er så irritert på sambo

[marguritten]

min samboer er ganske rastløs av seg.

å det var et helvete for han å være hjemme sammen med meg da jeg gikk overtid.

han var ikke hjemme hele tiden,men han dro i allefall ikke så langt vekk.

 

men jeg hadde forventet at han i hvertfall vill være hjemme 2 uker sammen med vår nye utvidet familie...

nei da.. da hun var 3 dager gammel så begynte han sånn smått å arbeide igjen.

besøker kamerater som undskyldning for at det er "arbeid".

å jeg sitter her hjemme med 2 unger som skriker i kor , et bekken som gjør vondt og et hissig hånd eksem.

 

han er egentlig arbeisløs,men har fått lov til å jobbe litt selvstendig.

 

det samme skjedde sist gang jeg fikk barn.

da hadde han et fast jobb,men han klarte heller ikke å være hjemme 2 uker.

syns han er så egoistisk på noen punkter.

 

et annet eksempel, da jeg hadde født,så begynte han nesten med en gang å mase om hvor trøtt HAN var,å at HAN trengte å sove.

så han dro hjem å sov i 5-6 timer,mens jeg var på sykehuset.

det gjorde han etter den første fødsel også.

 

er så sint, irritert og kjempe trøtt.

er temmelig hormonell.

orker ikke å snakke til han mer.

har fortalt han hvorfor jeg er sur,men han bort forklarer det,å sier at jeg ikke har noen grunn.

 

 

han er en idiot.

 

da har jeg fått blåst ut

[mensana]

Uff.. kjenner jeg er litt "skuffet" over nordkvinnemannen....skjønner kjempegodt at du er sint på ham, og måten du skriver innlegget ditt på viser tydelig at du trenger ham hjemme for avlastning og støtte. Alt blir dobbelt så tungt når man er alene om det..

 

Du har jo forsøkt å prate med ham, og da synes jeg det er utrolig at han ikke hører på deg og tar det du sier til etterretning. Klart at han også blir sliten og trøtt, men det gir ikke ham rett til å rømme huset! Tenk om du skulle gjort det samme, bare valset ut og latt ham være alene med hus og barn!

 

Har du noen andre rundt deg som kan hjelpe med f.eks å ta eldstemann? En nabo eller venninne eller noe? Huset får du bare la flyte (selv om jeg vet at det er en nesten håpløs ting å si, personlig takler jeg ikke at huset flyter. Øver meg på å bli bedre til å takle rot....), konsentrer deg om barna og din egen helse.

 

Stor trøsteklem!

[Gjest]

Kjære, Nordkvinne!

 

Nå har jeg lest så og si alle innleggene dine inne på desemberklubbene og har et veldig godt inntrykk av deg. Du virker som en utrolig oppegående og sympatisk dame med masse pågangsmot og masse forståelse og empati for andre!

 

Derfor er det særlig trist å lese ditt innlegg i dag. Og jeg kan lett kjenne på kroppen den slitenheten og skuffelsen du føler. Jeg hadde en slik mann en gang.

 

Du fortjener så mye bedre. Jeg håper mannen din kjapt (som bare faen) forstår hvilken flott kvinne han har og skyndter seg hjem og tar hånd om deg!

 

Masse varme tanker og klemmer fra meg!

[Hanne og jentungen]

Åh. Nå ble jeg også irritert på samboeren din. Hvorfor kan ikke gutter være flinkere til å bite ting i seg. Det skal sies at sambo og jeg også har hatt våre klinsjer etter vi kom hjem fra sykehuset, men han lytter i det minste når jeg sier fra til han.

 

(Jeg er blant annet desperat etter vann når jeg ammer så sambo må ofte hente vann til meg. Da han begynte å svare surt og vente 5-20 min før han gikk sa jeg fra at det syntes jeg var frekt og at han kan bite i seg de sure kommentarene og bare hente det jævla vannet uten å si et pip. Nå henter han vann idet jeg ber om det)

[t-79 og Jakob+ spire:)]

å- dårlig gjort av samboern din altså...... Håper virkelig han tenker seg om og kommer på bedre tanker!! Men de mennene forstår jo ikke- vi har hatt våre klinsjer her også, som når han klager over hvoe trøtt han er f. eks- HALLO, da har du peil når du klager til en nybakt mamma som ammer og ammerr og ammer og sliter med å få poden i søvn igjen på natta ......

Og Hanne- den med vannet er kjent her og ja

 

Lykke til Nordkvinne- vi krysser fingrene for at han tar seg sammen vi :-)

[Snupidupi]

Min har det å med å førsvinn innimellom... men e stortsett ikke længer enn i garasjn... går han tel svigersan tar han me sæ ho Anne Katrine sånn at æ får litt ro... Han har vært vældi flenk å ta sæ a ho etter at ho Julie kom... men nu når han har bynnt på jobb igjen, så e han bidd slappare... men det går sæ vel tel når han bi vant tel å stå opp om morran igjen ;D Dessutn så bi han vel trøtt han å ha ho Julie som hyla når vi skal legg oss...

 

Skjønna godt at du e trøtt, sint og sur... æ e det litt innimellom æ å... men æ grua mæ nu verkeli tel den femtene førr da ska sambo ut å reis med jobben... så da e æ aleina hjemme med begge frøknan og det bi nok slitsomt om ikke Julie sin mage bynn å bi bedre... men man over lev vel det å...

 

Stor trøste klem og håpa han snart tar tel vett...

[marguritten]

mange mange takk for de varme ord.

 

det var virkelig trøstende å lese deres svar.

jeg orker ikke å ringe å klage til min mor,for så begynner hun bare med at jeg skal flytte hjem,å det er jeg ærlig talt for gammel til

(selv om det er fristende)

 

jeg skal virkelig la være med å bruke resten av min energi til å rydde.

skal bare slappe av.

 

 

men jeg er nok bare litt sur over at min samboer har muligheten for å "rømme" huset,mens jeg er låst fast.

 

 

men takk jenter.

dere er virkelig søte og herlige.

[mensana]

Akkurat det kjenner jeg ganske mye på også, nordkvinne; at sambo kan rømme huset.. For det første er han jo på jobb.. i tillegg trener han hver, eneste dag... Det er jeg jo vant til, jeg gjør jo det samme sånn til vanlig.. Men nå får jeg ikke de pustehullene som treningen gav.. jeg er tusen ganger mer låst til hjemmet. Det er 5 uker siden ks og jeg har komplikasjoner med såret, så det er sikkert to mnd til jeg kan jogge igjen...

 

Ikke tøm deg for energi ved å rydde, nei... bruk den energien på deg selv!!!

 

Stooor klem!!

[marguritten]

nei det er ikke lett å føle seg fanget.

å spesielt ikke hvis man er "fanget" i kroppen (pga KS,sykdom)

 

vi får smøre oss med tålmodighet.

 

god bedring til deg også mensana

 

kjempe klem tilbake