1.gangs

[Anonym bruker]

Jeg og sambo satt og snakket her om dagen. Vi tror ikke vi helt vet hva som venter oss. Det er nesten som om vi ikke skjønner at vi skal bli foreldre. Det virker så fjernt... Er i uke 22 nå, så skulle vel begynne å gå opp for oss at vi skal ha baby. Men siden vi ikke har opplevd det før, er det jo slik at vi ikke aner hva det egentlig innebærer å være foreldre. Vi ser jo på andre som har barn, men det er jo noe annet når man selv skal bli det på heltid.

 

Hvilke tanker har dere andre om det å bli foreldre for 1. gang?

[ninb]

Du klarer ALDRI å forestille deg hvordan det vil bli å bli forelder før du faktisk er det (og litt til)! Jeg har en sønn på 13 måneder (venter forøvrig min andre sønn 31 mai) og jeg var i min egen boble også de første ukene etter fødselen - jeg visste ikke forskjell på opp og ned på noen ting. En veldig, veldig morsom tid å se tilbake på! Jeg var på kafe´ i går kveld, hvor vi var 6 gravide - noen førstegangs og noen andregangs. Og vi med nummer 2 i magen underholdt de førstgangsfødende når vi fortalte om alle våre historier som nybakte mammaer (og pappaene til barna våre) - fy søren så mye rart vi gjorde i forhold til dette nye vesenet som så PLUTSELIG kom inn i livet vårt! For det kommer faktisk plutselig selv om vi går gravide i 9 mnd og det er faktisk et lite ukjent vesen i begynnelsen - imidlertid et fantastisk flott lite vesen:-) Mitt råd er å ta en dag av gangen, kos dere med den voksende magen og at dere faktisk har fått det til (mange sliter med å få barn), ikke tenk for mye på hvordan det vil bli (unødvendig bruk av energi for du finner ALDRI ut av det allikevel), dere finner ut av ting når barnet kommer - og ikke glem at det er dere som er foreldrene og da er verdensmestere på deres barn. La alle råd og formaninger fly lett igjennom hodet - hvis ikke kan du fort bli hysterisk:-) Lykke til:-)

[Anonym bruker]

Vi venter vårt andre barn, men sitter med samme følelsene som dere.

Hadde det også slikt ved førstemann. Man kan umulig forestille seg hvordan det er å bli foreldre - enten det er å få et barn eller to (og flere).

Alle situasjonene er unike.

 

Jeg er i uke 28 og skal nå begynne å hamstre inne babyutstyr. Tror mammatanken vil stå litt klarere for meg da. Ellers er det jo bare å hoppe i det - og lære med tiden. Klart man vil gjøre mange feil på veien, men det hører også til. Denne gang skal jeg ikke være så "perfekt" og heller kose meg med barnet. Går ikke ammingen så nei vel. Ved førstemann sa jormor til meg at det er er bare to ting å huske på: Gi mat ved gråt og pass på at barnet ikke ligger alene på stellebordet. Jammen hadde hun rett:)

 

[vær_85]

Jeg er også førstegangs og jeg og min forlovede har snakket om dette flere ganger.. Det er veldig skummelt og plutselig skulle ha ansvar for et lite menneske 24t i døgnet! Men jeg har snakket med andre og alle sier at det er sånn første gang og gjerne andre og tredje gang også.. Man kan ikke forestille seg hvordan det faktisk blir. Men jeg tror at med sunn fornuft og litt tålmodighet skal man klare det meste Og god kommuniksajon foreldrene i mellom tror jeg også er ganske viktig. En får bare ta seg god tid sammen med barnet sitt og gjøre det beste ut av det! Tror jeg da Så går det så bra skal du se Lykke til!

[Anonym bruker]

Til ninb:

 

Vi har faktisk slitt en stund selv før vi fikk det til. Vi er selvfølgelig kjempeglade og gleder oss enormt. Vi prøver heller ikke å finne ut av hvordan det kommer til å bli. Vi føler oss vel bare litt usikre, og synes det er litt ufattelig at vi skal få et barn sammen. Underlig på en måte…

 

Så tror jeg ikke det kommer til å gå opp for oss før vi sitter med den lille i armene våre… Men jeg sier ikke at vi er bekymret. Vi er klare for å få barn begge to og nå går vårt høyeste ønske i oppfyllelse. Vi har bare ikke klart å fatte det ennå…

 

 

HI