"Lykkepillen" (Sliter veldig med depresjon....)

[Anonym bruker]

Det er mye vondt som har skjedd i livet mitt og jeg sliter med å bearbeide alle tankene etc. Jeg har to små barn som jeg er mye alene med. Jeg klarer fint å ta meg av dem. Har god økonomi og barna har det de trenger, men når barna sover om kvelden er jeg så ensom.

 

Jeg har snakket litt med fastlegen min og hun har kommet med forslaget om "lykkepillen". Jeg går også til samtale hos psykiatrisk sykepleier og det fungerer veldig bra. Er det noen som har erfaring med "lykkepillen"?

 

[Anonym bruker]

Jeg gikk på lykkepillen i noen månder. De hjalp meg gjennom det verste. Men jeg følte at jeg ikke var helt meg selv når jeg gikk på de så jeg sluttet ettervert når jeg følte meg klar for det. Jeg følte at jeg ble litt likegyldig og nummen av de. Men det føltes velig bra i begynnelsen, jeg slapp unna de verste tankene og fikk sove og hadde ikke like mye angst. Og ettervert har jeg lært meg og takkle disse tingene litt bedre. Men jeg vil absolutt anbefale dem for en stund iallefall, til man har fått bearbeide det værste og man føler at det går an og leve igjenn. Det føles også veldig godt mentalt når du vet at du gjør noe for og bli bedre.

[englegutt/2prinsesser+spiren]

ikke personlig, men ei jeg jobber sammen sier at hennes liv ble forandret totalt da hun begynte (til det positive) og ei annen veninne av meg har sosial angst og deprisjoner, og hun har kommet seg ut i arbeid igjen etter å ha begynt på pillen. begge to har det kjempe mye bedre med seg selv i dag.

skulle det ikke passe deg, så er det jo bare å slutte igjen.

håper det ordner seg for deg:)

[Gjest]

Hei du!

 

Jeg vet ikke hva du har opplevet men jeg vet at det er mange i din situasjon som opplever at de er ensomme. Mange blir deprimerte.

 

Jeg har ikke selv noen personelige erfaringer med antidepressia men jeg har møtt veldig mange gjennom jobben min som har hatt meget god hjelp av dette.

 

Den medisinen jeg er mest kjent med er de såkalte SSRI (selektive serotonin-reopptakshemmere) De er vanlig brukt og har ikke mange bivirkninger. Kort sagt øker de mengden av serotonin I hjernen (mangel av serotonin kan føre til depresjon).

 

Det er utrolig mye fordommer som florerer ved bruk av antidepressive. Du blir ikke “neddopet” eller mister dømmekraften, du går ikke rundt og ler hele dagen, ei heller blir følelseslivet ditt fullstendig flatet ut. Du blir ikke avhengig slik som ved bruk av sterke smertestillende etc.

 

Det er mange som bruker antidepressiva, folk man aldri ville trodd gjorde det. Oppegående mennesker I full jobb og med et aktivt liv.

 

Viss legen din mener at du kan dra nytte av disse medisinene for en periode synes jeg du skal gi det et forsøk for din egen og barna dines skyld

 

Lykke til!

 

[Anonym bruker]

Hei,

jeg gikk på lykkepillen fra november - april, tok en pille hver dag i to måneder, så trappet jeg sakte men sikkert ned frem til april. Pillene fikk meg over kneika, de gjør at det ikke blir de store humørsvingningene, du havner ikke nede i dypet, dog når du heller ikke de fantastisk lykkelige høydene... Likevel, jeg er glad jeg tok medisinen! Den sammen med samtaler med psykolog fikk meg raskt ut av depresjonen og jeg føler nå at det var en nyttig livserfaring.

 

Jeg husker jeg pleide å fleipe litt med meg selv og tenke "det er jeg og Robbie (Williams) som går på lykkepille"...

[Anonym bruker]

eg kjenner to som har gått/går på dei... dei klarer ikkje slutte, dei har prøvd fleire ganger men det funker ikkje.. eg veit ikkje sjøl koss de e, men eg veit koss da e å slite me deprisjon, det var min samboer som hjalp meg gjennom det, eg trur det beste er å få det ut, gråte snakke om det, det trur eg er den beste medisinen.. vere åpen om problema, ikkje sitt inne me den. eg har ei mor som sliter me deprisjon pga sjukdom og ho er ikkje flink til å sei det ho føler, me det er eg derimot og da tok tid, men det gjekk over og da var kun pga av samtaler om det.

[Anonym bruker]

Hei..

 

Jeg må bare svare på dette innlegget, siden jeg selv akkurat har begynt på antidepressiva igjen. Jeg har gått på det før, men sluttet da jeg ble gravid.

 

Noen personer trenger å gå på dette i lengre tid enn andre. Noen trenger dem bare en kort periode, mens andre blir avhengig av dem for i det hele tatt å føle at livet har noe verdi. Og ved avhengig mener jeg ikke av selve pillene. Men avhengig av å kunne klare seg i hverdagen og slippe å ha det vondt hele tiden.

 

Det beste er nok å få ut følelser og gråte og virkelig få det ut hos psykologer og andre som vil hjelpe. Jeg har selv gått til psykolog, og merket at det var godt å lette på hjertet.

 

Men det er ikke alltid det er det aller beste... Veldig mange, har en depresjon som er kjemisk forårsaket. Triste ting har så klart trigget denne depresjonen. Men man klarer ikke bli kvitt det på egenhånd fordi ikke alt er i balanse sånn sett i hjernen. Og det er der pillene hjelper til. Noen får hjelp av samtaler, mens andre trenger både samtaler + medisiner... I min familie er det arvelig. Både min mor, tante og onkel strever i hverdagen.

 

Som legen min sa til meg; Hvorfor gå rundt og ha det vondt, når vi er så heldige å ha en medisin som kan hjelpe...

 

Det er ingen skam i å ta lykkepillen. Dumt navn egentlig, for man svever jo ikke på skyer akkurat. Man blir bare mer normal. Og jeg syntes det føltes rart i starten, for jeg var ikke vant til å ha det godt med meg selv. Uansett...

 

Når noen mister et ben får de oftest en protese.. Og det er mange av oss med psykiske lidelser som mangler en viktig funksjon for å ha det godt, som trenger vår type proteste.. Og i mange tilfeller er det ''lykkepillen''. Men selvfølgelig... Terapi er også veldig viktig! Sier bare at noen ganger trenger hjernen mer hjelp enn det.

 

Det var mine tanker...

 

klem fra jente 23

[Anonym bruker]

Jeg bruker det. Fikk fødseldepresjon. Det har hjulpet meg ubeskrivelig mye!

[Elaiza Valentine Leonstar]

Jeg har også gått på lykkepiller.

Hadde det vert opp til meg hadde jeg fjerne de fra markedet !

[Tøvsjura *1 stor og 1 liten*]

Liker ikke bruke ordet lykkepiller jeg da, det er noe helt annet enn vanlig antidepressiva Jeg har slitt med depresjon i 10 år og for 3 år siden fikk jeg hjelp. Fikk da medisin (efexor har god virkning på mange) og samtale-terapi. Vil anbefale deg å høre med legen din om hva type piller han vil gi deg og forsikre deg om at de ikke er avhengighetsdannende (man kan absolutt bli avhengig av antidepressiva). Få også en henvisning til DPS i fylket ditt (dag-psykiatrisk poliklinikk) så du får snakket om ting. Piller fjerner symptomene på depresjon men ikke årsaken til det Lykke til!