Uff. Dette ble årets desidert værste dag. Trenger dere nå jenter. (samme som 3.tri)

[Labbetøs]

Orker ikke fortelle hele historien igjen nå, mange av dere har nok lest den. Kort gjenfortalt:

For tre uker siden gikk slimproppen. For to uker siden hadde jeg rier en hel natt. Det stoppet opp. To dager senere hadde jeg det på samme måte. Da jobbet det såpass hardt før det stoppet opp at det ble et dypt søkk inn i magen min øverst. For tre dager siden hadde jeg tegningsblødning. Hele veien har legene sagt at jeg kommer til å føde innen to-tre dager. Noe som ikke har skjedd.

Dette er virkelig "babyen som ropte ulv".

Hun sier "mamma nå kommer jeg snart", bare for å endre mening i nest øyeblikk...

 

Men det er ikke det som er problemet her nå.

I dag døde bestefaren min. Jeg var utrolig nærme han og min bestemor siden de har tatt seg av mye av min oppdragelse. Jeg er helt knust. Har pga alt styret med fødsel som vil men ikke vil starte, og det blir nok ikke bedre nå. I dag har jeg termin, og jeg MÅ ha ut ungen innen to dager. Det er 50 mil å reise til begravelsen som jeg MÅ være i. Jeg klarer aldri i livet å takle det dersom jeg ikke er i begravelsen hans. Har vært på helsestasjon og snakket med JM i dag, og hun har fikset time på sykehuset for meg i morgen. Da vil det bli tatt en vurdering på om jeg vil bli igangsatt. De vil jo i utgangspunket ikke gjøre det, men jeg kommer til å KREVE det. Jeg MÅ dra i den begravelsen. Det er utrolig viktig for meg. Hvis de nekter å sette meg i gang så kan dere lese om meg i VG dagen etter:

"Gravid gikk amokk på føden. Stort gisseldrama..."

 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg er så utrolig ute av meg. Dette klarer jeg bare ikke. Jeg blir bare mer og mer nedbrutt hver time, og mindre og mindre istand til å klare fødselen, samt å ta meg av jenta mi etter fødselen. Trenger noen trøstende ord nå. Og gjerne overtalingstips til hvordan få de på sykehuset til å forstå hvor viktig denne begravelsen er for meg.

[*1D*]

Hei Elli83,

Ville bare si kondolerer!

Sender fødestøvet som var igjen etter min fødsel og en klem!

[la102]

Uff, så trist å høre. Du blir sikkert satt i gang, og det går nok bra. Håper alt ordner seg for deg.

[Labbetøs]

Takk jenter. Nå er det bare en time til vi skal og snakke med de på sykehuset. Og jeg kommer IKKE til å godta å bli sendt hjem uten at de har gjordt et eller annet. Kryss fingrene for meg.