.

[Anonym bruker]

He he, jeg kjenner noen som har en datter på 6 år som fortsatt sover mellom foreldrene og i tillegg får pupp hver kveld....de har det veldig fint i parforholdet og sliter ikke med verken samsovingen eller puppen. Poenget er at vi har forskjellige forutsetninger for å ha det bra, både som par og som barn. Om det er så sunt for jenta å holde på i 6 år er en annen sak....

[sprellemor]

Jeg har litt lyst på litt flere svar her, jeg. Ber vel kanskje om bråk, men, men. Det har jeg gjort før.

[Anonym bruker]

Alt funker men vi lot henne skrike flere timer en natt. hun var like bli neste dag og natten etterpå sov hun mye bedre. barn sover best på eget rom mener mange eksperter. babyen vår var 8 mnd og våknet annen hver time derfor gjorde vi dette. det var en brutal natt for oss alle men til alles beste.

 

det må også sies at jeg tar henne aldri opp når hun skriker om natten med mindre hun skriker over 10 min som er veldig lenge. barn skriker ofte i søvne. babyen vår er kjempetrygg, på seg selv, oss og alle hun møter. en veldig uredd baby vil jeg si og ikke avhengig av å se oss hele tiden. verdens beste baby ;-)

[sprellemor]

Takk. Det er slik jeg også tenker. Vår datter er verdens blideste, hun smiler hele tiden, og leker kjempefint alene. Hun er trygg på seg selv, og tåler en støyt. Hun er rett og slett ganske tøff. Det siste jeg vil ha er et barn som sutrer for ingenting fordi det er vant til at mamma eller pappa kommer løpende. Tror ikke det er særlig bra for barnet heller, på lengre sikt.

[vi blir 4 :o)]

lillegutt ligger også på eget rom i egen seg.. første nettene gråt han litt, men stoppet etter max 5 minutter.. vi går alltid inn og trøster han hvis han gråter, men store sett går leggingen uten problemer, og han ligger for det meste å pludrer i 10 min før han sovner av seg selv..

Synes det er endel mødre der ute som duller for mye med barna sine.. de må tåle å gråte litt før de blir tatt opp.. Har inntrykk av at mange her inne sammenlikner det å la babyn gråte litt, men at man er grusom mot den lille eller en dårlig mor..lillegutt får utrolig mye kos og kjærlighet på dagen, men om natten har han forstått at da skal man sove.. Lillegutt virker også trygg og fornøyd, og hele familien tjener på at han sover godt om natten.. Jeg synes nesten det er værre å la han ligge i vår seng hele natten, man blir jo advart mot samsoving hele natten.. det er noe annet med en time på morgenen..

[Anonym bruker]

Viktig å vite her at i de første levemånedene kan ikke barnet se skillet mellom seg selv og omgivelsene (far og mor).

[Anonym bruker]

JEg mener også at barnet må lære å bli trygg på seg selv. Men dette skjer jo bare om det er trygg på omgivelsene. Du kan ikke gjøre et barn trygg på seg selv dersom omgivelsene er utrygge.

 

 

 

Jeg mener derfor at det finne mer gradvise måter å gjøre barnet tryggt på seg selv enn å ta i bruk skrikekur.

 

Vi har lært mini å sovne het på egennhånd. Tok ikke lange tiden men gjorde det gardvis over noen måneder.

 

Var hos han til han sovnet i starten og så fhernet vi oss gradvis fra situasjonen når han var trygg og vi følte at han var klar for neste "steg".

 

 

Gutten blir glad når han skal legge seg og sovner på 5 min, sover i 12 timer og 0 tull - bank i bordet!!!