kibimor og englejenta...

[små]

Hei kibimor.

 

Hvordan har du det? Hvordan har julen vært? Du aner ikke hvor mye jeg har tenkt på deg og dere før julen, i julen og nå...det har brent mange lys for lille Johanna hjemme hos oss i julen.

 

Tankene mine vil nok alltid være hos dere..

 

 

 

Siri.

[kibimor - Johanna og søstrene]

Hei Siri..

 

Tusen takk for omtanken! Det er virkelig rørende.. Og at du har tent lys for Johanna..vel det får meg rett og slett til å gråte av takknemlighet. Det ligger så mye styrke i et lys som brenner..

 

Det er og har vært en beintøff tid. Det har vært et..unnskyld uttrykket..et jævlig år. På de aller, aller fleste områder. Jeg orker ikke en gang å tenke på hvordan det hadde vært om jeg hadde gått gjennom dette uten min kjære. Han er min styrke, den aller beste vennen jeg har. Og sammen så er vi så utrolig mye sterkere!

 

Når savnet vokser ut av hodet på meg, og sorgen herjer og danser som værst, så tror man at det bikker over..at man er på vei til å bli gal rett og slett.. Så går ting litt bedre igjen, men likevel er det Johanna som er i hodet mitt natt som dag. Enda så våkner jeg hver dag av en verkende følelsen i brystet når jeg skjønner at Johanna er borte. I drømmeland så er hun ofte her.. To ganger har det vært så tydelig at jeg har trodd det var sant når jeg våknet, jeg håper hver gang jeg sovner at jeg skal få drømme slik....bare en eneste gang til...

 

Nå høres jeg sikker veldig depressiv ut her.. Men det er så vanskelig å få forklart verden rundt meg at nei, det blir ikke bedre, vi blir bare flinkere til å leve med sorgen og savnet. Vi har ett års "trening" nå..

 

I julen så valgte vi å være her i Oslo. Alene. Vi var her for å kunne gå på graven til Johanna når vi ønsket (flere ganger for dag var vi der), og få gråte når vi trengte det utenat vi trengte å bekymre oss for at vi kanskje ødela stemningen for andre.. Det var godt å være nær graven til Johanna, selv om det føltes så meningsløst å pynte graven i stedet for ett-årskaken hennes. Men det var vakkert der, så nydelig..og så trist.

 

Jeg tenker på deg også av og til Siri! Hvordan går det med jentene dine?

 

Klem

[små]

Åå, jeg vet aldri hva jeg skal svare på sånne innlegg egentlig, så redd for å si noe galt..

Jeg klarer ikke å forestille meg hvor vondt og tøfft dere har hatt det (og har det), bare tanken på å miste en av jentene mine får hjerte mitt til å briste..og det er bare pga tanken.

 

Men jeg forstår at dere valgte å være i oslo, alene, sammen med johanna. det satte nok hun også pris på, selv om hun hadde blitt med dere hvis dere hadde reist bort.

Jeg kan tenke meg det var vakkert på graven hennes:) Hvordan var den pyntet?

 

 

Blir rørt av deg kibimor..tårene triller hver gang jeg leser hva du skrver, jeg gråter med deg, som jeg har gjort det siste året.

 

 

 

 

Jo, jentene mine har det bare bra. De begynne jo å bli store nå. Eldste (Emma) er litt syk nå, men håper hun er frisk til i morgen da. Hun har litt mareritt i natt, tydeligvis om et ekkelt klistremerke..det er bra hun ikke har større bekymringer enn det...

 

 

 

Jeg kunne ønske jeg kunne klemme deg, klemme deg og fortelle at alt kommer til å bli bra endag...men hva vet vel jeg? Jeg syns du er så flink, så fantastisk vidunderlig, og så sterk!

 

 

Klem

[kibimor - Johanna og søstrene]

*rørt* Får vel mye ufortjent skryt her nå nemi.. Men jeg setter selvsagt pris på ordenen dine.

 

Jeg har levd så hudløst og ærlig siste året, og når folk spør hvordan det går, så svarer jeg nok litt FOR ærlig.. Føler nesten jeg fornekter Johanna om jeg ikke gjør det!

 

Så godt at jentene dine har det bra! Fælt med mareritt, men du skal se at det snart går over..

 

Men du, ikke vær redd for å si noe.. Man sier sjelden noe galt, i alle fall ikke når man innser at man kan si noe galt...hehe..om du forstår hva jeg mener? Det værste er de som ikke sier noe..synes jeg.

 

Graven var så fint pyntet med en rosekrans og en julekrans jeg laget selv, og en krans fra familien til min kjære. Og mange lys..MANGE. Hehe..ble nok litt mye av det gode. Såg at flere gikk bort til graven for å kikke når vi kome gående. Det blir jo til at folk lurer..

 

Det ligger ute noen bilder fra julen i albumet mitt:

 

http://www.barnimagen.com/content/view/thumbnail_user/410812

 

Og du: En klem sier jeg ja, takk til! Om alt kommer til å bli bra en dag? Hm..jeg er overbevist om at vi kommer til å føle sann lykke igjen i alle fall..selv med sorgen over Johanna i hjertet vårt. Det har jeg uansett lovet Johanna, så dit MÅ vi bare komme! Jeg tror det er mulig å være lykkelig med en sorg i hjertet, en sorg og en kjærlighet som tar stor plass. Hjertet blir ikke mindre, man får ikke dårligere plass, jeg tror hjertet utvider seg når flere mennesker du er glad i får ta plass der inne. Jeg vet hva jeg har her i livet, selv om jenta vår mangler. Og jeg er så uendelig takknemlig for det jeg har..selv om jeg alltid vil savne henne. Hun mangler, alltid..

 

Klem

[den satt! er beyond Fødeklar]

kjære kibimor og Johanna,for et vakkert par dere er! Sterkere morsfølelse skal man lete lenge etter.Det du skriver og dermed beviser for oss er en morsfølelse og kjærlighet så dyp, at jeg som mor til en gutt på 3 mnd ikke har følt den ennå.Du har kjent noe i livet, takket være Johanna, som mange aldri,aldri får kjenne. Var så det Johannas oppgave? Alle kommer til vi til livet med forskjellige oppgaver,eller i et mindre religiøst aspekt kan man si at vi alle får utrettet forskjellige ting mens vi lever.Johanna levde noen alt for få tilmålte timer,men har virkelig satt hjerter i brann, og gjort deg til et erfarent og helt menneske.Du føler deg sannsynligvis langt fra hel,for sorgen verker og tærer deg lenge ennå, men sannsynligvis har lille Johanna gitt deg en ballast og tyngde i livet du alltid kommer til å takke henne for.Og så har hun gitt deg evig kjærlighet.

Jeg var her inne for noe annet,men kom til å lese om deg.Flere som meg burde gå hit for å føle dette på kroppen,her blir alt satt i perspektiv.

 

Kibimor, kos deg på morsdagen.det skal jeg.Og jeg er ganske så sikker på at jeg kommer til å tenke på deg og Johanna da.

[kibimor - Johanna og søstrene]

*gråter*

 

Jeg vet ikke.. Kanskje var oppgaven til Johanna å lære meg og pappan hennes om kjærlighet større enn verdens selv, og det å være takknemlig, selv om tiden ble så altfor, altfor kort.. Men det er en høy pris å betale. Jeg skulle så gjerne vært denne "lærdommen" foruten, bare hun sov i armene mine i kveld.. Denne lærdommen kunne vi vel ha lært på andre måter?

 

Jeg synes det er vanskelig å snakke om mening..det føles så meningsløst, men jeg forstår hva du mener Joyful!

 

Gruer meg til neste søndag..det blir en tung da. Jeg vet min kjære går med planer om gave han skal kjøpe til meg, men det føles litt rart, når ingen i min omgangskrets ser på meg som en "virkelig" mamma.. Men det går det også, kanskje blir ikke dagen så ille som den var i fjor, jeg satser på det.

 

Takk for de gode tankene dine Joyful! De setter jeg virkelig pris på!

 

Klem

[Gri]

Kjære kibimor og englejenta

 

Kom over litt av historia di her, og må berre gi deg ein klem. Sjølv om eg ikkje kjenner deg, kjenner eg litt på sorga di gjennom det eg har lest, og det får meg til å virkeleg å tenke på kor takknemmelig eg er for at eg har mine to jenter her hos meg.

 

Og angåande morsdagen, klart du er mamma! Du har eit barn som du elsker og føler for som ei kvar anna mamma, berre så uendelig trist at du ikkje får ha barnet saman med deg.

 

Kan eg forresten spørre kva som skjedde med Johanna? Har du skrive historia her på DB kanskje? Viss du ikkje vil svare er det sjølvsagt heilt greit, vart berre så "rørt" av deg og jenta di, så eg vart nysgjerrig.

 

Klem

[kibimor - Johanna og søstrene]

Takk for de gode ordene Gri!

 

Historia om da Johanna kom stille til verden ligger på minnelunden på BIM. Det er den samme historien som la ut to dager etter fødselen hennes, men siden BIM har slettet alt før 1/1-06, så ligger den ikke der lenger.

 

Linken til minnelunden er:

 

http://www.barnimagen.com/barnimagen_site/innhold/min_historie/minnelund/johanna

 

Klem

[Gri]

Her renn tårene for dykk og for Johanna.

Takk for at eg fekk lese.

Tenk, heilt klar for livet utanfor magen, men ho fekk aldri prøve dette livet. Umulig å tenke seg korleis dette er for dykk, sjølv om ein kjenner litt av smerta gjennom det du skriv. Har sjølv ei jente, Hanna, født januar 06, altså ikkje så lenge etter Johanna. Det er jo umulig å tenke seg livet utan henne, for vondt å tenke på.

 

Klem til deg og Kibimannen, foreldre til ei perfekt lita jente, som de hadde fortjent å ha hos dykk.

[mammaen til sunniva&sondre;)]

kjære kibimor og englejenta

 

jeg tok meg den frihet å lese historien din. og har tenkt lenge på hva jeg skal skrive til deg, er så redd for å si noe feil....

tårene mine renner for deg og mannen din og ikke minst for den vesle jenta di. du virker som en utrolig sterk person, jeg kjenner deg ikke, men har sett mange av svarene du gir til bekymrede gravide, og blir like imponert hver gang, du evner å berolige og gi kloke råd, selv om du har opplevd det verste som kan skje. har så stor respekt for deg.

lille johanna må være uendelig stolt av deg der hun sitter på den lille skya si å titter ned på deg. bedre mamma enn deg kunne hun ikke ha fått.

skal tenne lys for dere i morgen, vet at den dagen kanskje blir litt ekstra tøff. men du, det er klart du også eier denne dagen i likhet med andre mødre- du er jo mamma!

 

kondolerer

mvh

 

[leader of The pack]

Kjære Kibimor.

 

Gratulerer med dagen. Ingen kan si at du ikke er en fullverdig mor på lik linje som alle oss andre her inne. Håper du kommer deg gjennom dagen....det blir nok tungt. Husk at det er mange som tenker på deg i dag!!!!!!!!

 

Stor klem fra meg

C

[Gri]

Gratulerer med morsdagen Kibimor!

Håper dagen har gått bra, og ikkje vore for uoverkommelig. Sjølv om du ikkje kunne dele skive med Johannna på sengekanten i dag tidleg er du mamma like god som alle andre her inne. Den beste mamma Johanna kunne hatt!

 

Klem

[Gjest]

Heisann kibimor.Vil bare si at jeg har tenkt mye på dere jeg også,har bare lest første svaret ditt vil ikke tråkke på tråden deres.

Men ville så gjerene si at jeg også har tenkt på dere og jeg tente ett lys for pappa og Johanna ved jul,håper du ikke blir støtt av det siden jeg ikke kjenner dere personlig.,Kommer aldri til å glemme dere fordi om jeg ikke "kjenner" deg personlig.Du har vært en støtte spiller uten like i mitt vanskelige svangerskap.Du fikk tuppa en fot i rompa mi slik at jeg fikk ekstra mange sjekker da jeg var bekymra..

Vil ønske deg og mannen din alt godt for fremtiden.

Vennlig hilsen Hege.

[To gutter + spire]

Kjære kjære deg!

 

Jeg har lest historien din og jeg vet ikke hva jeg skal skrive....

Jeg har helt vondt i hele kroppen og synes så ufattelig synd på dere.

Det er så urettferdig , så ufattelig at noe slikt kan skje.

Du skriver så vakkert og uttrykker deg på en utrolig måte.

Kjære kjære dere - håper at dere en dag kan få en lillesøster eller bror til lille johanna!

Det vil nok bli fint . Å oppleve det som dere gjør er nok det aller værste et menneske kan gå igjennom. Dere er sterke mennesker.

Jeg tenner et lys for lille johanna og sender mange varme tanker og håp til dere!

 

[kibimor - Johanna og søstrene]

Tusen takk for all støtte! Og for tente lys..det varmer hele veien inn i hjertet mitt..

[Gjest Sekretøsa]

Kjære kibimor og englejenta!!

 

Jeg leste historien din på minnelund, og jeg gråter.

Ord blir så fattige,men jeg vil si at jeg beundrer din styrke, og din mulighet for å fortelle andre om din sorg.

Jeg har selv et barn, og et i magen, og historier som dine setter virkelig tankene i sving! Man må lære seg og være takknemmelig for det man har, det er så lett at man glemmer hvor heldige man er!

 

Jeg skal tenne et lys for Johanna og familien. Hun har en fantastisk mor!!

 

 

[Gjest]

Kjære deg!

 

Jeg har lest din fødselshistorie , og tårene rant....

Noen ganger er livet helt jævlig uforstående...og man kan spørre "hvorfor meg?"

 

Hvil i fred lille Johanna.