Hvis det er noe galt med barnet...

[Anonym bruker]

merker man dette under graviditeten? Eller med en gang barnet er født?

[Gjest mammaen til Odin pluss 1imagen]

Hva tenker du på? De oppdager det meste på ultralyd, er det noe du er nervøs for så snakk med legen din eller jordmor=) derfor de er der=)

[♡Anniken&Andreas gullet♡]

Det kommer helt ann på...

Noe finner man ut på ul, og andre ting rett etter fødsel.

Men noe kan være vanskligere å finne ut, og kan ta tid å finne ut..

Noen syndromer er noe man ikke finner ut før barnet er ett år gammelt, eller mere...

Mange syndromer som er skjeldne, og dvs vanskligere å gi diagnoer..

 

Jobber selv med funksjonshemmede, hvor det er mange forskjellige stillte diagnoser. Og noen av disse barna har uvanlige/skjeldne syndromer, eller syndromer som ikke vises på barnet før det blir eldre...

 

Tenker du på noe spesiellt?

 

[Gjest mammaen til Odin pluss 1imagen]

Anniken,mente selvfølgelig det samme som deg=)

[Anonym bruker]

Nei tenker ikke på noe spesielt..er bare såååå redd for at noe skal være galt. Kjenner masse liv hver dag og sånn, men har hatt et vanskelig svangerskap og vært mye urolig.Kan en be om ultralyd pga av noe sånt? Ganske ofte at jeg ikke får sove pga det her, og det begynner å bli litt slitsomt. Vil jo gjerne ha igjen litt overskudd til barnet kommer også..

[Gjest mammaen til Odin pluss 1imagen]

Tror du kan be om det ja, bare å forklare det for legen ev jordmor det, om du ikke får det så kan du gå til en privat klinikk=)

[oesmamma]

Hvor langt på vei er du egentlig?

Siden du er her på 3. trimester regner jeg med at du er kommet lengre enn uke 28....

 

Det meste av synlige "Feil" finner de jo på vanlig ul. Kromsomfeil må jo sjekkes mye tidligere.

De "feilene", som du kaller det, som er synlige ser en jo rett etter fødselen. Men funksjonshemninger som f.eks autisme og adhd tar det veldig lang tid før en merker!

 

Bare husk at i dine øyne vil uansett barnet ditt være helt perfekt!

Og hvilket samfunn hadde vi hatt i dag om alle var like?

 

Tror du skal prøve å slappe av og nyte tiden framover. Mye spark skal jo være et godt tegn det da!

[HMS *endelig mamma*]

Vet hvordan du har det!! Jeg har vært så heldig å ha mange ultralyder hvor alt er bra, og jeg kjenner masse liv, men som mange sier her er det jo ting man ikke kan se på UL og som dukker opp senere, og det er akkurat de tingene som bekymrer meg til de grader at jeg ligger søvnløs om natta.

 

Samtidig vet jeg jo at uansett er babyen i magen et mirakel og kommer til å være det mest fantastiske som noen gang har skjedd oss.

 

Fikk en kommentar i går, en helt vanlig kommentar som man slenger ut av seg uten egentlig å tenke så mye over hva den innebærer: "Det er det samme hva slags kjønn det er, bare ungen er velskapt!" Egentlig helt "uskyldig", men jeg ble rasende! Hva hvis barnet ikke er såkalt "velskapt", da? Er den ikke verdt å "samle på", da? Har den ikke samme rett til kjærlighet, mat og andre ting som såkalte "normale" barn?

 

Ikke helt greit dette her, når man først begynner å bekymre seg er det vanskelig å la være, uansett om man vet at barnet er barnet ditt og et mirakel uavhengig av "velskapthet".

 

Lykke til min bekymrede medsøster, det vil helst gå bra!

 

Klem

[Anonym bruker]

Må si at jeg er helt enig at selv om det er noe feil med barnet, har det like mye rett til å leve og sånn. Men samtidig tenker jeg på at det vil oppleve masse vondt gjennom årene, og tror en som mor bør ha masse nettverk rundt seg for at det skal fungere.

Nå har det seg sånn at jeg har blitt alene under svangerskapet og ikke har familie hvor jeg bor. Selv om jeg har venner her, så blir det jo ikke helt det samme. Så har blitt enda mer stressa pga det.

Tusen takk for masse beroligende svar Jeg har igjen en måned ca, så da får jeg i alle fall det jeg kan.