Jeg sliter litt med aktivisering og stimulering jeg...

[Anonym bruker]

Sønnen min er 14 måneder gammel og veldig aktiv. Enhver leke eller gjenstand mister han interessen for etter maks 30 sekunder. Han begynte å gå da han var 11 måneder og har etter det ikke sittet rolig utenom måltider og når han sover. Han bare løper rundt fra sted til sted non-stop.

 

Dette er jo forsåvidt greit det, men fryktelig slitsomt for mammaen som løper etter ) Andre leser bøker for barna sine, synger og leker med dem, men jeg løper bare etter en vilter og glad krabat. Finnes det noe jeg kan gjøre for å roe ned tempoet litt? Eller er bare noen barn sånn? Han har også et veldig temperament og blir rasende hvis jeg forsøker å sette han på fanget for å titte i pekebøker og lignende.

 

Kan dette bremse språkutviklingen hans og sånt? Er litt hønemor jeg ) Bekymrer meg for alt mulig. Håper noen med erfaring kan gi en tilbakemelding!

[*mamma til prinsesse vil ikke*]

Jenta vår på 14 mnd har i lengere tid hatt veldig interesse for duploklosser. Det var storebror som viste henne dem og da ble hun veldig interessert. Særlig artig er det å ta dem fra hverandre når vi har satt dem sammen.

 

Jenta vår liker heller ikke pekebøker enda. Tror kanskje det er litt tidlig enda. Den eneste boken hun vil titte litt i, er en bok om dyrene på gården, en bok med luker hvor hun kan titt bak lukene osv. Men selv den blir hun fort lei av.

 

Går barnet ditt i barnehage? Hvis ja, så får han jo stimuli fra andre barn, ped.leder osv. De er jo flinke med å synge og å lese osv.

 

Men kjenner på kroppen hvordan det er å være hønemor! Er det selv...

[enern]

Jeg har også en veldig aktiv sønn. Han er nå 15 mnd, og en glagutt. Sitte på fanget har han liten tid til. Da er han som en mark som regel. Han kan ikke gå enda, men krabber i reserfart eller løper etter gå-vogna. Men det rare er at når han er i lekegrinda leker han rolig. Han kan sitte lenge å pusle med ting og aktivere seg selv. Det er liksom bare han sin plass, og ingen masete foreldre som sier "nei" til ting han gjør. Men han sier tydelig i fra når han vil ut. Han har hatt denne grinda fra før han kunne krabbe.

 

Har han ingen lekegrind han trives i, kan det hende han hadde likt å ha en krok i stua med tepper og puter, som var hans liksom.