Til pea-in-the-pod

[snøfilla - mamma til 2]

Heisann!

 

Ser at du er litt skeptisk til Riksen pga. negativ omtale her inne, og det må jeg dessverre ta på meg skylda for. I utgangspunktet tror jeg Riksen både er dyktige og profesjonelle, men som andre skriver i en tråd her så er vi mange som har forsøk der hver uke, så samlebåndsfølelsen er ikke til å ungå. At det tar tid å komme igjennom på telf. er ikke noe problem for meg, og de svarer alltid kjapt på mail (i løpet av dagen).

 

Det som er min frustrasjon med Riksen er at etter å ha vært der i snart 1 1/2 år føler jeg fremdeles ikke at de "ser" meg som menneske. Aldri har jeg kommet til UL ol. og opplevd at legen ser meg i øynene og spør hvordan jeg har det. Stor sett har jeg bare blitt spurt om navn og pers. nr., og så er det å kle av seg og opp i stolen. Kjapt, effektivt og upersonlig. Jeg kunne ønske at en eneste lege der oppe (og jeg tror jeg med hånden på hjerte kan si at jeg har vært borti samtlige) en eller annen gang sa "Dette kommer til å ordne seg, vi skal hjelpe deg, dette går bra." I steden har jeg fra første dag følt at de gjør sine ting, rutinemessig og profesjonelt, men uten omsorg og empati.

 

Etter forrige mislykka forsøk satt jeg og gråt hos en av legene der opp på oppfølgingssamtale (vil ikke navngi noen, det er ikke bra), og vedkommende gav meg ikke et papir til å tøre snørr og tårer meg en gang - det mått jeg hente selv. Nå er man jo veldig sårbar etter neg. forsøk, men jeg synes det var ydmykende og vondt å ikke føle at legen hadde noen omtanke for meg. Heldigvis var mannen min med meg...

 

Nå er nok jeg skeptisk til Riksen fordi jeg ikke blir gravid der. Etter 3 mislykka AIH-forsøk, 1 avbrutt IVF-forsøk og 2 mislykka ICSI-forsøk må jeg kanskje innse at det er meg og ikke Riksen det er noe galt med, men trist & lei er jeg uansett!

 

I dag har faktisk mannen min ringt til Tromsø for å høre om de kan få oss inn der i uke 9 (der er det ingen ventetid), for jeg er redd at psyken min ikke har godt av enda en nedtur på Riksen. MEN mange blir gravide på Riksen, og er det dit dere er henvist synes jeg dere skal gå for det. Det er jo fritt sykehusvalg i Norge, og er du ikke fornøyd underveis er det bare å bytte senere (selv om det blir noe mer ventetid).

 

Lykke til videre:-)

 

 

[snøfilla - mamma til 2]

*dytte*

[pea-in-the-pod]

Hei du!

 

Tusen takk for innlegget ditt Jeg skjønner veldig godt hva du mener, og kan heller ikke forstå hvorfor leger skal ha så store vansker med å vise litt omtanke... Spesielt når man jobber med "slike som oss."

 

Jeg hadde bare behov for å høre noen solskinnshistorier Selv om også legen som henviste meg til Riksen advarte meg mot "samlebånd-følelsen." Jeg er veldig usikker på hvordan jeg kommer til å føle det når jeg endelig kommer i gang (veeeeeeeenter....) men jeg får prøve å innstille meg på det verste og kanskje heller bli positivt overrasket.

 

Håper for alt i verden at det skal ordne seg for alle her inne og ønsker deg lykke til videre! Har du vurdert Danmark?

 

Stor klem fra meg

[Sarah70-har 2 gull]

Oj, dette var gjenkjennelig!! Men jeg har kun erfaring fra Ullevål! Nå er jeg igang med første IVF-forsøk. Det skal sies at denne avdelingen er noe bedre enn gynekologisk avd, simpelthen fordi den er mindre. Men følelsen av Bilverksted er likevel sterk. Du får din (korte) tildelte dose rutinemessige oppmerksomhet. Det er liten eller ingen tid til spørsmål (i så fall må du ha dem klare på forhånd, for tiden er knapp - neste pasient venter), og en eventuell omsorg for meg som mennesket er fraværende. Jeg har mer enn en gang følt meg teit når jeg har blitt lei meg/grått eller vist følelser på annen måte, og ikke bare tatt imot instruksjoner og informasjon med profesjonell distanse. Kanskje vi ikke er hele mennesker med sjel og ånd for sykehusene, men bare kropper som skal repareres? Da skulle vi ha fått full narkose ved inngangsdøren, synes jeg. Men det er kanskje sånn det er å være på sykehus i Norge?