dette med skrikemetoden.. unger må lære å finne roen selve..

[Luni og go'gutten =)]

Må signere på @del@ her )

Jeg hadde også en kolikk gutt de første mnd, han hadde null rutine, men med samme metode som henne fikk vi han det snart.

[Gjest]

Hvorfor skal man sitte "en eller annen plass i huset"? Har alltid hatt våre hos oss på stua vi når de har vært små og så har de sovnet når de har blitt trøtte og sovet der til vi har tatt dem med oss til sengs når vi har lagt oss. Har vært lykkelig gift i 16 år så langt vi, så kan ikke si at dette har vært negativt for oss i hvertfall, snarere tvert i mot, siden vi aldri har behøvd slite med soveproblemer og skriking, men har bare kost oss med ungene hele veien.

[Anonym bruker]

Tror det er mye vett i det du skriver asterixa. Jeg selv mener at det er helt naturlig for så små babyer å søke trygghet og varme hos mamma og pappa, hvorfor skal man på død og liv styre dem til noe annet så tidlig?

[Gjest]

Det jeg har oppdaget her inne er at definisjonen på skrikekur er veldig forskjellig fra person til person. I en diskusjon som denne bør faktisk kriteriene for skrikekur defineres før det diskuteres...

[Anonym bruker]

Du har så rett tillab, og ikke minst alderen til baby. Man kan jo være i mot skrikekur før babyen er 6 mnd, og synes at det er ok etter 6 mnd.

[Aga:-)]

Så sant som det er sagt, Tilla:-)

 

Enhver må jo gjøre det de mener er riktig, men i mine øyne går tiden hvor de er bittesmå så utrolig fort de stundene de kan ligge i fanget eller sovne ved puppen bare må nytes i fulle drag. Rutiner, mønstre og andre kjedelige ting kommer fort nok som det er.

[Gjest]

You go anonym!

 

Før gutten vår kom til verden virket det som om skrikekur var det eneste alternativet. At man rett og slett måtte gjennom dette, og at babyer skriker uten mål og mening.. Jeg og sambo var innstilt å gjennomføre skrikekur rundt 6 mnd...

 

Men for oss føltes det ikke riktig å la den lille spretten ligge å gråte. Vi har hatt "babysentrert" omsorg. Vi har aldri latt han ligge å skrike - bortsett fra et par ganger på fly og i bil (kunne ikke ta han opp pga sikkerhet).

 

Så selv om vi ble anbefalt en skrikekur, har vi ikke gjennomført det. Rett og slett fordi magefølelsen vår sa oss noe annet... Fordi "alle" sverger til dette har jeg til tider vært veldig usikker, og lurt på om jeg har gjort det vanskelig for Guffen eller noe.. Så derfor har jeg lest bøker om pedagogikk og psykologi for å finne noe som støttet vårt valg. Noe jeg absolutt har gjort! Som anonym over her også skriver - frarådes skrikekurer blant annet pga utvikling.

 

Nå får han pupp når han skal legge seg. Legger han deretter i våken tilstand, koser og stryker han litt på ryggen, tar over dyna og går ut.

 

Fullt mulig uten skriking:)

[Gjest]

pussig. denna ble posta på helt feil sted jo... hmmm

[♥ Snøblomst ♥]

Må signere deg jeg Aga )

[april 06;) + mai 09*]

Jeg er helt klart imot såkalt skrikekur. Og da i den grad at jeg får gåsehud på ryggen bare jeg hører snakk om det, spesielt dersom det utføres på små spedbarn. Men dette er jo en evinnelig debatt. Foreløpig har en jo ikke klare svar mhp konsekvensene av å ikke trøste barnet ved gråt, på mental utvikling og senere disposisjon for psykiske vansker. Heldigvis er dette et av de forskningsfeltene det avdekkes mest på for tiden, så kanskje har vi mer solide indikasjoner på hva som er sunt og ikke for barna om ikke så lenge. I mellomtiden velger jeg å høre på de fagpersonene som mener å ha hauger med bevis for at skrikekur kan ha en svært negativ påvirkning på små barn (eks som samfattet i "the Science of parenting" som er skrevet på bakgrunn av ca 600 artikler publisert i annerkjente tidsskrifter). Det er antatt at 95 % av psykiske lidelser oppstår i barndommen. Flere tidligere skrikekur-fantanister som Feber og gjengen, går jo nå ut og advarer mot Feberkuren o.l. Så hvorfor ta sjangsen?

 

Ja, det er slitsomt å ha barn. Og det er slitsomt å ha barn som ikke sover på natten. Min har våknet minst hver 3 time hver eneste natt siden fødsel, og vi har ikke hatt avlastning en eneste natt, så det vet jeg alt om. Men det går helt fint, rett og slett fordi vi samsover. Det hadde vært uendelig ganger mer slitsomt dersom jeg skulle gå på akkord med alle innstinktene mine og ikke gjøre som kroppen forteller meg at jeg skal. Og min kropp forteller meg at gutten vår skal ligge i nærheten av oss, og få mat når han er sulten. Det å sove inntil de to guttene (en baby og en voksen) mine er det fineste jeg har opplevd, og jeg ville aldri vært det foruten. Jeg er overbevist om at det en dag vil føles naturlig å slutte med det, samt nattamming. Hvis han ikke slutter av seg selv, og jeg en dag føler at tassen er for stor for nattamming, eller det ikke føles rett lenger, så får vi slutte med det. Men da på en god måte, med trøst og kos.

 

Det med innstinkter tror jeg er en fin ting, kroppene våre har jo "levd" i tusenvis på tusenvis av år. Og har innebygd en masse praktiske tips om hvordan saker og ting skal gjøres. Jeg har lest mange bøker, artikler og linker om dette temaet for å falle tilbake på det jeg hele tiden har ment; at naturen har lagt det enkelt, vi trenger bare lytte til kroppen vår, så forteller den oss hva som er rett og galt mhp barna våre. Dette har vi innstinkter for. Det samme har beibisene, slik at mamman og barnet kan kommunisere og samarbeide, som hånd i hanske. Så når mamman ikke spiller på lag med dette, tror jeg det blir heilt feil. Når mammaen sitter kvalm utfor soveromsdøra mens et lite spedbarn ligger inne og skriker, så tror jeg definitivt ikke det er rett. Naturen har ikke laget ting så innviklet.

 

Sist men ikke minst- hvis barna våre trenger "space" og må få roe seg ned selv som HI her sier, hvordan i huleste får resten av verden det til å oppdra barn da? Vi kan jo spørre en mamma i Calcutta om hun legger beibisen sin i 1 et. og seg selv i 3 et. med babycall på, eller om de sover 10 stk i samme rom og snorker i samme dur. Jeg tror jeg vet svaret. Likeså tror jeg jeg vet svaret på om urtidsmammaen la beibisen sin i ei hule, og seg selv i en annen hule 100 meter borte for å få en helkveld med mannen med vin og sengekos. Særlig.... Og, tross alt har vi nærmest identisk genmateriale som den kvinnen, så det er ikke så usannsynlig at barna våre blir i villelse når mammaen ikke hører den skrike. Denne kommunikasjonen er noe av det eldste og vakreste som finnes. Så la oss høre barna våre!

[april 06;) + mai 09*]

Æsj, jeg er elendig på å kortfatte innleggene mine. Beklager!

[Anonym bruker]

Er veldig enig med den anonyme over her (hun som er sykepleier ++). Men, så mener jeg også at skrikekur er hårreisende, uansett alder på barnet. Barnet utvikler jo ikke trygghet av å IKKE få trygghet!

 

Følelser er dessuten subjektive - og et barn som gråter har det VONDT, selv om det hverken er sultent eller kaldt.

[♥ Snøblomst ♥]

Og...................Amen!!!!

 

 

Og gudskjelov for at du ikke er kortfattet - du har alt for mye fornuftig å si!!!

 

 

))))

[Tibra]

Amen april 06:) alle rundt meg har hele tiden uglesett meg for at jeg ikke vil la mini gråte unødig (snakker ikke om lett sutring, men gråt), men det har helt fra starten av føltes helt feil, blir fysisk dårlig av det. Mini var til å begynne med en nokså krevende baby, så det ble til at han stortsett sov oppå meg eller hengende i puppen de første månedene - syntes det føltes helt rett jeg (selv om det til tider var slitsomt, men synes nå det er fint å tenke tilbake på - jeg og mini i en liten boble utenfor resten av verden . Mini er nå 6 mnd og sover søtt i sin egen seng uten styr om kvelden, han ble etterhvert klar for det helt av seg selv og uten skrikekur. Men har forståelse for at det av og til må til. Har en venninne med bebis som våkner hver time om natten (5 mnd), som har prøvd alt og som i desperasjon prøvde skrikekur (hjalp ikke så mye det heller da, men det er en annen historie..). Både mor og barn slet voldsomt med mangel på søvn. Nei, lytt til hva som føles rett for deg selv og baby istedenfor å følge "oppskrifter" på "babyoppdragelse"

[Gjest]

Veldig veldig enig med april 06;) ...du får det sagt du !

[Anonym bruker]

Du skrev alt jeg ville skrive, "april 06;) *fødte gutt 11.04!*"! :-)

 

Vi også si meg enig i en over her som sier at følelser er subjektive - hvis babyen mistrives i situasjonen (og gir uttrykk for det ved å gråte), er den følelsen like reell som en følelse for en voksen! Jeg ville aldri latt en voksen (f.eks samboeren min) ligge og gråte uten å gi trøst!

 

Og ja - barnet mitt føler seg så trygt på at jeg er der at han sovner "av seg selv". Det han gjort siden han var bare få uker gammel.

Si hva dere vil - men jeg tror det er en sammenheng mellom at jeg har en unge som alle kommenterer at er fornøyd, trygg og i godt humør og at vi har vært bevisste på å være tilstede for barnet 100%.

[Libido-]

De skriker ikke for å plage deg vøttø! Er en årsak når de er så små. Jeg har aldri latt min unge skrike eller sutre seg i søvn. Nå er han 7 mnd og en utrolig trygg og utadvendt gutt. Sovner 19.00 hver kveld, helt av seg selv.

[Gjest]

Legger til at vi også samsover mesteparten av natten,.

På dagen reagerer jeg alltid når babyen min gråter,

tar henne da inntil kroppen min. Hun får aldri gråte mer enn et par minutter alene. Resulatet er at hun er trygg, rolig og gråter nå sjelden...(er 3 mnd.)

 

MEN hun har heller ikke kolikk el...så de som har barn med det har selvsagt en helt helt annen situasjon...

[Anonym bruker]

Er ikke annerledes ved kolikk mener jeg, eller jo kanskje, da behøver jo babyen deg bare enda mere )

 

Hilsen en med kolikkbaby...

[Gjest]

vår gutt sovner også av seg selv, fordi vi har lært han det. vår andre gutt på snart 3 år er ikke det aller minste utrygg eller skadet av at han har lært å finne roen alene. jeg har aldri sagt at små babyer skal hyle seg i søvne, men jeg er ikke personen som er lagd for vare seg samsoving eller byssing/pupping i søvne. så våre gutter har fått lære seg å sovne i egen seng fra starten av, og det har gått meget bra. det har vært en del protester og et par kvelder med en del grining og suttring. men det har gått fort over da vi har trøstet og gått ut av rommet igjen.

 

vi setter alltid disse to små miraklene først, men vi er også oppmerksomme på hverandre som mer enn foreldre.

 

for 30 år siden var det mange foreldre som lot ungene sine grine litt før de sovnet, og blandt dem meg. jeg er hverken psykisk tilbakestående eller har atferdsproblemer.

[april 06;) + mai 09*]

Jeg synes det blir feil å komme med enkelte eksempler som "bevis" for ditt eller datt. Som alt annet vil dette være et spm om statistiske forskjeller, ikke enkeltindivider.

Og vedrørende vår generasjon og de ovenfor; psykiske lidelser er jo nærmest en epidemi i våre samfunn. Leste her om dagen at 900.000 hadde problemer med angst i fjor. Skurrer i mine ører at samfunnet skal være så utav balanse! Tror selvsagt ikke at skrikekurer isolert sett er årsaken til det, eller at en kan trekke konklusjonen skrikekur= psykiske lidelser. MEN; jeg tror at dette er en del av en større problematikk. Jeg hiver meg på de som mener at vi kanskje lever unaturlig i forhold til hvordan kroppene våre er lagt til, da med hensyn på jobbsetting, lange dager i barnehage osv osv osv.

 

til dere som skrev så koselige kommentarer til innlegget mitt; Tusen takk!:-D

[Gjest]

Men life* det du beskriver over her er IKKE det som er definert som skrikekur!

 

Dette er det jeg mener med å definere hva en skrikekur faktisk er. En skrikekur er ikke grining, det er ikke sutring men hyling, over tid UTEN NOEN FORM FOR TRØST! Det er nemlig en helt annen sak!

 

Jeg trodde igrunn det en stund nemlig at det jeg gjorde for å få vesla til å sove var en skrikekur helt til jeg kom over den faktiske definisjonen på det!

(husker ikke hva innlegget heter men det var et innlegg her i går som hadde def på det!)

 

Så for dere motstandere og fans og alle egentlig, før man benytter ordet og betegnelsen skrikekur, vær SIKKER påp hva du prater om!

[Gjest]

Skjønner, formulerte meg litt dumt i forhold til det med kolikk.

Ville ikke skryte av at mitt barn gråter lite pga.kos og omsorg,

hadde barnet mitt hatt kolikk hadde det jo grått uansett pga. smerter...

Håper du da skjønte hva jeg ville frem til =0)

 

[Anonym bruker]

Definisjonen på skrikekur er da ikke å la babyen hyle uten noen form for trøst!!!! Skrikekur kan også kalles trøstekur, man lar være å ta barnet opp selv om det skriker, men er inne og trøster med jevne mellomrom...